Den vestligstøttede intervensjonskrigen, som også Norge er en del av, har påført Syria tap i bibelsk skala. Nå seirer Syria og deres allierte på alle fronter, men vil landet klare å reise seg igjen etter de enorme ødeleggelsene som Vesten, oljediktaturene og våre jihadistiske leiesoldater har påført landet?
Noen beregninger sier at gjenoppbygging av landet vil koste 1000 milliarder dollar, altså mer enn det norske oljefondet.
Syrias rike naboer på den arabiske halvøya kommer ikke til å bistå. De har brukt store summer på å få leiesoldater til å rive landet i stykker, og ser helst at Syria forblir i ruiner. Syrias viktigste allierte, Russland, har neppe de ressursene som skal til. Men det har Kina, og Kina er åpenbart villig til å stå for mesteparten av de nødvendige investeringene, så snart krigshandlingene er slutt.
9. juli 2017 gjennomførte China-Arab Exchange Association en Syria-dag i Beijing med representanter for mer enn 1000 kinesiske selskaper som er spesialister på gjenoppbygging, infrastruktur og investering. Syrias ambassadør til Kina, Imad Mustafa, bekreftet at Kina vil bli prioritert som partner i gjenoppbygging av landet.
Fra Kinas side er ikke dette et spørsmål om nødhjelp. Kina ser det som en strategisk investeringsmulighet. I sin tid var Damaskus et viktig knutepunkt på Silkeveien mellom Kina og Europa, og i Beijing ser man åpenbart for seg at byen kan bli like viktig i den nye «ett belte – en vei» (OBOR)-strategien. Syriske havner kan bli viktige utskipingshavner for kinesiske varer, og Kina har de økonomiske og industrielle musklene som skal til for å ikke bare bygge opp igjen Syria, men å løfte landet inn i det 21. århundre.
Den asiatiske utviklingsbanken AIIB, som Kina står i spissen for, vil kunne bli det finansielle instrumentet som trengs, rent bortsett fra at også de kinesiske bankene, som er blant verdens største også vil melde seg på.
På et besøk i Libanon sa Kinas utenriksminister Wang Yi at Kina ikke ønsker å ta imot syriske flyktninger, fordi Kina ønsker at de skal vende hjem for å bygge landet sitt.
“Nations in the Middle East are carrying an immense burden in accepting refugees from Syria and other places,” Wang said, according to an article published Monday by United Press International. “Refugees are not immigrants and are roaming the world, after losing their homeland. I look forward to the time when all refugees return to their homeland to rebuild their hometowns.”
Det er ikke urimelig å tenke seg at Kina vil ønske å utvikle en Marshallplan for Syria, med alt det innebærer, også av kinesisk innflytelse i regionen.
Av og til stilles spørsmålet slik: «Vil Kina betale for gjenoppbygging av Syria?» Det er feil stilt. For Kina handler dette om muligheten til investeringer som naturligvis vil gi stor avkastning for kinesiske selskaper. Og hvis Kina først setter i gang, vil også vestlige selskaper følge etter. Det er tross alt profitt kapitalistiske selskaper lever av, ikke politisk lojalitet.
Geopolitisk vil det stå mellom et USA som er verdensmester i å rive land i filler og et Kina som er verdensmester i utbygging og utvikling. Det kan hende at det vil få ringvirkninger langt ut over Syria.
Men først må altså jihadistene nedkjempes og USA og deres leiesoldater drives ut av landet, og det kan ta sin tid.