De nordiska fredssamtalen 2016

8
Agneta Norberg (som svart silhuett), i panelen Anders Romelsjö, Stig Henriksson, Stina Oscarsson och Thage G Peterson. Foto: Sören Sommelius
Knut Lindelöf
Knut Lindelöf

Förra helgen samlades man för femte året i Degerfors Folkets hus för att analysera läget i världen från ett nordiskt fredsperspektiv. Deltagare fanns från Sverige, Norge och Danmark.

Jag var tyvärr ännu en gång förhindrad att delta i detta mycket ambitiösa och kanske den mest spännande man kan finna idag om man är intresserad av vart världen är på väg. Eller som den norske advokaten Ola Tellsbro uttryckte saken:  …”Nordens mest intellektuella församling i betydelsen mest upplyst om realpolitik.”

Jag har nu lyssnat mig igenom en stor del av de anföranden som framfördes från scenen. Ibland krånglar ljudet, men det förstärker bara känslan av att här arbetar frivilliga, engagerade människor för det nödvändiga – att människor måste mobiliseras mot den allt mer skrämmande utvecklingen i världen där några få kärnvapenmakter marscherar upp mot en ny konfrontation som kan sluta med ett nytt världskrig. Och detta sker just nu. Det är mycket bråttom alltså.

Agneta Norberg (som svart silhuett), i panelen Anders Romelsjö, Stig Henriksson, Stina Oscarsson och Thage G Peterson. Foto: Sören Sommelius
Agneta Norberg (som svart silhuett), i panelen Anders Romelsjö, Stig Henriksson, Stina Oscarsson och Thage G Peterson. Foto: Sören Sommelius

100 000 marscherade mot Irakkriget i Stockholm och 60 000 i Oslo år 2003. Mot kriget i Libyen 2011 förkom inga demonstrationer alls ute på gatorna. Verkligheten är den att USA och våra europeiska regeringar oavsett partifärg stöder krigen i Mellanöstern och har ett så domineranade grepp om den politiska dagordningen att fredsvännerna blivit till en liten undanträngd obetydlighet.

Men, det är ovärdigt att ge upp! Argumenten är på vår sida. Vi ska smula sönder deras förljugna ”berättelse”.

Jag har valt ut tre föredrag som jag tycker du absolut bör ta del av. Ta dig tid, du klarar det på ca 1 timma.

Stina Oskarsson om Konsten att skapa en ny berättelse:

Maj-Britt Theorin: Appell för arbete för fred och alliansfrihet

Pål Steigan om Norden och Nato, men också om mycket annat

Alla inlägg från konferensen finns samlade på filmaren Fransk Smideks YouTube-kanal.

Läs också Sören Sommelius två inlägg från Degerfors: Kärvapenfri zon i Norden  och Fred på nordiskt vis

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

    • Mobilisering uten en sterk felles historie å tro på er nytteløst. Dette har våre fiender skjønt. Vi må bygge nye beretninger som mobiliserer og samler. Les følgende gode intervju med forfatter Yuval Noah Harari hos Harvest.

      – HOMO SAPIENS KAN FORANDRE SEG RASKT – HVIS VI FINNER EN STERK HISTORIE Å TRO PÅ: http://harvest.as/artikkel/homo-sapiens

      Dessverre er mediene samlet på våre fienders hender, hvor de indoktrinerer oss med sine historier, til sin fordel. Vi må derfor, som Steigan sier, gå sammen og danne mediakanaler som kan utkonkurrere deres historier. I bunn trenger vi dog en sterk, samlende historie. Denne må bli historien om at vi kan danne et nytt stammesamfunn. Dette er en historie som støttes av Pål Steigan, derfor håper jeg denne historien kan samle de nordiske land i vår felles kamp. Reposter min kommentar hos Harvest her:

      «Ja, hvordan skal vi presentere RID-modellen som en sexy historie? Terje Bongard har stadig snakket om at han har for lav sosioøkonomisk status til å slå igjennom med sine ideer, men jeg tror også at han har vært for dårlig til å selge historien rundt inngruppa.

