Om ti år er oljeproduksjonen halvert

8

Av Kåre Wahl

I 2016 var det 74 oljefelter i drift på norsk sokkel. I alt ble det utvunnet 94,1 millioner m3 olje. Det er det samme som 1,62 millioner fat pr. døgn. Det er en økning på 3,4 % i forhold til året før. Fire små felter ble stengt i 2016, og to, Goliat og Ivar Aasen, ble satt i produksjon.


Denne artikkelen ble først publisert på Derimot.no


 Opprinnelig inneholdt disse feltene 4700 millioner m3. Restvolumet av utvinnbar olje var 550 millioner m3 ved utgangen av 2016. Spørsmålet er, hvor lenge kommer disse feltene til å være i produksjon og hva kommer til av nye? Jeg ser 10 år fram i tida.

Som for gass er det stor forskjell på feltene. Det største er Ekofisk i Nordsjøen. Restvolumet er 80 millioner m3 ved utgangen av 2016, og produksjonen er 6,1 millioner m3. Som nr. to kommer Snorre med et restvolum på 69 mill. m3 og en produksjon på 5,7 mill. m3. På tredjeplassen kommer Grane med et volum på 38 mill. og en produksjon på 4,4 mill. m3.

psa-inspects-telecommunications-systems-on-ekofisk-norwayjpg
Ekkofisk-feltet har vært og vil fortsatt være helt sentralt i norske oljevirksomhet

På den andre sida av skalaen har vi 40 felter hvor alle har en årlig produksjon mindre enn 0,5 mill. m3. Til sammen har de en produksjon på 6,7 mill. m3. Gjennomsnittet er 0,17 mill. Om 10 år må disse feltene være tømt eller ha en ubetydelig produksjon.

Videre har vi 10 felter med en produksjon mellom 0,5 og 1,0 mill. m3. og, med ett unntak, levetider omkring 5 år. Samlet har de en årlig produksjon på 6,7 mill. m3. Jeg regner med at også disse har en ubetydelig produksjon om 10 år.

Med et felts levetid forstår jeg feltets restvolum ved slutten av 2016 dividert på produksjonen i 2016. Men et felt tømmes ikke som en brusflaske. Når utvinninga starter, stiger produksjonen raskt til et maksimum der den blir en stund før produksjonen langsomt avtar og går ut i null. Goliat med et volum på 28,5 mill. m3 kan være et godt eksempel på dette. Produksjonen var forventet til å bli 5,4 mill. m3 det første driftsåret (2016). Deretter forventes den å avta relativt raskt til 1,7 mill. m3 pr. år for deretter å synke jevnt. Levetida forventes å bli ca. 15 år

Det er altså 24 nå produserende felter som vil kunne bidra til produksjonen om 10 år. Men bare 3 av dem har en levetid (som definert over) som er større enn 10 år. Det er Ekofisk, Snorre og Valhall, Valhall lengst med 15 år. Eldfisk og Grane har levetider like under, Goliat og Ivar Aasen likeså. Ula bryter ut av dette mønstre med en levetid på 22 år, men med mindre produksjon.

oljeproduksjonenmar2014jpg
Det er ikke vanskelig å se hvilken vei det går

Alle disse feltene vil være i sin sluttfase om 10 år. Det vil si at produksjonen har sunket godt under dagens nivå. Ekofisk, Snorre og Valhall produserer i dag 21 mill. m3. I mangel av bedre bruker jeg 21 mill. m3 som et anslag for produksjonen om 10 år fra de av dagens felter som da ennå produserer. Det svarer til 0,36 mill. fat pr. døgn. Jeg lar det bli med det, og spør om hva vi kan vite om produksjonen om 10 år fra funn som i dag ikke er kommet i produksjon.

Det følgende tankeeksperimentet bygger dels på fakta som kan være nyttige. Men tankegangen forutsetter at alle feltene starter produksjonen nå. Det vil de selvfølgelig ikke gjøre. Men det har betydning for den konklusjon jeg avslutter med. Oljedirektoratet har utarbeidet oversikter over de aktuelle feltene.

