Trumps politikk mot udokumenterte ville koste USAs økonomi dyrt

13

Donald Trump har sagt at han skal slå ned på og utvise udokumenterte immigranter. Det ville i så fall koste USAs økonomi dyrt, ifølge en analyse fra National Bureau of Economic Research. De udokumenterte arbeiderne jobber særlig i landbruket, bygg- og anlegg og turisme. Totalt utgjør de en arbeidsstyrke på 8 millioner mennesker.

Konklusjonen på analysen er:

First, the economic contribution to U.S. GDP of the current unauthorized workers is substantial, at approximately 3% of private-sector GDP annually, which amounts to close to $ 5 trillion over a 10-year period. These aggregate estimates mask large dierences across industries and states. Unauthorized workers may be responsible for 8-9% of the value-added in Agriculture, Construction, and Leisure and Hospitality.

De udokumenterte bidrar altså med omtrent 5000 milliarder dollar til BNP over en tiårsperiode – 42.000 milliarder kroner. Bloomberg skriver at de udokumenterte arbeidernes bidrag til USAs økonomi er like stort som hele bidraget fra Massachusetts.

Veldig mye av dette arbeidet er sesongarbeid, og det er ofte hardt manuelt arbeid. I California er det 120.000 flere arbeidere i høysesongen enn i lavsesongen. (Se graf.) 10% av arbeidsstyrken i California er udokumenterte.

Trump skal få slite, for å si det mildt, for å få hjemlige arbeidere til å ta disse jobbene. Da må i så fall lønninger og arbeidsvilkår i andre sektorer bli vesentlig mye verre enn i dag. Eller som studien sier:

“natives prefer almost any labor market outcome …to carrying out manual harvest and planting labor.»

De udokumenterte tar altså stort sett jobber ingen andre vil ha, og til vilkår ingen andre ville ha godtatt. Og USA baserer en viktig del av sin økonomi på denne ekstrautbyttinga av uregistrerte arbeidere.

 

13 KOMMENTARER

  1. Det industrialiserte stordriftslandbruket i USA er altså avhengig av sosialt dumpede imigranter fra Mexico, av store subsidier, og av at NAFTA gir det lov til å dumpe sine subsidierte landbruksprodukter i Mexico, slik at mexicanernes eget landbruk går konkurs.

  2. Steigan overser her virkningen av at landbruket automatiseres. Foreløpig er det enda arbeid i landbruket som kan gjøres billigere og bedre av mennesker, men dette endrer seg hurtig i takt med automatiseringen. Dersom illegale stenges ute fra det amerikanske landbruket, betyr det bare at det amerikanske landbruket vil bli automatisert hurtigere enn det ville ha blitt med ubegrenset tilgang på billig arbeidskraft.

    Her er noen artikler om hvordan landbruket automatiseres:

    https://www.google.no/search?q=farm+automation&ie=utf-8&oe=utf-8&client=firefox-b-ab&gfe_rd=cr&ei=Fp6uWJ6qEZSr8we-ubSABw

    • Automatiseringen er akkurat samme argument som ble brukt for å perpetuere slaveriet i USA.
      Det var industrialiseringen og utviklingen av landbruksmaskiner som stanset slaveriet i sør, ikke Lincoln.

  3. Usa vill vell heller tjene på dette.Da som stat.Ikke de som eier,eller har aksjer i jordbruket.Må da bli bedre forhold og betaling.Mindre svart arbeid.Og flere som betaler skatt.Samt att pengene blir i landet.Her en oversikt over arb ledige i usa:http://www.cnbc.com/2016/12/02/95-million-american-workers-not-in-us-labor-force.html Og søker du på food stamps.Finner du tallet på motakere.https://www.youtube.com/watch?v=rluCA1VWr7I Og her telt byer:https://www.youtube.com/watch?v=2_TqB1uzRdM Leve i bil :https://www.youtube.com/watch?v=eViKut4r_sM Og her byer du ikke vill bo i :https://www.youtube.com/watch?v=8nGYkEBDjX8

  4. Dette er nok et regnestykke det kan regnes flere ganger på.

    I det kapitalistiske system er det tilbud og etterspørsel som fastsetter pris – slik også for arbeidskraft. For arbeideklassen er det derfor en fordel med et stramt arbeidsmarked, der tilgangen på arbeidskraft er mindre enn det markedet har behov for.

