CNN ansatte ifølge Salon/Alternet angivelig al-Qaida-propagandist for prisbelønt Syria-dokumentar og ønsker å dekke sine spor. Kanalens stjernekorrespondent, Clarissa Ward, jobbet med al-Qaida «mediemann» Bilal Abdul Kareem.
Artikkelen er skrevet av Max Blumenthal og Ben Norton.
De skriver at Bilal Abdul Kareem er misfornøyd med at han har fått så lite anerkjennelse for sin rolle i dokumentaren «Undercover in Syria». Dokumentaren vant både Peabody-prisen og Overseas Press Club Award, men Kareems rolle i filmingen av den var nedtonet i CNNs omtale.
Det kan være gode grunner til at CNN har villet distansere seg fra Kareem. Salon-artikkelen nevner flere kilder som knytter ham til Jabhat al-Nusra, som er al-Qaidas Syria-«filial». Kareem avviser anklagene, og sier han vurderer å saksøke kanalen Al Arabya, som den 7. juni skrev at han tilsluttet seg al-Nusra i 2012.
Alternet har vært i kontakt med en mann som går under pseudonymet Abdullah Abu, og er medlem i opprørsgruppen Azzam Kataib Thawar al-Sham, og han sier at Kareems rolle som propagandist for al-Nusra er velkjent.
En ansatt i Kareems medieforetak On the Ground News, ved navn Akif Razaq, ble nylig fratatt sitt britiske statsborgerskap etter mistanke om at han er med i al-Nusra.
Ingenting av det som er kommet fram beviser nødvendigvis at Kareem er al-Nusra-medlem, men det er lett å forestille seg at det indisiene er sterke nok til at CNN vil ha distanse til ham. Blumenthal og Norton skriver:
Last December, AlterNet’s Grayzone Project exposed Bilal Abdul Kareem’s involvement with some of Syria’s most notorious jihadist figures and his open propagation of their sectarian ideology. Most prominent among the clerics granted a friendly audience by Abdul Kareem was Abdullah al-Muhaysini, the Saudi Arabian hate preacher and warlord praised by Abdul Kareem as “probably the most loved cleric in the Syrian territories today.”
CNNs Midtøsten-korrespondent Clarissa Ward hadde vært oppmerksom på Abdul Kareems tilstedeværelse i opprørskontrollerte områdene siden minst 2014, kort tid etter at han tilsynelatende kom ut av det blå gjennom On the Ground News. Ward fremmet Bilal Abdul Kareems arbeid på sin Twitter-konto som obligatorisk lesning og roste ham for «ekstraordinært modig rapportering».
Ward etablerte så et samarbeid med Kareem som gjorde det mulig for å dra inn i opprørskontrollerte områder der det i utgangspunktet ville vært for farlig for vestlige journalister. Hun laget blant annet reportasjer som denne.
I august 2016 var Ward i FNs sikkerhetsråd for å snakke om sine opplevelser under Syria-krigen. Hun var der som gjest hos daværende FN-ambassadør Samantha Power, som har blitt beskrevet av The Atlantics Jeffrey Goldberg som «den mest intervensjonshungrige blant Obamas seniorrådgivere.»
I FN satt Ward ved siden av, og hyllet, Zaher Sahloul og Samer Attar, to opposisjonsaktivister. Hun kritiserte det «internasjonale samfunnet» for å «toe sine hender på sidelinjen mens boliger, sykehus og bakerier og skoler ble bombet». Det var naturlig å tolke disse ordene dithen at vesten burde ha grepet inn mot Assad.
Ward kom også med oppsiktsvekkende uttalelser om islamistopprørerne.
«De eneste som har dukket opp som helter på bakken, sammen med modige leger som Dr. Sahloul og Dr. Attar, og sammen med de hvite hjelmene, er de islamske fraksjonene – selv for de som hater fundamentalister. Selv for de som ser at opprørerne også utfører grusomheter. Det er ikke fordi folket der alle er terrorister, men fordi islamistene er de som har gått inn og fylt tomrommet».
Denne saken viser dilemmaet pressen står overfor når det gjelder å få tilgang til konfliktområder. De som er nøkkelen til trygt leide i slike områder kan også være gode manipulatorer som vet å bruke pressen for hva det er verdt for å skape politisk press på vegne av en side i en konflikt.
Saken er opprinnelig fra Max Blumenthal og Ben Norton i Alternet. At den også publiseres på Salon er dårlig nytt for CNN, som får mye juling i opinionen om dagen, senest etter å ha tilsynelatende truet med å offentliggjøre navnet til en person dersom han ikke sluttet å lage slemme «memer» om dem.
For Blumenthal og Norton er det også nokså spesielt, siden de begge for ikke lenge siden propaganderte for den offisielle vestlige linjen. Slik Blumenthhal gjorde for eksempel i 2012. Eller slik Ben Norton gjorde i 2015. Men for all del, når de nå snur kappen etter vinden og fordømmer Vestens allianse med jihadistene, så er de velkommen. Og det betyr jo også at vinden har snudd.