Polen vil ha mindre EU og mer USA

0

Den polske regjeringa til det nasjonalkonservative lov og rettferdspartiet PiS vil bruke brexit til å svekke sentralismen i EU. Landets grå emminense Jaroslaw Kaczynski har nesten like stor mistillit til Tyskland som til Russland, skriver DWN. I sin selvbiografi skrev han at Angela Merkel ønsker å utvikle Tyskland som «imperial makt».

Kaczynski skal ha tatt opp Polens ønske om å revidere de grunnleggende EU-avtalene med Merkel ifølge de konservative ukemagasinet Do Rzeczy.

EU-medlemskapet har så langt vært svært gunstig for Polen. Landet er største nettomottaker av EU-subsidier og forventer innen 2020 titalls milliarder i overføringer fra unionen. Det er derfor stor oppslutning om EU-medlemskapet i Polen. Men Polen ønsker ikke noen innblanding fra EU i sine indre forhold og har avvist Merkels politikk med fordeling av flyktninger.

Historisk har Polen flere ganger forsøkt å spille det anglo-saksiske kortet mot Tyskland, slik som da man i 1939 inngikk en ikke-angrepsavtale med Storbritannia. Dette er en historisk parallell som naturlig nok ikke vekker begeistring i Berlin.

I et intervju med Bild i ijuli 2016 sa Kaczynski:

What we need is less centralism. The EU treaties clearly promote an alliance of national states that, as far as possible, maintain their own responsibilities. There is no mention of a centralized state of Europe in the treaties. The EU Commission’s politicking, however, is proof of a certain allergy against this principle of national states and national responsibilities.

Concerning the common currency: today, the euro is not worth it for Poland. The reason why we survived the financial and economic crisis quite well is that we have a national currency. This will not change in the near future.

Den polske politikeren har også gått hardt ut mot de fascistiske kreftene i Ukraina. I intervjuet med Do Rzeczy uttalte han seg også om Polens østlige nabo:

«Jeg har sagt det rett ut til president Porosjenko at de kommer ikke inn i Europa med Bandera. For meg er det helt opplagt. Vi har vist stor tålmodighet, men alt har sine grenser. … I mange år har det vært en kult rundt folk som begikk folkemord mot det polske folket.»

Det var Stepan Banderas OUN som massakrerte jøder og polakker og som samarbeidet med Hitler-Tyskland og ville lære av deres metoder for å utrydde jødedommen i Ukraina. De etablerte en militia som hjalp de tyske nazistene med å identifisere og drepe jøder og polakker. Parlamentet i Kiev har utropt Bandera til nasjonalhelt og 9. april 2015 vedtok det at det deretter var disse fascistikse kreftene beskyttet av loven. Mer om dette i artikkelen: Folkemord, fascisme og førerkult i Ukraina.

Gjennom USAs utplassering av tropper i Polen har den militære alliansen mellom USA og Polen nådd et nytt nivå. Da USA rykket fram en fullt utstyrt brigade komplett med tanks, panservogner, mobilt skyts og annet militært utstyr til Polen, utløste det en euforisk stemning i Warszawa. Den polske forsvarsministeren Antoni Macierewicz erklærte at med dette var den ordenen som ble etablert på Jalta ved avslutninga av annen verdenskrig over.

For hver dag som går slår EU stadig større og djupere sprekker. Stadig flere ledere ser etter utgangen og innser at nå er det hvert land for sine interesser. Og da dukker gamle allianser og motsetninger opp igjen.

 

Forrige artikkelLønnsdumping i lufta
Neste artikkelArbeiderklassen og venstresidas sammenbrudd
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).