    I det store bildet er lav, eller ingen, arbeidsledighet en stor fordel. Det presser opp prisen på arbeid, som igjen øker arbeidernes kjøpekraft, med det resultat at middelklassen kan øke sin aktivitet. Staten får større skatteinngang og reduserer utgiftene.

    Et stramt arbeidsmarked genererer også innovasjon, nye oppfinnelser, nye muligheter og forbedringinger. Det blir lettere å forhandle frem sosiale reformer og rettigheter.

    Det er viktig å forstå, og erkjenne, at arbeiderklassen utgjør samfunnets økonomiske fundament. Brister dette fundamentet vil det uvilkårlig påvirke hele strukturen. En økonomisk sterk arbeiderklasse er derfor hovedkomponenten for å fremme en robust nasjonal økonomi.

    Å svekke arbeiderklassen via eksponering for utenforstående konkurranse leder frem mot en generelt svekket økonomi.

    • Jms formulerer her effektivt et helt essensielt forhold. Begrepet nasjonaløkonomi er sentralt her. Dette begrepet er blitt borte i nyliberalistene og globalistenes politiske argumenter,og finnes ikke i kortsiktig finanskapitalistisk tankegang.

    • Helt enig i dette. Og jeg tror ikke amerikanske kapitalister virkelig ønsker å skape et stramt arbeidsmarked. Derfor tror jeg ikke endringene blir så store.

  5. Om noen kan gjøre noe for å stanse innsmuglingen av narkotika og få stanset de kriminelle kartellene langs grensen, vil USA uansett tjene på det.
    Men da må noen stanse CIAs narkotikasmugling, selvsagt.

  6. Vi ser også noe lignende også i norsk jordbruk ang østeuropeiske fruktplukkere.

    En norsk krone har en kjøpekraft i Polen som er 2,5 ganger større enn i Norge (jmfr bla BigMac indeksen).
    Hvis polske fruktplukkere feks tjener 100.000 norske kroner på jobben, så har disse penger en kjøpekraft på omtrent 250.000 norske kroner i Polen. Utifra polske forhold er ikke dette nødvendigvis så ille.
    Hvis en polsk gjestearbeider i Norge har en årslønn på 400.000 norske kroner (som feks bygningsarbeider) så skal man huske på at disse penger har en kjøpekraft i Polene på hele utrolige 1 million norske kroner. Dette er en av grunnene til at det er tilnærmet umulig å bekjempe sosial dumping og forklarer noe av hvorfor globaliseringen havarerer.

    Hvis Trump skal re-industrialisere USA må han nok gå gradveis og forsiktig fram for å ikke bringe systemet i økonomisk ubalanse. Globaliseringen har pågått i 40 år eller mer og lar seg ikke reversere i løpet av kort tid. Men det haster å få gjort noe før globaliseringen kollapser. Påstand: globalisering fungerer bare så lengde det er økonomisk vekst i verden. I en situasjon med stagnasjon eller økonomisk krise vil globaliseringen kollapse.

    • SH skriver ganske riktig: «Påstand: globalisering fungerer bare så lengde det er økonomisk vekst i verden. I en situasjon med stagnasjon eller økonomisk krise vil globaliseringen kollapse».

      Og det er denne stagnasjonen vi opplever i Vesten nå. Prisstigningen i verdipapirmarkedet beskrives riktignok som vekst, slik at main stream økonomene og politikerne nok en gang fornekter at de underliggende forholdene bygger opp til en finanskrise som vil bli enda mer omfattende enn den forrige.

      Det er rimelig å tolke den irrasjonelle opphaussingen av Russland som en ytre trussel i lys av dette.

  7. Hvis det er slik at det finnes mennesker utenfor USA som har en egen evne og medfødt kompetanse til å jobbe som desperate utsulta amerikenere med skolegang ikke ser ut til å ha, så må man jo selvsagt hente disse inn? Jeg ser i debatt etter debatt denne merkelige koblingen, men jeg ser også statistikere som viser oss sannheten om at innvandringen ikke er lønnsom og aldri på noen måte har vært det. Norske ufaglærte ungdommer blir uføretrygdede mens innvandrere har tatt jobbene deres i flere tiår nå. En vinn vinn situasjon for hvem?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here