Et land til hårfestet i gjeld

19

Da Barack Obama avga presidenteden hadde USA en nasjonal gjeld på 10.900 milliarder dollar. 4. desember 2016 var gjelda 19.930 milliarder.

Det betyr at den vil passere 20.000 milliardermerket før Donald Trump tar over. Barack Obama vil dermed ha doblet USA nasjonalgjeld i løpet av åtte år. På det området utklasser han alle tidligere presidenter. Ja han har tatt opp like mye gjeld som alle sine forgjengere til sammen.

Det sies at statlig låneopptak vil ha en multiplikatoreffekt på økonomien. Hvis man setter denne efffekten lavt og dobler beløpet, så vil effekten være 2.350 milliarder i året i Obamas tid. Men USAs samlede BNP har samtidig ligget rundt 16.000 milliarder. Låneopptak med multiplikatoreffekt har altså utgjort 8,4% av USAs økonomi i denne perioden.
Så hvis presidenten og kongressen ikke hadde tatt opp lån, ville USA ha vært nede i den største depresjonen i hele sin historie.

Og da har man ikke regnet inn annen offentlig gjeld, selskapenes eller husholdningenes gjeld. USA er altså et land som er nede til hårfestet i gjeld.

Romerske keisere pyntet på statsbudsjettene sine gjennom å prege mynter med stadig lavere innhold av edle metaller. Obama har pyntet på sine gjennom å trykke stadig mer dollar for å betjene en stadig økende gjeld. Andre land eier 6154 milliarder dollar av USAs gjeld – av det står Kina for 1157 eller 19%.

Kan USA fortsette slik? Litt til, kanskje. Men å doble gjelda en gang til de neste åtte årene? Det høres ikke ut som en vinnerstrategi.

En stor del av USAs utgifter er såkalt «mandatory», altså de er bundet av lovvedtak, særlig til helse og sosiale utgifter. Med dagens vekst vil de bundne utgiftene overgå statens inntekter en gang mellom 2030 og 2040. Militære utgifter er den største posten på det politisk vedtatte budsjettet., nemlig 54%. Det er klart at dette er kvelende for USAs økonomi.

Demokraten Barney Frank sa i 2009:

«The math is compelling: if we do not make reductions approximating 25 percent of the military budget starting fairly soon, it will be impossible to continue to fund an adequate level of domestic activity…»

Når det nå er en diskusjon i USA om å slutte å være verdenspoliti, så er ikke det først og fremst et ideologisk spørsmål, slik man later til å tro i Europa. Det handler om harde og dystre økonomiske realiteter.

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

  1. Det er ikke gjelden som er problemet, det er energien. Mange later til å tro at USA med sin verdensvaluta bare kan trykke penger i det uendelige, og la verden ta regninga. Men gjeld blir meningsløst hvis man ikke får avkastning på den, da faller pensjonsfondene og forsikringsselskapene, som lever av reelle renteinntekter. Dette vil skape en dominoeffekt vi ikke aner konsekvensene av, Det eneste som kan løse den knipa vi har satt oss i er en billig energi, tilsvarende olje ala 20 dollar fatet, og som er uavhengig av elektrisitetsnettet. Husk at elektrisitetsnettet ikke kan fungere uten olje, det samme med gruveindustrien, man kan ikke elektrisifere alt. Derfor må også oljeselskapene ha tilstrekkelig avkastning på investeringene sine for å forsvare nyinvesteringer, denne prisen er langt over dagens pris på olje.

    – The Energy Problem behind Trump’s Election: https://ourfiniteworld.com/2016/11/17/the-energy-problem-behind-trumps-election/

    Skulle også vært interessant å vite hvor mye Kina har økt gjelden i samme periode? Ville ikke forundre meg om de ligger på linje med Obama.

    Kapitalismen lever nå stort sett kun på gjeld, ikke reell profitt. Dette kan sammenlignes med en pasient som har gått over fra fast føde til kunstig infusjon.

    • Kina har økt gjelden enn mer:) «Kapitalismen lever nå stort sett kun på gjeld» og enn idag så forstår ikke mange mennesker hvordan det monetære systemet fungerer:). «A rat race to the bottom»….

      2014:) The $70 Trillion Shadow Banking Industry
      https://youtu.be/P-Z1FScVkmI

      Norge?

