Macron vant komfortabelt uten politikk, nå kommer det vanskelige

9
Franske medier har ikke en gang forsøkt å late som om de har vært upartiske i valgkampen

Som ventet vant Emmanuel Macron over Marine Le Pen i det franske presidentvalget. Han var alle medienes favoritt og gjorde det bedre enn meningsmålingene sa på forhånd – opp fra 60% til 66%.

Franske medier har ikke en gang forsøkt å late som om de har vært upartiske i valgkampen

Men det er på langt nær hele bildet. Riktignok gjorde Marine Le Pen det dårligere enn meningsmålingene antok, men hun fikk 11,5 millioner stammer, og har dermed et sterkt utgangspunkt til å gjøre Front National til den viktigste opposisjonen mot Macron i parlamentet.
Det er også grunn til å merke seg at kanskje så mange som halvparten av stemmene for Macron var proteststemmer mot Le Pen. Om lag fire milllioner velgere stemte blankt. 26% av franskmennene avsto fra å stemme, det er det høyeste nivået siden 1969.

Le Pen fikk de fleste av sine nye stemmer fra dem som stemte Fillon i første omgang, altså tok hun godt for seg i det republikanske partiet. En tredel av Mélenchons velgere stemte blankt eller unnlot å stemme, men 10% av dem stemte Le Pen.

Macron vant overlegent flest kretser, men Le Pens styrke i nord er fortstt stor. Kilde: Financial Times.

Se også denne oversikten.

Det er en klar sammenheng mellom høy arbeidsløshet og antall stemmer for Le Pen. Macron fikk den sterkeste støtten sin fra dem med høy utdannelse og høy inntekt, viser analysen til Financial Times.

Le Pens oppslutning og arbeidsløsheten

Lederen for det venstreorienterte France Insoumise, Jean-Luc Mélenchon, sa i sin kommentar at «programmet til denne monarkpresidenten er kjent allerede. Det er krig mot det franske velferdssystemet og økologisk uansvarlighet.»

Mélenchon satser på å mobilisere de sju millionene som stemte for ham som president til å sikre en sterkest mulig posisjon i parlamentsvalget. Landsorganisasjonen CGT har allerede varslet demonstrasjoner for å møte den nyvalgte presidenten.

Mélenchon har rett i at det ligger an til politisk krig fra kapitalen og den politiske eliten mot arbeiderklassen og det som er igjen av velferdsstaten, for Macron er ekstrem i sin ultraliberalisme. Men i valgkampen har han sluppet å si noe om det. Han har surfet på sitt unge ansikt, sin ungdommelige sjarm og medienes nesegruse beundring.

Men nå begynner den politiske hverdagen, og da skal Macron gjennomføre den politikken han egentlig står for og som oppdragsgiverne hans forventer. Han vil møte opposisjon både fra fagbevegelsen og FI på den ene siden og fra Le Pens folk på den andre sida. Marine Le Pen har signalisert at hun vil reformere Front National for å bygge en sterkere blokk foran neste presidentvalg. Hva det betyr i praksis, gjenstår å se.

EU-lederne og de politiske lederne i Europa har vært usedvanlig partiske foran det franske valget, og for EU er den umiddelbare franske krisa over. Det blir ingen frexit med det første.
Men krisa i Frankrike er like djup, arbeidsløsheten like stor og ubalansen mellom Frankrike og Tyskland like alvorlig som før. M. Macron har ikke noe parti. Det må han lage seg fort for å sikre seg støtte i parlamentet i juni.

Den franske arbeiderklassen har ført en omfattende klassekamp mot arbeiderfiendtlige lover og nyliberal politikk under president Hollande. Alt tyder på at denne klassekampen vil bli enda skarpere under president Macron.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Den franske krisa fortsetter, de har valgt seg en speidergutt, en popstjerne som nekter å diskutere de to hovedproblemene i Frankrike.
    Arbeidsledigheten og innvandrerkrisa.

    Disse to henger sammen, fordi de som har penger og ingen empati med de arbeidsløse, bruker innvandrerne som billig arbeidskraft – i den grad det er mulig å få dem til å arbeide.
    Som kjent velger mange av dem å gå rett ut i det svarte markedet, med horetrafikk, narkotikaslag og overfallskriminalitet.

    Frankrike har fått en a-politisk president som lever etter slagordet : «Etter oss kommer syndfloden»

    • Disse to henger sammen, fordi de som har penger og ingen empati med de arbeidsløse, bruker innvandrerne som billig arbeidskraft – i den grad det er mulig å få dem til å arbeide. Som kjent velger mange av dem å gå rett ut i det svarte markedet, med horetrafikk, narkotikaslag og overfallskriminalitet.

