Emmanuel Macron og hans parti klarte altså å sikre seg over 60% av setene i nasjonalforsamlinga med bare 15% av velgerne bak seg. Over 57% av velgerne satt hjemme da bankenes mann sikret seg fullstendig kontroll over parlamentet. Og av de 20 millionene velgere som faktisk gikk til urnene var det nesten 2 millioner som la en blank eller ugyldig seddel i urna. I noen departementer var andelen blanke stemmer så høy som 15–17%.
Dette skriver Le Monde, som sier at antallet blanke stemmer økte fra 513.000 i første valgomgang til 1.990.000 i andre valgomgang, til tross for at antallet hjemmesittere også økte med tre millioner i forhold til første valgomgang.
Det går ikke an å tolke dette som noe annet enn som en massiv velgerprotest mot hele valget og den manipulasjonen Frankrike har vært utsatt for.
Med støtte fra alle de store mediene og den politiske og finansielle eliten, klarte bankenes mann å sikre seg seieren. Men det er en hul seier, en seier uten ære. Hva slags seier er det å sitte med massivt flertall i nasjonalforsamlinga, når 85% av velgerne ikke har stemt på deg?
Flertallet av franske velgere er motstandere av de «reformene» som Macron kommer til å gjennomføre. Flertallet av franske velgere har mistillit til hans kommende håndtering av store saker som arbeidslivsloven (63%) og endring av skattesystemet (63%).
Det er med andre ord duket for omkamper, men de kommer til å skje på gata, siden den parlamentariske veien til de grader er gjort til skamme.