– Saudi-Arabia bruker henrettelser som politisk våpen mot sjia-minoriteten

0
Halshogging i Saudi Arabia

Menneskerettighetsgrupper fordømmer henrettelsene i Saudi-Arabias østlige provins. Fire menn ble dømt til døden i en hemmelig «terrorisme»-rettsak.

En rapport i år fant menneskerettighetsorganisasjonen Reprieve at 41 prosent av de som ble henrettet i Saudi-Arabia i 2017 ble drept for ikke-voldelige handlinger, som å delta i politiske protester. Dette skriver australske SBS.

Amnesty International har ifølge SBS anklaget den saudiske regjeringen for å gjennomføre en «systematisk aksjon som har fått nesten alle uavhengige menneskerettighetsaktivister og andre kritikere stanset, rettsforfulgt og dømt til lange fengselsvilkår eller tvunget til å flykte landet».

The Guardian meldte i 2016 at antallet halshugginger var på høyeste nivå siden 1995. Kongedømmet er den staten som ved siden av IS er mest kjent for denne henrettelsesmetoden.

De østlige provinsene i Saudi-Arabia har alltid vært arnested for politiske opposisjonsbevegelser. Ali Al-Ahmed, en tidligere politisk fange i Saudi-Arabia, som nå leder Institute for Gulf Affairs i Washington, sier:

«Movements from communist to pan-Arabist, to Islamist, to liberal movements have been born there, and activists from there dominate the country’s political opposition historically. So this is an area which has given the Saudi monarchy a big headache for many years.»

I mai 2017 la myndighetene byen Awamiyah under beleiring i mange dager etter kraftige sammenstøt mellom sjiaaksjonister og sikkerhetsstyrkene. Flere mennesker skal ha blitt drept.

Saudi-Arabia er under kritikk fra mange hold og på grunn av mange forhold.

Krigen de fører i Jemen har medført store sivile lidelser.

De beskyldes for å støtte jihadister i Syria med våpen.

De støtter ekstreme menigheter i vesten som undergraver samfunnene der.

På tross av dette er det lite å se av vestlige reaksjoner og sanksjoner overfor Saudi-Arabia.

 

 

Forrige artikkelVisa går til krig mot kontanter
Neste artikkelDonald Trump gir CIA ordre om å innstille all støtte til «opprørerne» i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).