      In The Eighteenth Brumaire of Louis Napoleon (1852), Marx gives this description of the lumpenproletariat:
      «Alongside decayed roués with dubious means of subsistence and of dubious origin, alongside ruined and adventurous offshoots of the bourgeoisie, were vagabonds, discharged soldiers, discharged jailbirds, escaped galley slaves, swindlers, mountebanks, lazzaroni, pickpockets, tricksters, gamblers, maquereaux [pimps], brothel keepers, porters, literati, organ grinders, ragpickers, knife grinders, tinkers, beggars—in short, the whole indefinite, disintegrated mass, thrown hither and thither, which the French call la bohème.» In the Eighteenth Brumaire, Marx rhetorically describes the lumpenproletariat as a «class fraction» that constituted the political power base for Louis Bonaparte of France in 1848. In this sense, Marx argued that Bonaparte was able to place himself above the two main classes, the proletariat and bourgeoisie, by resorting to the «lumpenproletariat» as an apparently independent base of power, while in fact advancing the material interests of the «finance aristocracy». https://en.wikipedia.org/wiki/Lumpenproletariat

  2. For den jevne franskmann er Macrons politikk like oppløftende som å stirre ned i en grav.

    Frankrike har gradvis blitt ødelagt av den politikk Macron mener skal redde landet. Han vil i praksis avruse en heroinavhengig ved å tilby en overdose. Ja, den avhengige blir nykter, men samtidig veldig død.

    I likhet med Soros går Macron aldri hjemmefra uten å ha med tannlegetanga på innerlommen, for man kan aldri vite, plutselig dukker det opp et lik med gull i munnen.

    Frankrike står fremfor en avgrunn, og velger seg en president som lover å ta siste dyttet.

  3. Var dette virkelig det franske folk, eller var det storstilt valgfusk inne i bildet? Mye sto på spill for «eliten», og de skyr ikke unna drastiske metoder for å få det som de vil.

    • Har lest rykter om dette, men det får vi nok aldri vite, men diverse tallknusere kan sikkert finne antydninger. Det letteste er å se på oppmøtene på arrangementene, og der trakk Le Pen klart flest, spesielt før finalerunden. Men det virket som lufta gikk litt ut av henne etter første valgrunde. Jeg vet ikke, men fokuset NF fikk angående zionistene, lovnadene om ubetinget støtte til staten Israel og alle frimurerne i partiet slo ikke positivt ut.

  4. Det er nok interessant også å se på absolutte tall for oppnådde stemmer for Marine Le Pen i en sammenligning med første valgomgang. Hvis man regner med at stemmene til Nicolas Dupont-Aignan i første valgomgang skal inngå i Marine Le Pens valgresultat i andre valgomgang, får man at ca. 1,3 millioner stemmer er økningen til Marine Le Pen i andre valgomgang. Det kan jo gi visse forhåpninger om at det fortsatt bør være mulig å holde Marine Le Pen isolert i sin velgeroppslutning.

  5. Vann han komfortabelt?

    Av 47 miljoner röstberättigade fick Macron ca 18,5% av rösterna. Le Pen fick ca 18,9 %.
    Uträkning:
    47 miljoner röstberättigade i det franska valet.
    16 miljoner avstod från att rösta.
    4 miljoner röstade blankt.
    Det innebär att det var 27 miljoner giltiga röster.

    Av dessa fick Macron 66 % = ca 17, 8 miljoner röster = ca 37% av 47 miljoner röstberättigade. Uppgifter säger att kanske 50% av Macrons röster var proteströster mot Le Pen. Det innebär att Macron har fått ca 18,5 % verkliga röster av de röstberättigades röster. Medan Le Pen fick 33% av de 27 miljoner giltiga röster = 8,9 miljoner röster = ca 18,9% av 47 miljoner röstberättigade.

  6. Macron, en Rothschild-bankier, som er gift med lærerinnen sin, vil kun levere mer av det samme, samt sikre sine egne investeringer i diverse selskap. Hvis franskmenn tror at dette valget vil endre noe, så har de rett i det, men det vil gå til det verre. Det ville det trolig skjedd også med Le Pen i presidentrollen, men, hvis hun hadde fått til en Euro-exit, så ville iallefall Frankrike hatt noe økonomisk handlingsrom. Det har de ikke i EU, og verre vil det bli.

    Men vi får se hvordan det går. Jeg tror at Euroen ryker om ikke lang tid, og da blir det virkelig krise i EU og euro-landene.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here