Corbyn tok mange velgere fra UKIP

6
Jeremy Corbyn klarte åpenbart å mobilisere arbeidervelgere bort fra sofaen og bort fra UKIP

Mot alle odds gjorde Labour og Jeremy Corbyn et brakvalg i Storbritannia. Partiets framgang var så stor at den kan bare sammenliknes med to andre valg etter annen verdenskrig. Men hvor kom de nye velgerne fra? 

Misfornøyde Ukippers

Det gjenstår ennå en del analysearbeid for å gi et eksakt svar på dette, men studier som ble gjort før valget tydet på at mange av de nye velgerne ville komme fra det høyrepartiet UKIP. Både The Independent og Huffington Post har skrevet om dette. Det var små fokusgrupper som ble intervjuet, men de viste en tendens til at sjøl om mange vlgere ville gå fra UKIP til de konservative, ville også mange kunne gå til Labour og Corbyn.

Men hvordan kan det ha seg at velgere går fra det svært høyreorienterte partiet UKIP til et Labour som har framstått som mer venstreorientert enn på lenge?

Tidligere UKIP-leder Nigel Farrage innrømte at mange av hans velgere er gått til Labour, og han mener at det skyldes at de ønsker brexit, men de vil også ha forandrring. I et intervju sier han også at hans parti gjorde det godt ved forrige valg nettopp fordi de tok velgere fra Labour.

The Guardian skriver:

But Labour outperformed even that achievement as a unique alliance of enthused younger voters and previous non-voters combined with older austerity-hit, anti-establishment Ukippers to deliver a 10-point rise in Labour’s vote compared with two years ago, to 40%.

Jeremy Corbyn klarte åpenbart å mobilisere arbeidervelgere bort fra sofaen og bort fra UKIP

Arbeiderklasse

Denne overgangen fra ytre høyre til et markant venstre er bare overraskende hvis man ikke ser klassemessig på det. Hvem stemte UKIP i første omgang?

Hvis vi skal tro meningsmålinger var UKIPs velgere i mange viktige saker mye mer enige med tradisjonelle venstrestandpunkter enn de var med sine egne ledere.

  • 8 av 10 UKIP-velgere ønsker at energiselskapene skal tilbake under offentlig kontroll. Når man ser på hvordan fattige og gamle folk sliter med å betale energiregningene sine til de private monopolene, er ikke det noe rart.
  • Nesten tre av fire UKIP-velgere ønsker re-nasjonalisering av jernbanen.
  • 84% av UKIPs velgere ønsker nasjonalisering av National Health Service, også et område der både Tory og New Labour har sørget for at private monopoler, som bare har til hensikt å tjene penger, kan flå sjuke og pleietrengende til skinnet.
  • To tredeler av UKIPs velgere ønsker betydelig økning av mistelønningene og reduksjon av toppsjefenes bonuser.
  • Et flertall av UKIPs velgere ønsker høy og progressiv beskatning av de rikeste.

Alt dette skrev Owen Jones i et åpent brev til UKIPs velgere i The Independent i januar 2014. Denne tendensen ble bekreftet i suppleringsvalgene i Rochester og Strood, ifølge The Guardian. Ifølge forskeren Matthew Goodwin mente 81% av UKIPs velgere at “storkapitalen beriker seg på vanlige folks bekostning” og et overveldende antall av dem mener at “det er en lov for de rike og en lov for de fattige”.

Dette betyr at mange av dem som stemte UKIP i utgangspunktet var arbeidsfolk som ønsket en radikal endring av britisk politikk til fordel for arbeiderklassen. Så seint som i desember 2016 viste en meningsmåling at UKIP var større (23%) i arbeiderklassen enn Labour (20%).

Bruddet med Tony Blairs politikk avgjørende

Så framstår det en Labour-leder som lover å gi dem akkurat det, og da er det ikke lenger noen gåte at arbeidere som har stemt UKIP forlater partiet og går over til Labour.

Vi har registrert at det blant enkelte på norsk og svensk venstreside har vært en foraktfull holdning overfor UKIPs velgere. De er angivelig «rasister», så dem vil man ikke ta i med ei ildtang, og langt mindre snakke med dem for å høre hva de måtte mene. Men hva sier de nå som de samme arbeiderne som ville ha stemt UKIP for et år siden, er med på å sørge for Corbyns brakvalg?

