Splittelsen i EU blir djupere – tar farvel til videre integrasjon

0

Det er halvannet år siden de fem EU-presidentene la fram sin plan om å skape en overnasjonal EU-stat innen 2025. EU skulle få felles finansdepartement og overnasjonal kontroll over økonomien i medlemslanda. De nasjonale parlamentene skulle fratas all reell makt. Men nå er dette «så veldig 2015». Det er umulig å få tilslutning til planen. Det var også meningen å opprette ett felles, overordnet statsadvokatembete. Det har man nå gitt opp, skriver DWN. Det later til at EU-toppene har innsett at det ikke blir noen europeisk superstat.

På statsbesøk i Polen ble Angela Merkel konfrontert med den polske regjeringas ønske om å bygge ned EUs kompetanseområder. Den polske regjeringa krever endringer i de grunnleggende avtalene i EU og ønsker at unionen skal konsentrere seg om det indre markedet, miljø og forsvar. Merkel, som tydeligvis ble tatt litt på senga av det polske kravet, stilte seg avvisende, men det stoppet ikke vertskapet. Statsminister Beata Szydlo understreket at en konsekvens av brexit må være å styrke nasjonalstatene. Dette fikk Merkel til å advare mot at en debatt om EU-avtalene vil ende i kaos.

Det har hun sikkert rett i, siden ingen av disse avtalene er forankret i noe flertall av de befolkningene den omfatter. Ingen ledende politikere i EU ville tørre å legge Lisboa-avtalen ut til folkeavstemning i medlemslanda. Støtten til EU faller som en stein i Europa.

Tyskland og Polen er uenige om den polske regjeringas kontroll over rettsapparatet og mediene. Og på det punktet ble det ingen enighet. Merkel opprettholdt ideen om et «Europa i flere hastigheter», men enhver som prøver å forestille seg bildet av en person som står med ett bein i to båter som går i ulike hastigheter, skjønner straks hvor håpløs den ideen er. Det er veien til splittelse og tilbake til «Kerneuropa», som man sier i Tyskland.

Den greske krisa er på full fart tilbake på EUs bord. Nå forlanger visepresidenten i EU-parlamentet, Alexander Graf Lambsdorff (FDP),  at Hellas blir kastet ut av eurosonen. Eurolanda har forpliktet seg til å støtte en hjelpepakke til Hellas på 86 milliarder euro. Men det forutsetter at IMF blir med. Men det vil ikke skje, siden alle er klare over at Hellas ikke vil kunne betale håndtere gjelda. IMF sier at den greske gjeldsgraden på 179% av BNP ikke er bærekraftig.
Tyskland finansminister Wolfgang Schäuble sier at eurosonens hjelpeprogram til Hellas er slutt, siden IMF ikke vil delta. Det de sentrale aktørene i EU frykter er at et fullt sammenbrudd i Hellas vil punktere hele euroballongen.

Samtidig er det klart at Schengen-avtalen nå ikke er verdt papiret den er skrevet på. Tyskland holder grensa til Østerrike stengt med henvisning til terrorfaren. Dette var ment å skulle være midlertidig, men fortsetter altså på ubestemt tid.

Og 2017 tegner til å gi nye tilbakeslag for tanken om EU som superstat. Valget i Frankrike blir en kamp om holdninga til EU og euroen. Det blir valg i Italia, sjøl om la casta politica i det lengste har prøvd å unngå det. Det blir heller ingen Eurofest. I Nederland skal det også være valg. Der ligger det såkalte Frihetspartiet til Geert Wilders an til å bli største parti med over 30% i meningsmålingene. Og sjøl ikke riksdagsvalget i Tyskland later til å bli et valg der tanken om et mer overnasjonalt EU vil være en vinnersak.

Som Halvor Fjermeros skrev her:

Når Tysklands visekansler mener det ikke er utenkelig at EU sprekker og britenes sentralbanksjef hevder en «hard brexit» vil ramme EU hardest, er spørsmålet ikke lenger om, men hvordan EU vil forvitre. Det indre marked og euroen er barn av 1990-åras globaliseingsiver – som nå er slapp som ei dau sild.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.