Lederne for Italia, Tyskland og Frankrike møttes 22. august 2016 på et italiensk hangarskip i Napolibukta. Der demonstrerte de igjen at de er totalt i villrede når det gjelder de store utfordringene EU står overfor. Renzi, Merkel og Hollande, som leder de tre største økonomiene i EU etter at Storbritannia har valgt brexit, produserte naturligvis mange ord, men som Deutsche Wirtsschafts Nachrichten skriver, var det hele bare luft.
Italias Matteo Renzi snakket om å «skape et annet Europa» som skal «legge mer vekt på verdiene og mindre vekt på pengene». Det skal være et Europa basert på «enhet og fred, frihet og drømmer, dialog og identitet». En hvilken som helst B-film i Italia klarer å komme opp med bedre replikker enn dette. Det har absolutt ingen substans. Man skulle tro at Jagland hadde fått jobb som taleskriver.
DWN skriver:
Krigen i Syria er et internasjonalt røvertokt for ressurser, som de vestlige landa og deres allerte i Golfstetene vil sikre seg gjennom å ødelegge hele land. De fleste av flyktningene og migrantene kommer fra Syria, Irak og Afghanistan. I alle disse tre landa har Vesten intervenert militært, oppløst bestående statlige og etniske strukturer og drevet millioner av mennesker på flukt.
Den såkalte «islamistiske terroren» er en direkte følge av disse krigene. Å sette inn leiesoldater fra dusinvis av land i Syria er det perfekte næringsgrunnlaget for terroren. Tusener av militante fra hele verden er i Syria på oppdrag som i de fleste tilfellene er organisert av private firmaer.
Men dette sa lederne, om man kan bruke et så misvisende ord, naturligvis ingenting om. Når Merkel snakker om «islamistisk terror» knytter hun ingen forbindelser til Vestens kriger om ressurser i Midt-Østen generelt og Syria spesielt. Det handler liksom om «det onde» som kommer et eller annet sted fra.
Tyskland og særlig Frankrike deltar i krigen i Syria og EU driver økonomiske sanksjoner mot landet, sanksjoner som dreper. De kunne ha vært opphevet på dagen, hvis lederne brydde seg om de lidelsene de snakker om.
Og Matteo Renzi, sjøl om Italia ikke deltar direkte i krigen, er han smådesperat over at det hittil i 2016 er kommet over 102.000 flyktninger og migranter til Italia, til en stor del uten ID-papirer. Han trygler EU om hjelp, men får ingenting.
Det eneste konkrete lederne har å tilby er flere soldater, flere hemmelige tjenester og mer patos – patos i bøttevis. Og dette kaller seg Europas ledere. EU er en skygge av seg sjøl og unionens ledende politikere har åpenbart ikke snøring på hva de skal foreta seg. Deres oppdragsgivere i finanskapitalen må være svært frustrerte over å ha slike marionetter. Og de vet at under føttene deres, i det folkedypet de frykter mer enn noe annet, ulmer et raseri som når som helst kan slå ut i åpne flammer.
Les også: Europas krise og menn uten egenskaper