En fransk domstol har dømt IMF-direktør Christine Lagarde for skjødesløshet fordi hun godkjente et råttent lån på 400 millioner euro eller 3,6 milliarder kroner da hun var finansminister i Frankrike.
Lagarde ga tilsagn om lån til forretningsmannen Bernard Tapie på tross av at hennes rådgivere hadde frarådd det. Pengene er sporløst forsvunnet.
Til tross for at retten fant henne skyldig i å ha vist skjødesløshet i forvaltning av skattebetalernes penger, vil hun ikke få noen straff og hun vil heller ikke miste jobben som sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF).
IMF er notorisk kjent for å tvinge sin nedskjæringspolitikk ned over land og regjeringer slik at de havner i en evig gjeldsspiral. Men sine egne passer de tydeligvis godt på. Hva er nå litt sløsing med noen milliarder blant venner?
Lagarde hører til den internasjonale Davos-eliten og gjør sitt ytterste for å tjene milliardærenes sak. At hun nå slipper så lett fra mislighold av skattemilliardene er bare enda et eksempel på at det er en rett for Loke og en annen for Tor.
De liberale mediene stiller seg uforstående til at det er en økende politikerforakt blant velgerne i Europa, og ikke minst i Lagardes hjemland, Frankrike. Men det kommer naturligvis at de deler denne elitens verdier og verdensanskuelse.
Den østerrikske forfatteren Robert Musil skrev den uavsluttede mursteinsromanen Der Mann ohne Eigenschaften, Mannen uten egenskaper, som er en talende beskrivelse av den intellektuelle og moralske situasjonen i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rett før første verdenskrig. Han kaller landet for Kakania, og der er man så overmåte tilfreds med seg sjøl og sin egen perfekthet at det ikke gjenstår noe annet enn å forberede en strålende feiring av keiser Franz Josefs 70 år som regent.
Lagarde og hennes like er slike menn og kvinner uten egenskaper. Og de har mindre forståelse for det raseriet som bygger seg opp mot dem enn det Madame de Pompadour og Ludvig 15. hadde rett før den franske revolusjonen.