Valget i USA har vært ekstremt avslørende for europeiske ledere. De har så til de grader investert sin politiske kapital, og for noen lands vedkommende også sine borgeres skattepenger, i en seier for Hillary Clinton. Så sikre har de vært på sin kandidat at de helt har glemt at de egentlig er satt til å lede sine egne land. I stedet har de opptådt som cheerleaders i et annet lands valgkamp. Det samme gjelder jo nesten alle ledende europeiske medier.
Den tyske CDU-politikeren Willy Wimmer, som tidligere var statssekretær i forsvarsdepartementet og visepresident i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), sier det slik:
Jeg mener at forbundspresidenten og forbundskansleren og ikke minst utenriksministeren i forbindelse med denne valgkampen ikke har tatt hensyn til det tyske folkets interesser. De har skadet det tyske folket gjennom ensidig å ta stilling for den ene kandidaten.
Han kunne tatt med seg forsvarsminister Ursula von der Leyen, som til Der Spiegel sier at for henne var valget «ein schweren Schock». På bildet ser det ut som om hun er på gråten.
«Angela Merkel er på leting etter en holdning til USA,» skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten, og det kan hun sannelig trenge. Hun kunne jo lete etter en ryggrad også, mens hun er i gang.
For oss som er motstandere av NATO er det jo ytterst gledelig at valget i USA splitter NATO på denne måten. Men har ikke disse menneskene tenkt over at det jo er sine egne land de representerer? Har de ikke tenkt over at uansett hvilken president USA velger så må de forholde seg til vedkommende? Er de virkelig så uprofesjonelle?
Nå må det jo sies at det er større refleksjonsdybde hos småjenter foran en Justin Bieber-konsert enn hos norske politikere og journalister på et landsmøte hos Demokratene, slik Trine Skei Grande så ypperlig demonstrerte.
Og Børge Brende har heller ikke gitt noe overbevisende inntrykk av at det er norsk utenriksminister han er. Og utenrikskomiteens leder, Anniken Huitfeldt, var blant de mange norske politikerne som drev valgkamp for Clinton. Det er ikke det hun er valgt for.
Både Brende og Jonas Gahr Støre bør sove litt urolig i tida som kommer. De har investert hundrevis av millioner norske skattekroner i Clinton Foundation. Det er ikke usannsynlig at denne stiftelsen vil komme under etterforskning for korrupsjon, og i så fall stiller det den norske politiske eliten i et enda dårligere lys.
