Nord-irsk valg gir fornyet håp om irsk gjenforening

0

Av Halvor Fjermeros

Sinn Feins valgframgang i Nord-Irland 2. mars 2017 gjorde dem jevnstore med det største unionistpartiet, DUP. Med sine 27,9 % er det Sinn Feins beste valg siden delinga av Irland i 1921, med nytt perspektiv på irsk samling og svekket kontroll fra London etter brexit.  

Triumf for det republikanske partiet Sinn Fein, og «katastrofevalg for unionistene», skriver partiavisa Anphoblacht  etter det avisa betegner som et valgskred i Nord-Irland.

Da stemmene var talt opp fredag kveld ga det et dramatisk utslag i representasjonen i den nord-irske lovgivende forsamling som det siste tiåret har styrt Nord-Irland gjennom en maktdeling mellom de gamle rivalene DUP (Democratic Unioist Party) og Sinn Fein. Med bare ett mandats overvekt, 28 mot 27, og med et tap på 10 mandater, har DUP mistet sin mulighet for en vetopolitikk overfor det republikanske og irsk-nasjonale mindretallet. Det kan få omfattende storpolitiske konsekvenser på lengre sikt.

Håpet om en all-irsk republikk har levd siden delinga av Irland og britisk okkupasjon av Nord-Irland i 1921. Her fra en av de mange opptogene under fjorårets markering av 1916-oppstanden i Dublin i fjor påske. (Foto: Halvor Fjermeros)

Sinn Fein snart største parti

Med 27,9 % for Sinn Fein og 28,1 % for DUP er de to partiene som har delt på makta i det nord-irske parlamentet i Stormont nesten jevnstore. Med støtte fra det mer sentrumsorienterte irsk-nasjonale SDLP (Social Democratic Labour Party) som fikk 12 mandater, vil Sinn Fein kunne danne flertall på 39 mot kun 38 for unionistene i DUP  og UUP som til sammen bare kan mønstre 38 stemmer i Stormont-parlamentet.

Det som førte til nyvalg i Nord-Irland var ei krise som oppsto etter en langvarig konflikt rundt et såkalt grønt energiprosjekt, Cash for Ash. Prosjektet utviklet seg til en skandale med anklager om korrupsjon og milliardbeløp som må betales av innbyggerne. Den midlertidig avgåtte førsteminister Arlene Foster fra DUP er blitt holdt ansvarlig for skandalen, men nektet å tre tilbake i påvente av dommen fra en undersøkelseskommisjon over saken. Det var viseførsteminister Martin McGuinness fra Sinn Fein som sto i spissen for dette kravet, og som til slutt trakk seg på nyåret da Foster nektet å tre tilbake, omtalt i en tidligere artikkel.

Allerede i begynnelsen av januar, da nyvalget ble utlyst, lå det i kortene at det var dypere undertoner under den aktuelle stridssaken. Nå trer disse dypere konfliktene tydeligere fram. De er fyrt opp under av brexit, og dermed av den akutte faren for at den myke grensa som har eksistert mellom Nord.Irland og republikken Eire igjen kan bli ei hard EU-grense.

Storbritannia kan bli Lille-Britannia

Det har lenge vært antatt at det er skottene som er mest utålmodige etter å løsrivelse fra Storbritannia hvis statsminister Theresa May står løpet ut og sørger for britisk utmelding av EU. I så fall vil det være starten på at Great Britain kan bli Small Britain. Men bakom det nord-irske valgsjokket ligger kanskje nettopp en drivkraft som kan føre til en raskere konflikt mellom Belfast og London enn mellom Edinburgh og London. Det ga kommentatoren Adam Boulton uttrykk for i The Sunday Times i går da han koplet sammen krisa for unionistene med Sinn Feins «vinn-vinn»-posisjon etter valget torsdag:

«This is a crisis for Unionism. Its solidarity and power base are eroding while nationalists are happy to sit back and watch it happening. Northern Ireland’s voters have raised their heads from the trenches and are looking around for alternatives», skriver Boulton som snakker om «et keltisk belte» av EU-vennlige land rundet «et nasjonalistisk England».

Det er mange paradokser i britisk politikk etter brexit-avstemninga i fjor sommer. Ett av dem er at det tidligere EU-skeptiske partiet Sinn Fein nå står fram som et klart EU-vennlig alternativ til det nord-irske brexit-partiet DUP. Og DUP er alliert med det konservative regjeringspartiet i London, som trenger DUPs stemmer i det britiske parlamentet for å vinne brexit-avstemningene som nå vil komme. Nord-Irland-minister James Brokenshire blir ansett som en partisk statsråd i så måte, noe Sinn Fein-leder Gerry Adams ikke unnlater å peke på når det nå er åpenbar fare for at London igjen vil overta direkte styring over Nord-Irland hvis ikke forhandlingene etter nyvalget fører fram til en ny maktdeling mellom DUP og Sinn Fein.

Det nevnes også i irske kommentarer at Sinn Fein ønsker at den skandaliserte førsteministeren Arlene Foster blir sittende i posisjonen også etter det dårlige valget fordi hun har bidratt sterkt til Sinn Feins framgang det siste året. I tillegg til dårlig håndlag med «cash for ash»-saken, som har skapt misnøye blant velgere over hele spekteret, har Foster også gjort seg upopulær i irsk.nasjonale miljøer ved å fjerne et tilskudd på en halv million kroner til irsk – dvs gælisk – språkopplæring i Nord-Irland. Mye peker derfor mot en økende bevissthet om betydninga av å gjenreise kampen for et forent Irland, noe den høye valgdeltakelsen på 65 % i dette «ubetydelige» nyvalget kan tyde på. Den irske republikken er også ridd av langvarige kriser, noe som Sinn Fein som opposisjonsparti styrker seg på også i Dublin. Hvis statsminister Enda Kennys regjering må kaster inn håndkleet, kan Sinn Fein for første gang bli et aktuelt støtteparti i en ny samlingsregjering.

 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros

Forrige artikkelKina fra arbeiderstat til robotparadis?
Neste artikkelLedende medier var viktigste leverandører av Fake News 2011