    • Billig olje er ikke entydig svar på problemene. Avgifter / skatter og renter hemmer verdiskapningen. Tenk på det, løser du en kreditt / boliglån må du betale effektivt 50% rente på beløpet. Det er forferdelig dyrt og belastende på miljøet. Problemet er altså penger som (currency) medie til å bære varer og tjenester fra produsent til sluttbruker, nærmere spesifisert er problemet finansbransjen. Dette kom til fordi myndighetene mot seg kjøpe av finans til å snu det monetære systemet på hodet. Man praktiserer «trickle down economy» hvor man øser penger over «de rike» dvs finansspekulanter som gambler pengene vekk i casinokapitalisme der man privatiserer gevinst og sosialiserer tap. Ethvert samfunn er innrettet etter 3 klasse systemet, overklassen har alle pengene og betaler ingen av skattene middelklassen gjør alt arbeidet og betaler alle skattene, underklassen / de fattige er der bare for å skremme middelklassen. Med tricle down economy må myndighetene finansiere offentlig drift / infrastruktur med hva de klarer briste ut av skatter og avgifter på middelklassen og underklassen. Etterkom man konstitusjonen utstedte myndighetene pengene til offentlig drift og så måtte alle tjene pengene sine derifra på hederlig måte. Dessverre praktiserer man at pengene utstedes av private banker og går rett i lommen på casinokapitalistene. Billig olje vil ikke løse problemet som er det monetære systemet. Tilmed Karl Marx er helt på båttur.

  2. Nå er jeg ingen økonom, men jeg hørte på radio for ett år eller to siden at noen sentrale norske økonomer sa at USA’s og europeiske lands høye statsgjeld ikke er noe eksistensielt problem. Fordi dette er gjeld som går på kryss og tvers i verden, og land med mye gjeld har gjerne like store fordringer utestående i andre land. Selv om den amerikanske stat har enorm statsgjeld, så har amerikanske bedrifter, fond og aksjeeiere like mye utestående i andre land. Slik at det amerikanske samfunns totale gjeld omtrent balanserer på null. Norske kommuner og husholdninger har også enorm gjeld, mens den norske stat er stor kreditor, feks via oljefondet. Store deler av fransk statsgjeld er feks eid av tyske pensjonsfond og banker/forsikringselskap. Kollapser denne låneoppblåste pyramiden, finanssystemet går i fullstending meltdown, betyr det bare at enorme mengder amerikanske og europeiske rentenister/pensjonister, feks avdankede fotballspillere (bare to, Ronaldo og Messi står som kreditor av 5 milliarder kroner i det globale pengemarked) ikke får utbetalt sine høye pensjoner. Men betyr ikke at land som USA, Italia eller Frankrike vil gå konkurs.

    • Det finnes de som tror resultatet kan bli en smule mer ulykksalig for oss alle:

      » I am expecting that credit markets will lock up, either because of debt defaults or derivative defaults causing problems in banks. At first, there may be one big bank that is mostly affected by big losses, but gradually this will spread.

      The government may spend a while trying to figure out what they are going to do, but will quickly discover that if, say, Citibank is affected, authorities can’t just sit around and talk about the problem, or depositors will pull their money out of the bank. If they announce that depositors cannot withdraw funds from Citibank in excess of say, $300 per day, then depositors will start getting afraid to leave their money in all of the other big banks with similar exposure. A $300 per day cap may temporally save Citibank, until authorities can figure out what kind of haircut to deposits will be made, but depositors will pull their money out of JPMorgan Chase, Goldman Sachs, Bank of America, and Morgan Stanley, for example. In not too long, regulators will figure out that they have to put controls on the money that can be withdrawn from essentially any bank, if they plan to haircut deposits of depositors of any major bank.

      Trying to limit withdrawals from banks would be a disaster, in terms of the money citizens will have to spend. The number of new cars purchased would drop greatly, for example, even if a way can be found to exempt payroll funds from limitations. Because of the difficulty of running the country without cash, governments will try to figure out ways around the problem. If the problem is very major though, governments will quickly discover that haircutting deposits works even worse than what was tried in 2008. I suppose that there may be more attempts at money printing to prop up banks, so that they can continue to operate as usual.

