Hvor ble det av De hvite hjelmene?

0
Maren Sæbø forsvarer White Helmets i Bistandsaktuelt, men de er ikke noe annet enn en del av al-Qaida.

Øst-Aleppo falt og syriske myndigheter har evakuert jihadister i busser til Idlib. De sivile er reddet ut av det helvetet terroristene hadde holdt dem innesperret i. Men hvor ble det av De hvite hjelmene? For ikke lenge siden var de kandidater til Nobels fredspris. Dette skulle angivelig være Det syriske sivilforsvaret, og etter eget utsagn skal de ha reddet 73.530 mennesker. (Nå går det riktignok fram av deres egne bilder at de har reddet de samme barna flere ganger fra ulike steder, men er det nå så nøye?)

Men da Øst-Aleppo falt var det ikke en hvit hjelm å se. De var forduftet sammen med hele den narrativen vestlige medier har fôret oss med i årevis; fortellingen om det heltemodige syriske opprøret. Alt sammen var svindel fra ende til annen, propaganda kokt sammen av reklamebyråer og spindoktorer som vet hvordan de skal forføre en opinion.

White Helmets ble grunnlagt i Istanbul i 2013 av James Le Mesurier, en tidligere britisk offiser og leiesoldat for Olive Group (med tittel Vice President for Special Projects). Olive Group er nå fusjonert med Academi (tidligere Blackwater) og er blitt til Constellis Group.

White Helmets er ikke noe annet enn al-Nusras propagandaavdeling, finansiert med minst 100 millioner dollar fra USA og andre land. The Syria Campaign ble startet av reklameselskapet Purpose Inc i 2014 og driver kampanjen for White Helmets. Kampanjen har omfattet en propagandaoffensiv der man har brukt bilder av barn for å be om «flyforbudssone» – les full vestlig luftkrig mot Syria. Men da Øst-Aleppo falt var de sporløst forsvunnet.

Det dukket heller ikke opp noen andre humanitære organisasjoner. Norge og resten av «koalisjonen» av Syrias angivelige venner har gitt enorme pengesummer til disse organisasjonene. Men da terroristene var drept eller evakuert var heller ikke disse NGOene noe sted å se. Det som imidlertid dukket opp var enorme mat- og medisinlagre sammen med depoter med våpen, kjemikalier, gasssylindre osv.- nok til å krige i to år. Norsk Folkehjelp, Flykninghjelpen og Norwac sier de har støttet sivile hjelpeorganisasjoner i Øst-Aleppo. Det er brukt millioner på millioner av dollar på dette, dels skattepenger og dels gaver fra givere som har trodd at de har bidratt til en god sak.

Terroristene har brukt de sivile som menneskelig skjold og har sikret seg sjøl kontrollen over de forsyningene som skulle ha gått til de sivile.

Men EU prøver en ny vri for å redde sine venner terroristene. Nå heter det ikke lenger «Assad må gå», nå heter det at Assad skal få massevis av EU-penger hvis han er villig til å la jihadistene opprette enklaver i Syria. Det var EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, som kom med dette utspillet, skriver The Times.

En kilde som står «opposisjonen» nær sier til avisa:

There’s a transition, but the details are vague. In return, if all sides agree and everyone does what the EU says, there’s a huge pot of money.

Det EU ønsker er «spredning av makt til Syrias provinser, som vil gi muligheter til de «moderate opprørerne til å blli integrert i de lokale sikkerhetsstyrkene».

Kriserammede EU, som ikke en gang klarer å hjelpe sine egne innbyggere, skal altså pøse store pengersummer over til «diktatoren Assad» hvis han er villig til å la terroristene få et fristed der de kan omgruppere seg. Og så vil fanden helt sikkert bli en engel og aldri mer gjennomføre terroraksjoner eller føre krig etter å ha fått nye våpen og nye forsyninger?

Om de ikke får til stort annet i EU, eventyrfortelling kan de.

Forrige artikkelSlaget om Aleppo og narrativen som kollapset
Neste artikkelWTO bekymret for økende lønnsforskjeller i USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).