Den første er over 9 felter som er godkjent eller besluttet for utvinning, blant dem er Johan Sverdrup med sine 282 mill. m3 og oppstart i 2019. Det forventes å ha en levetid på 50 år. Det gir en produksjon pr. døgn på 0,10 mill. fat. Men siden Johan Sverdrup vil få en lang startfase, dobler jeg dette til 0,20 mill. fat pr. døgn. De andre 8 feltene er små, om de alle er i produksjon om 10 år er tvilsomt. Jeg gjetter på at de vil bidra til produksjonen med 0,05 fat pr døgn om 10 år. Til sammen blir dette 0,25 millioner fat pr. døgn.

johancastbergprojectjpg
Illustrasjon av Johan Castberg-feltet

Videre har vi 9 felter i en avklaringsfase, blant dem Johan Castberg med 88 mill. m3 og en antatt levetid på 30 år. Dette gir 0,05 fat pr. døgn, men med samme begrunnelse som for Johan Sverdrup dobler jeg det til 0,10 fat pr. døgn. De andre 8 er små felter og igjen blir det et spørsmål om hvor mye de kan produsere om 10 år. Igjen gjetter jeg på 0,05 mill. fat pr. døgn. Til sammen blir dette igjen 0,15 mill. fat pr. døgn.

Den neste gruppen Inneholder 33 felter hvor vi også finner Gotha, Alta og Wisting. De 3 nevnte inneholder i alt 98 mill. m3, mens de 30 øvrige har en gjennomsnittsstørrelse på stusselige 2,5 mill. m3. Med en antatt levetid for alle 3 på 20 år, vil de 3 bidra til den totale produksjonen om 10 år med 0,084 mill. fat pr. døgn, jeg avrunder det oppover til 0,15 mill. fat pr. døgn. De andre 30 glemmer jeg.

Jeg har foran sett gjort 4 anslag for ulike bidrag til norsk oljeproduksjon om 10 år. Til sammen blir de 0,91 millioner fat pr. døgn. Jeg tror det tallet er for høyt, men skal ikke spekulere mer på det her. Alle kan selv gjøre det ut fra tallene foran

Hovedpoenget her er at dagens oljeproduksjon er 1,62 millioner fat pr. døgn. Om jeg har rett, vil altså produksjonen om 10 år ha gått ned med minst 0,7 millioner fat pr. døgn. Det svarer til 7 Johan Sverdrup-felter.

 

Bilder/tekst: Knut Lindtner

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. I realiteten har Norge blitt rammet av en økonomisk katastrofe. Verdien på olje har halvert seg i verdi og tap av ca. 40 000 arbeidsplasser betyr store tap av skatteinngang for staten.

    Staten drives nå med et underskudd på omlag 10 milliarder kroner i måneden. Takket være oljepenger slipper politikerne å forholde seg til kstastrofen med sine rette ord, og kan kalle det for behov for omstilling, og lignende mildere begreper.

    Politikerne slipper også å forholde seg til advarslene om at norsk økonomi var blitt for oljeavhengig. I realiteten kjørte Stortinget skuta på grunn og tar smellen i ettertid.

    Til tross for dette synes det mest som omstilling betyr å åpne flere områder for oljeaktivitet. Samtidig som olje skal fases ut grunnet kutt i utslipp. Den logiske økonomiske sammenheng er med andre ord også faset ut.

    Som kjent er det lett å bli hengende fast i en tidligere suksess. Men forsøk på gjentagelse ender faretruende ofte i konkurs. I takt med fallende uttak av olje/gass er det behov for å styre investeringer inn mot næringer som i bunn baserer seg på fornybare ressurser.

    På dette området stiller Norge sterkt, men vi har åpenbart for svake politikere, kombinert med et økonomisk system som gir fortrinn til kortsiktig investering i spekulasjonsbobler, fremfor langsiktig investering i realverdier.

  2. Det er mulig at Norge bør legge om sin oljepolitikk.
    Statoil er i dag delprivatisert og børsnotert og har profittmaksimering som sitt overordnete mål (i tillegg til å manipulere egen aksjekurs). I teorien betyr dette at hvert eneste av Statoils gass og oljefelt skal være lønnsomme hver for seg og gi profitt.

    Da oljeprisen fallt ble det gjennomført drastiske kostnadskutt i alle oljeselskap. Staoil løste dette bla oppsigelser og ved å outsource mest mulig til lavkostland inkl administrative funksjoner. Staoil solgte feks alle sine bensinstasjoner i hele Norden til Circel K. Det ser ut som dette har satt i gang en outsourcings bølge (offshorings bølge) i hele norsk næringsliv. Og vi snakker her også om outsourcing av typisk middelklassejobber. Nå står norsk middelklasse for tur til å bli outsourcet og er ikke lenger beskyttet av høye oljepriser mot angrep fra globaliseringen.