      Somewhere along the line, when governments try to prop up banks, governments will start encountering the issue of foreign deposits and foreign loans. Do governments issue money to cover the losses of depositors from abroad (the Iceland bank situation a few years ago)? How about protecting banks from debt-related losses coming from loans made in $ terms to other countries, or related to foreign issued bonds held on the balance sheets of banks? Should banks be allowed to continue to issue letters of credit related to international trade, especially if there are problems with other countries actually paying for the goods that they order? How about issuing new international loans?

      Even if governments figure out a way to prop up their own banks, with respect to transactions inside the country, they are likely to cut back on what they do internationally. These cutbacks internationally will have a very adverse impact on foreign trade. Other governments will retaliate by similarly not offering international services. Businesses with international ties will have a real problem doing business. Foreign made goods will gradually disappear from availability. Without foreign trade, the whole system will collapse, because practically everyone needs replacement parts and imported oil. Large businesses depend on export markets as well.

      With lower dollar value of trade, commodity prices will tend to fall even lower, contributing to the collapse in commodity production.» – Tverberg

      http://permaliv.blogspot.no/2015/09/300-kollaps.html

  3. Vi skal inntil videre bare juble over utviklingen, fordi det blir stadig vanskeligere å se for seg at ny vekst vil være mulig uten en eller annen form for gjeldssanering eller mer radikalt: innføring av ny valuta og skroting av det gamle inkludert gjelden og la kapitaleierne ta tapet.

    Husholdninger med gjeld på 3-4 millioner vil neppe si nei til en fullstendig gjeldssanering og de vil fort tatt opp ny gjeld som vil føre til økt etterspørsel og ny vekst.

  4. Jeg antar at gjelda er amerikanske statsobligasjoner a la norske statsobligasjoner med forfallsdatoer og fast rente. Ved forfall legges det ut nye obligasjoner til innfrielse av de gamle, men da til dagens vilkår. Debitor løper en risiko knyttet til rente og valutakurs for utenlandske ihendehavere. Den amerikanske stat har nok det meste under kontroll, men klart det går en grense for hvor mye markedet er villig til å kjøpe hensyn tatt til vilkårene i obligasjonene og generell risiko.

  5. Artikkelen her er vinklet litt mye etter forfatterens antiamerikanske holdninger.
    USA sin statsgjeld er ca 73% av BNP, EU snitt 86%, Belgia 106%, Italia 130% og Japan 230% ifølge CIA The World Factbook. Japan burde jo ifølge Steigan sitt resonnement for lengst vært satt under administrasjon. Men landet er rikt, velfungerende og lider ingen nød og har som USA god kredittverdighet. Ca 30% av USA sin gjeld er på utenlandske hender, resten er opplåning innenlands hvor hovedtyngden er skyld til seg selv (FED). Så si all gjeld er i egen valuta. USA behøver ikke å eksportere seg ut av «gjeldskrisen». For USA sitt vedkommende er det i tilfelle snakk om evt. fremtidige skatteøkninger. Videre snakker vi her om brutto gjeld. USA har også lånt ut penger til andre land og har følgelig tilgodehavender. Siden 2007 har USA hatt en positiv rentebalanse innlån vs utlån overfor tredjeland. På grunn av høy amerikansk bedriftsbeskatning sitter store amerikanske foretak på 4 billioner USD i cash utenfor USA. Trump vil her senke bedriftsbeskatningen slik at det blir mer lønnsomt å ta overskuddet hjem til USA. USA er et rikt land, det kan mest sammenlignes med en velstående forretningsmann som har enebolig, flott bil, hytte ved sjøen og til fjells, lever godt. Men han kjøpte seg en litt for dyr cabincruiser. Denne bør kanskje selges hvis ikke inntektene øker. Norske husholdninger har dessuten dobbelt så høy gjeldsgrad som amerikanerne. Det bør også nevnes at hvis du går 50 år tilbake i tid og ser på de 100 største foretakene i Europa så eksisterte de fleste og var store foretak. I USA så eksisterte kun halvdelen. De sier litt om den innovasjonen som har vært i USA. Microsoft, Apple, Google, Intel, Oracle etc. De leder an i den teknologiske utviklingen. USA har sine problemer som de fleste land, men vi snakker ikke om et dysfunksjonelt samfunn. Men et av klodens mest velfungerende land. Se heller til sosialismens fyrtårn: Venezuela og Zimbabwe.