Dette er bare en gåte hvis man ikke ser på klasse. Sosialdemokratiet i Europa har forrådt arbeiderklassen i stor stil og framstått som globalister og nyliberalister. Dette har ført til sosialdemokratiets sammenbrudd i land som Hellas, Nederland og Frankrike.

Erkeglobalisten blant dem alle var Tony Blair, som omdannet Labour til det nyliberale «New Labour». Det var han som gjorde privatisering og massemigrasjon til Labour-politikk. Det var han som førte thatcherismen inn i Labour og fortsatte raseringa av den britiske fagbevegelsen.

Mange arbeiderklassevelgere har reagert med å sitte hjemme. Andre har gitt systemet fingeren ved å stemme høyrepopulister. Det betyr naturligvis ikke at de «er blitt rasister». Dette er forbannede arbeiderklassevelgere som ønsker seg en annen politikk enn nyliberalismen. En gang i tida var det gjerne slike velgere venstresida ønsket seg.

Jeremy Corbyns politikk er et markant brudd med Tony Blair og «New Labour». Han har åpenbart klart å tale til arbeidervelgerne på en måte som de setter pris på.

 

KampanjeStøtt oss

6 KOMMENTARER

  1. UKIP er arbeiderklassas farligste fiende fordi de søker å skyve ansvaret for krisa i kapitalismen over på etniske minoriteter i steden for på sjølve det kapitalistiske systemet. Ved å mobilisere på et slikt grunnlag prøver de å splitte arbeiderklassa etter etniske skillelinjer for å redde kapitalismen. At de i denne kampanjen stjeler en del slagord fra venstresida bør vi ikke la oss dupere av. Vi hugser taktikken fra Tyskland på 1930-talet, da krisa, som førte til massearbeidsløyse og sosial nød, ikke lenger skyldtes kapitalismen som system, men «jøden». At det skjer en viss fluktuasjon av arbeiderklassestemmer mellom UKIP og Corbyns «Labour» kan på ingen måte forklares ut fra noe ideologisk slektskap, men heller som et utslag av politisk bevisstgjøring i arbeiderklassa.

    • Temaet her er ikke UKIP i seg sjøl, men det faktum at mange forbannede arbeidere har stemt UKIP for å uttrykke sin protest. Men da Labour tok opp en del viktige arbeiderkrav gikk disse sinte arbeiderne tilbake til Labour. Et nyliberalt Labour, derimot, drev disse arbeiderne vekk fra seg. Det ligger mange lærdommer i dette.

  2. Nå skriver vel ikke Pål at det er noe ideologisk slektskap. Brexit blei imidlertid av kommentatoriatet framstilt som en rasistisk reaksjon. Hvis det hadde vært slik skulle jo UKIP vært valgvinner nå. Dette viser bare at kommentatoriatet er helt ute av takt med stemningene i folket.

    • Det hersker allmenn semje om at tunga på vektskåla under brexit-avstemninga var reaksjonen på konkurransen om arbeidsplassene med innvandrerer fra andre EU-land – i sær fra Polen og andre øst-europeiske land. Det skyldtes først og fremst at det lyktes UKIP og høgrefløya i Tory-partiet å piske opp stemninga mot dem ved å appellere til rasisme og nasjonalsjåvinisme og på den måten leide oppmerksomheita vekk fra de reelle årsakene til krisa i kapitalismen. Hvorfor lyktes det for øvrig UKIP så lett å få gjennomslag for kravet om å nekte 2 millioner invandrerer fra andre EU-land stemmerett ved brexit-avstemninga – folk som i andre sammnehenger har hatt fulle borgerretter og betaler skatt til den britiske statskassa? At det i etterkant av brexit-avstemninga har skjedd ei politisk oppvåkning i arbeiderklassa får vi bare være glade for. Men jeg er ikke sikker på at det er de samme folka som stemte på UKIP eller for brexit som nå står for brorparten av stemmeauken hos Labour. Slik auke lar seg som regel forklare som aktivisering av latente velgjergrupper.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here