oss 100 kroner!
Når jihadistene i Syria har sett hvor lett de kan få USA å angripe Syria i strid med folkeretten når påskuddet er angivellige «gassangrep» fra den syriske hærens side, er det stor fare for at det vil skje igjen. al-Qaida, IS og liknende grupper har vist at de ikke har noen som helst skrupler med å drepe sivile for å oppnå sine mål. De bruker også PR-avdelinga White Helmets til å regissere situasjoner som skal fungere best mulig for et uinformert og godtroende vestlig publikum.
Russland skal ha fanget opp etterretningsinformasjon som tyder på at nye provokasjoner er under oppseiling. Dette sa president Vladimir Putin på en pressekonferanse i Moskva 11. april 2017 som han holdt sammen med Italias president Sergio Mattarella.
Det russiske byrået Tass gjengir Putin slik:
«We have information from different sources that these provocations – I cannot call them otherwise – are being prepared in other regions of Syria, including in the southern suburbs of Damascus where there are plans to throw some substance and accuse the official Syrian authorities,»
Putin sammenliknet episoden med det såkalte gassangrepet i Idlib med forspillet til krigen mot Irak i 2003, da USA fabrikerte falske bevis om «Saddams masseødeleggelsesvåpen». Dette utløste en krig som ødela Irak og skapte grunnlaget for den IS og den terrorismen vi ser i dag, sa Putin.
Han sa også at Russland vil henvende seg til FNs organer i Haag og be om uavhenig og grundig undersøkelse av gassepisoden i Idlib.
På G7-møtet i Italy mislyktes USA og Storbritannia i å få EU-lederne med på ytterligere sanksjoner mot Russland, skriver The Telegraph. EU-lederne støttet i stedet et forlag om undersøkelser av Idlib-episoden.
Dette forteller om en splittelse mellom EU og USA, men også om en merkelig form for internasjonal orden fra EUs side. Først støttet de USAs angivelige (og ulovlige) straffeaksjon mot Syria, og så vil de undersøke. Altså først straff og så undersøke.
Det er all grunn til å ta advarslene alvorlig. Det er stor fare for nye provokasjoner, for de kreftene som ønsker krig, ser at det er måten som fungerer best for å få vestlig opinion med seg på. Når krigen først er i gang, spiller det liten rolle om undersøkelser etterpå viser at påskuddet var en provokasjon og en løgn, slik vi har sett i Kuwait, i Irak, i Libya og i Syria.