    • USA`s gjeld mot Bnp var i 2015 på 104.17% – i dag er den på 106,4%. Underskuddbalansen har i skrivende stund forlengst passeret 590 mrd dollar. Hvis du skal bruke CIA`s sminkekoffert må du også lese de små bokstaver under «public debt»:
      «Note: data cover only what the United States Treasury denotes as «Debt Held by the Public,» which includes all debt instruments issued by the Treasury that are owned by non-US Government entities; the data include Treasury debt held by foreign entities; the data exclude debt issued by individual US states, as well as intra-governmental debt; intra-governmental debt consists of Treasury borrowings from surpluses in the trusts for Federal Social Security, Federal Employees, Hospital Insurance (Medicare and Medicaid), Disability and Unemployment, and several other smaller trusts; if data for intra-government debt were added, «Gross Debt» would increase by about one-third of GDP»
      Her har du en link som er lettere å forstå og ganske så oppdatert.
      http://no.tradingeconomics.com/united-states/government-debt-to-gdp

    • Helge Bøe: Du kan også ta med Cuba på den listen din av fyrtårn. Landet har vært mye i media i det siste som følge av il Commandantes død. Jeg har vært mye rundt i landet ved to anledninger. Både fra sjøsiden med båt og på sykkel. Det var en udelt spennende, anderledes og morsom opplevelse. Jeg befant meg midt i et sosialt eksperiment med verdens hyggeligste folk. Men det var et eksperiment som var gått totalt feil. Intet annet sted tror jeg at jeg til de grader har sett sannheten i Churchills ord: «Den iboende djevelskp med kapitalismen er den ulike fordeling av goder. Den iboende velsignelse med sosialismen er den like fordeling av armod». Nå har jo Castro i 57 år hatt et standardsvar på dette, nemlig USA. Men til tross for stormønstringen av folk til hans begravelse så ser fler og fler at svaret er Carl Marx.

  6. USA er det land i verden som har størst gjeld (er verdensmester i gjeld). USAs eksterne gjeld til andre land er omtrent like stor som hele USAs BNP (det er verre i en del andre land). Hellas har blitt beskyldt for å leve over evne. Men hva så med USA? Hvis verden trenger gjeldsslette i framtiden, så betyr det vel at fattigere land slik som Kina, India, Brasil mfl må ettergi deler av sin gjeld til USA. Ganske så bakvendt. Vil USA være istand til å betjene sin stadig økende gjeld fremover selv om USA kan trykke dollar? USA har flagget ut store deler av sin industri, så det vil ikke bli særlig lett for USA å nedbetale sin gjeld med mindre det blir hyperinflasjon og dollaren omtrent blir verdiløs.

    • SH: De som har gitt kreditt til USA har ikke gjort dette med bind for øynene. De har hatt sine gode grunner til det. Hovedgrunnen er å få avsetning på varer og tjenester som USA etterspør. Dermed kan de holde hjulene igang og ekspandere. Og når denne gjelden er definert i dollar så vil disse landene ha stor interesse i at vderdien av dollar opprettholdes. Du beskriver Kina, India, Brasil som ‘fattige land’. Det er bare en halv sannhet. Det er flere dollarmillionærer i India enn i USA og i Kina er vel omtrent 30% av befolkningen løftet ut av fattigdom gjennom en råkapitalisme som savner sidestykke selv i USA. Og USA selv har jo en stor andel av befolkningen som nå må betegnes som ‘fattige’. Det er derfor ikke så bakvendt som du sier at USA kommer til å få ettergitt gjeld. Den er faktisk blitt fordoblet under Obama, og jeg tviler på, at selv om Trump får gjennomført en mirakelkur, så er det ingen annen vei ut av det astronomiske uføret.

  7. Så lenge en kan ta opp ny lån til å betale gamle lån og låne mer, er ikke gjelden et problem.

    Det at noen kan kjøpe opp statsobligasjoner (plassere penger i statsobligasjoner) kan ses på som at det noen som har «for mye penger». Hvis jeg har 1 milliard kroner som jeg kan kjøpe statsobligasjoner for, betyr det også at jeg har en milliard kroner som jeg egentlig ikke trenger.

    Det er åpenbart at opphoping av kapital (på færre hender) er en fordel for de som utsteder statsobligasjoner, for da er det alltids noen kjøpere.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.