EUs utkant vender seg mot Kina

De store forventningene EUs østlige medlemsland hadde da de gikk med i unionen er ikke blitt innfridd. Et EU i krise framstår mer og mer som et Stor-Tyskland med vasaller og EU-entusiasmen kjølner raskt. Ikke minst gjelder det et land som Hellas, som EU-kommisjonen har brukt som eksempel til skrekk og advarsel og har kjørt det fullstendig på skraphaugen for å vise andre land hvordan det går med dem som ikke lydig følger EUs økonomiske linje.

Det er begrenset hvor lenge EU-sjefene kan holde på sånn før folk begynner å se seg om etter utgangen. Dette ble demonstrert på en interessant måte under møtet om Kinas silkeveiprosjekt (One Belt One Road – OBOR) i Beijing i midten av mai 2017.

Møtet ble stort sett boikottet av EU og de store EU-landa. Men statsministrene i Hellas, Ungarn, Italia og Spania, samt presidenten i Tsjekkia var der. Altså EUs sør og øst. Dessuten var den nyvalgte presidenten i Serbia der.

Ungarns Viktor Orbán var den som skarpest formulerte splittelsen i EU på møtet i Beijing. Han snakket om en tektonisk bruddlinje i Europa og verden for øvrig, altså som de tektoniske platene på jordoverflaten. Han sa at den gamle modellen for globalisering der alle penger, profitt og teknologi er i noen få land i vest, mens resten av verden må underkaste seg, har mistet sin kraft. «Den globale økonomiens maskinrom er ikke lenger i vesten, men i øst,» sa Orban, opplagt til vertskapets tilfredshet.

Men han har jo rett også. Kinas OBOR-prosjekt er en plan om investeringer i størrelsesorden 22.000 milliarder dollar (25 norske oljefond, for oss som liker å ha noe kjent å sammenlikne med). Eurasia vil ha langt større befolkning, et større marked og en sterkere dynamikk enn det EU kan by på. Når EU-lederne holder seg borte fra diskusjonen om utviklinga av dette, er det tydelig at det ikke er sine egne lands økonomiske behov de tenker på. Dette er politikk, eller nærmere bestemt logring for Washington.

Alexis Tsipras, som er politisk skadeskutt i hjemlandet fordi han har gjennomført Troikaens nedskjæringsplaner, møtte president Xi Jinping og diskuterte gresk-kinesisk samarbeid. Kina ønsker å investere mer i Hellas, og på møtet i Beijing ble det avtalt en investering på tre milliarder euro i kraftverksprosjekter.

Kina tar også sikte på å investere mer i havna i Pireus for å gjøre den til et viktig transportknutepunkt i handelen mellom Kina og Europa. Kina vil også satse på Hellas-turisme og selskapet Fosun planlegger å bygge eller kjøpe luksushoteller i Hellas. Målet er å bringe 1,5 millioner kinesiske turister til de greske øyene.

Tyrkias Recep Tayyip Erdoğan var også til stede i Beijing, og det var også Vladimir Putin. Møtet ga dermed konturene av et Eurasia som er i ferd med å etablere seg, og det med en helt annen økonomisk satsing enn det EU kan oppvise. Vil dette føre til ytterligere sprekkdannelser i EU? Svaret gir seg sjøl.

  3 kommentarer til “EUs utkant vender seg mot Kina

  1. Ullern
    1. juni 2017 klokka 16:31

    “EUs utkant vender seg mot Kina”

    Dette – OBOR med ringvirkninger – er det viktigste som skjer i globaløkonomien. I tillegg til at luften parallelt går ut av imperiet.

    “Møtet ga […] konturene av et Eurasia som er i ferd med å etablere seg, og det med en helt annen økonomisk satsing enn det EU kan oppvise.”

    • ⒶF
      1. juni 2017 klokka 18:36

      Luften går også ut av luften i Kina. Siste rapport fra 2. Son of ⒶF, pt. Kunming-provinsen, 30. mai:

      Investeringer, nyetableringer, økonomisk oppgang og spinnville big spenders fra hele verden overalt her. Men regnet som kommer ned har en kraftig rødfarge, så prisen er høy.

Legg inn en kommentar