    Et sosialistisk prinsipp vil jeg si er at det er gjennomsnittskostnad som skal styre oljeprisen og ikke marginalprisen (marginalpris=prisen på det dyreste oljefeltet). Hvis Staoil renasjonaliseres kan det være mulig å kunne tvinge Staoil til å ha både lønnsomme og ulønnsomme olje/gassfelt i sin portefølje, men på en slik måte at selskapet samlet sett går med noe overskudd. Oljefondet skal brukes bla til å finansiere/redde Staoil ved store oljeprisfall. Johan Sverdrup feltet er meget lønnsomt og kan subsidiere utvinning fra andre ulønnsomme felt. Dette vil samlet sett skape større olje/gass utvinning i Norge, større sysselsetting og større eksportinntekter. (Men selvfølgelig vil dette øke utslippet av CO2, men utslipp av CO2 bør først og fremst være en ansvar for de land som konsumerer norsk olje og gass).

    Det ser ut som vestlig økonomi ikke tåler en oljepris som overstiger 90 dollar fatet. Da stagnerer realøkonomien i vestlig økonomi (mens gjelden derimot øker tilsvarende kraftig). Profittratens fallende tendens kan man kanskje si? Utvinninsgkostnaden for Johan Sverdrup feltet ligger på rundt 30 dollar fatet, mens andre norske oljefelt ligger mye høyere og vil være ulønnsomme ved en oljepris på feks 60-70 dollar. Men ved å basere seg på tankegangen om gjennomsnittelig kostnad kan Staoil likevel kunne klare å utvinne både billige og dyre felt uten å gå med tap ved altså å la inntekter fra felt som Johan Sverdrup subsidiere dyre felt.

  3. Om dette stemmer må man få kastet ut asylsøkere fortere enn svint, fordi de belaster alle velferdsgoder helt usannsynlig mye tyngre enn resten av befolkningen. Reint og skjært selvforsvar.

    • Iallfall må man slutte med å gi status som flyktning på livstid. Regelen må være at man hjelpes hjem når forholdene man flyktet fra opphører å eksistere. Det bør også være et prinsipp at landet man hjalp kompenserer for hjelpen i ettertid. Ellers er det jo godt kjent at hjelp i nærområdet gir størst uttelling.

      Ellers har vi jo flere andre områder hvor milliardene sitter løst. Her kan nevnes statlige bidrag til hobbyvirksomhet, blant annet støtte til religion, politikk og kulturaktiviteter.

      Milliarder til bruk på nye jagerfly og ubåter kan tas med i kategorien diskuterbar nytteverdi.

      Hvor genialt det er å bruke milliarder for å legge strømkabler ut til oljeinstallasjoner, med formål å kutte gassutslipp, er også et tema knyttet til statlig overforbruk. Gassen vil jo uansett bli brent og omformet til atmosfærisk gass.

  4. Her har du vel glemt halve regnestykket, nemlig reserveerstatningsraten. Oljeselskapene vil jo lete etter olje de neste 10 årene og finne nye felter de kan sette i produksjon. Med mindre man ikke åpner for leting i Nord-Norge da, da vil du selvsagt få rett.

  5. Hvem tjener på Olje-fondet? Penge-flytterne og stadig flere stats-ansatte – som egentlig er en Utgiftspost, men registeres på Feil plass i Regnskapet som nyttige arbeidere med krav på pensjons-rettigheter som også er en gedigen utgifts-post i mange år fremover. Er det til å forundres over at Pensjons-Fond ikke tjener penger, og egentlig er konkurs, da de i Norge skal anvendes til å dekke Storbankenes enorme Derivat-Gjeld – så egentlig er Hele Olje-Fondet konkurs og derfor trenger disse menneskene en «buffer» for det de VET vil komme til å skje, når hele Sentral-bank-systemet og Stats-obligasjonsmarkedet rakner verden over. Vi styres av eksperter må du vite – eksperter på egen økonomi – mens Norges Befolkning har milliarder av gjeld som en liten renteøkning vil gjøre de fleste HUSLØSE, når Bankene, som selv er konkurs – vil kreve mennesker Gjeld innbetalt, ikke over 20 år – men øyeblikkelig.

    http://www.dn.no/nyheter/2017/02/28/1300/Finans/dette-tjener-de-pa-a-forvalte-oljefondet

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.