Alvoret begynner tydelligvis også å gå opp for den mest isolerte og virkelighetsfjerne delen av den europeiske eliten. EU-president Jean-Claude Juncker, som ingen vil finne på å regne som den skarpeste kniven i skuffen, har nå også skjønt det som mange har sett lenge. I sin «state of the union»-tale til EU-parlamentet sa han:
– Jeg vil ikke stå her i dag overfor dere og hevde at alt er i orden. For det er det ikke. La oss ganske ærlig stille diagnosen: Vår europeiske union befinner seg, i hvert fall delvis, i en eksistensiell krise. Aldri før har jeg sett så lite samhørighet mellom våre medlemsstater, så få områder som vi kan forene oss om å samarbeide om.
First of all, we should admit that we have many unresolved problems in Europe. There can be no doubt about this.
From high unemployment and social inequality, to mountains of public debt, to the huge challenge of integrating refugees, to the very real threats to our security at home and abroad – every one of Europe’s Member States has been affected by the continuing crises of our times.
We are even faced with the unhappy prospect of a member leaving our ranks.
Juncker var tydeligvis også rystet over hvor lite EU hadde å si på G20-møtet i Kina.
I just came back from the G20 meeting in China. Europe occupies 7 chairs at the table of this important global gathering. Despite our big presence, there were more questions than we had common answers to.
Til tross for at EU-presidenten maler et bilde av en europeisk dis-union uten samhold og retning, er det han har å komme med som tiltak mest å regne som varm luft og gode ønsker.
Mannen som går inn for å oppheve de nasjonale parlamentenes makt over eget lands statsbudsjett, snakker om å skape et Europa som «gir våre innbyggere makt». Han snakker om et EU «som handler med sine naboer» vel vitende om at EU driver med sanksjoner både mot Russland og Syria.
Men at EU er i en eksistensiell krise, har han rett i.
Luxemburg har nå reist krav om eksklusjon av Ungarn på grunn av landets flyktningpolitikk.
Landets utenriksminister Jean Asselborn sier til avisa die Welt:
Those who, like Hungary, erect fences against war refugees, violate the freedom of the press and the independence of the judiciary should be excluded temporarily, or if necessary forever, from the EU,
Men han sier ingenting om at det er flertall mot EUs flyktningpolitikk i samtlige medlemsland, også i Tysland der nå et stort flertall er uenige med Merkel. Og han nevner ikke at alle de fire Viségrad-landa er samstemte i kritikken av obligatoriske flyktningkvoter.
Men han bekrefter Junckers påstand om at EU er i en eksistensiell krise. Når EU-landa begynner å ville ekskludere hverandre, hva er det da igjen av den «stadig tettere unionen».
Flyktningpolitikken er et alvorlig problem for EU, men den er langt fra det alvorligste problemet. Den økonomiske stagnasjonen, den feilkonstruerte euroen, de stormannsgale ideene om å skape en europeisk supermakt og undertrykke alle former for nasjonal egenart og nasjonaalt sjølstyre måtte før eller seinere slå feil. Og det øyeblikket er kommet.
