«Det britiske valget er en påminnelse om farene ved altfor mye demokrati.» «Hvordan valg gjør oss dumme, og hva vi skal gjøre med det.» «En person, en stemme er hellig, men det er også en trussel.»
Hovedstrømsmediene er fulle av kronikker og analyser med denne tendensen. Folket er ikke til å stole på, de kan komme til å stemme annerledes enn de skal, derfor må det gjøres noe med det.
Jeremy Corbyn skulle ikke ha vunnet lederstriden i Labour iføølge disse folkene. Han vant bare fordi medlemmene i Labour fikk bestemme. Hillary Clinton måtte jukse for å hindre Bernie Sanders fra å bli valgt. Velgerne i Storbritannia stemte for brexit. Alt sammen helt i strid med hva finanskapitalen, dens politikere og deres lojale ekspertkommentatorer hadde sagt.
Ordet folkeavstemning er blitt svært forhatt i de kretsene. Natalie Nougayrède skrev i The Guardian om at “the mob” undermined our “elite institutions”.
The New York Times publiserte en artikkel med tittelen:
«Hvorfor folkeavstemninger (sic) ikke er så demokratiske som de ser ut som.»
Eller som Martin Kettle skriver om folkeavstemninger i The Guardian: Aldri mer!
Justin Fox hadde en perle av en overskrift i Bloomberg da han skrev «Voters Are Making a Mess of Democracy».
Hvor mye enklere hadde ikke demokratiet vært hvis det ikke var for dette hersens folket? Eller for å sitere ham slik han siterer en annen:
«The uncomfortable truth is that the best (perhaps only) way to reduce the political influence of ignorant voters is to deprive them of the vote.»
Ta fra velgerne stemmeretten. Det er antakelig den beste, kanskje den eneste, måten å hindre at uvitende velgere får innflytelse på politikken. Slik lyder «elitens» oppskrift.
James Kirchick i Los Angeles Times er heller ikke snau når han skriver:
The British election is a reminder of the perils of too much democracy
Det er noe umiskjennelig ancien régime (regimet før den franske revolusjonen) over ham når han skriver:
«Amidst the global populist insurgency, our duly elected representatives should depend more upon their own judgment and worry less about the uninformed opinion of the masses.»
Våre ledere burde heve seg over oppfatningene til de uvitende massene.
Eller hva skal man si om tittelen på Sean Illings artikkel i Vox?
The problem with democracy: it relies on voters.
Våre egentlige herskere, multimilliardærene med sine banker og finansinstitusjoner, utgjør bare 0,00004% av verdens befolkning. Til nå har de fint klart å herske via manipulasjon av de mediene de sjøl eier og via politikere de sjøl har kjøpt. Men det er et grunnleggende problem for dem at de er så få. Derfor er det risikosport for dem å la folket avgjøre noe så vesentlig som et lands politikk.
I Norge har de jo et stykke på vei løst dette ved at det meste av norsk lovgivning avgjøres av EU-kommisjonen via EØS, uberørt av velgerhender.
I EU har de løst det ved at ingen av de grunnleggende traktatene i unionen er godkjent av folket i valg. Og nå jobber de hardt for å avskaffe de nasjonale parlamentenes innflytelse på sine egne lands budsjetter innen 2025. Det vil naturligvis ikke bli lagt fram for noe så avskyelig som en folkeavstemning.
Det er en misforståelse av den alvorligste trusselen mot demokratiet kommer fra marsjerende nynazister i gatene. De er bare nyttige idioter. Unntakstilstandene, masseovervåkinga og demonteringa av demokratiet kommer fra den finansielle og politiske eliten, det ekstreme sentrum. De er nærmest vettskremt over hva folket kan komme til å finne på hvis de kan stemme som de vil.
