oss 100 kroner!
I 2016 har forskerne registrert den største marine hetebølge noensinne. De regner med at de ekstreme temperaturene til del har å gjøre med en svært sterk El Niño, men også til dels at den skyldes global oppvarming. Varmebølgen startet i 2014/2015 og har fortsatt i år.
Dette går fram av en studie utført av forskere fra Georgia Institute of Technology and the National Oceanic and Atmospheric Administration, skriver Science Daily:
They linked the 2014-2015 marine heatwave — often referred to as the «warm blob» — to weather patterns that started in late 2013. The heatwave caused marine animals to stray far outside of their normal habitats, disrupting ecosystems and leading to massive die-offs of seabirds, whales and sea lions.
The study, which was published July 11 in journal Nature Climate Change, was sponsored by the National Science Foundation.
«We had two and a half years of consistent warming, which translated to a record harmful algal bloom in 2015 and prolonged stress on the ecosystem,» said Emanuele Di Lorenzo, a professor in Georgia Tech’s School of Earth and Atmospheric Sciences. «What we do in the study is ask whether this type of activity is going to become more frequent with greenhouse gases rising.»
Varmen var så sterk at havfugler falt døde ned fra himmelen og ble skylt opp på strendene i California. Så begynte man å finne avmargede og dehydrerte sjøløveunger.
I Australia kalles fenomenet en «blob». Der har man registrert overflatetemperaturer i havet som ligger fem grader over normalen.
Thomas Wernberg fra University of Western Australia undersøkte virkninga på tangskogene langs den austraske kysten og publiserte resultatene i tidsskriftet Science. Han skriver i sammendraget av studien:
After decades of ocean warming, extreme marine heat waves forced a 100-kilometer range contraction of extensive kelp forests and saw temperate species replaced by seaweeds, invertebrates, corals, and fishes characteristic of subtropical and tropical waters. This community-wide tropicalization fundamentally altered key ecological processes, suppressing the recovery of kelp forests.
Australian Research Council sier at 22% av korallene på Det store barriererevet er døde på grunn av hetebølgen. På de mest utsatte stedene har blekinga av korallene vært oppe i 85%, mens det andre steder bare har vært nede i 16%. Man håper imidlertid at barriererevet vil kunne komme seg igjen.
I Australia og på New Guinea har hetebølgen ført til omfattende skader på magroveskogen. I Australia skal 7000 hektar med mangroveskog ha dødd.
Parallelt med dette, og sannsynligvis nettopp som følge av den globle oppvarminga har det utviklet seg en «blob» med uvanlig kaldt havvann i Nord-Atlanteren. Man regner med at dette skyldes den kraftige nedsmeltinga av innlandsisen på Grønland. I det 20. århundre smeltet 90 milliarder tonn innlandsis hvert år på Grønland. Nå er tallet oppe i 269 milliarder tonn i året.