      Kulturverk hadde en artikkel en gang med tittel «Fra massesamfunn til stammesamfunn». Egentlig er dette en veldig flott tittel. Kanskje burde alle gode krefter gå sammen om å lage en god bok for å selge den spennende historien til Bongard om at vi kan skape en moderne form for stammesamfunn, både gjennom et nytt økonomisk demokrati organisert rundt inngruppa, og gjennom nye lommenabolag og lommelandbyer organisert rundt samme prinsipp.

      At MEDOSS ble vraket i 2014 var en stor nedtur, og hadde forskningsprosjektet til Bongard vært på skinner nå ville framtida vært langt tryggere. Vekstens tid er forbi, og dermed fungerer ikke utgruppekonkurransen lenger, som kapitalismen bygger på. Vi må nå få et system som bygger på de gode sidene i menneskenaturen som kommer fram der inngruppekreftene i handikapprinsippet næres. Vi har nå tilliten vår knyttet opp mot penger, rakner denne tilliten rakner samfunnet, og denne tilliten vil rakne med vekstens endelikt i en endelig verden. Denne tilliten må erstattes med tilliten i inngruppa gjennom et inngruppesamfunn!

      For øvrig er pengefølelsen vel så viktig som tillit for å opprettholde det nåværende økonomiske systemet.»

      • En meget flott historie av David Bollier om stammesamfunnets fortreffelighet!

        – Sebastian Junger’s Meditation on Tribes: http://bollier.org/blog/sebastian-junger%E2%80%99s-meditation-tribes

        «A surprising number of European settlers – mostly men – wound up joining Indian society rather than staying among their peers. The European and English “defectors” (sometimes, captives) emulated Indians, married them, were adopted by them, and on some occasions even fought alongside them.

        The opposite virtually never happened. Indians never ran away to join white society. “Thousands of Europeans are Indians,” wrote the French commentator Hector de Crèvecoeur, “and we have no examples of even one of those Aborigines having from choice become European.”

        Crevecoeur, notes Junger, “seemed to have understood that the intensely communal nature of an Indian tribe held an appeal that the material benefits of Western civilization couldn’t necessarily compete with….Indian clothing was more comfortable. Indian religion was less harsh, and Indian society was essentially classless and egalitarian.”

        Native American culture strongly emphasized sharing, so there was much less surplus accumulation of things and therefore less inequality. It was easier for tribes to make decisions in the best long-term interests of the group. No one was rich or powerful enough to capture the governance system for their individual, selfish ends. The culture, its ethic and rituals wouldn’t allow such an outcome.

        It can hard to critique the intense social alienation and senselessness of advanced market cultures when you live within it. How does one acquire a clear outsider perspective? Junger brilliantly uses two unlikely “tribes,” combat veterans and Native Americans, to show the deep satisfactions of commoning — and the costs of not having a tribe.»

  1. » Vi må derfor, som Steigan sier, gå sammen og danne mediakanaler som kan utkonkurrere deres historier. »

    Å gå sammen fungerer ikke, da det er frykten for å bli kastet ut som en avviker, som gjorde at sosialismen forrådte den hvite arbeiderklassen som gjorde ideologien til en maktfaktor.

    Om noen har en god ide, og de i steden for å bruke en masse tid og ressurser på å overbevise et kollektiv, benytter tiden på å få til de første skrittene på at ideen virkeliggjøres, så vil det dukke opp prosjekt som dere kan hjelpe til å utggjøre en forskjell i dag.

    Vi ble tvunget til å gjøre det på denne måten, da det var bred politisk enighet i NATO-land om at enkeltindivider var hellige, men at man ikke skulle tillate at totalitære ideologier fikk organisere seg og bli en maktfaktor.

    Hadde eksempelvis Steigan.no vært en hat-site på det ytterste høyre, så ville vi sett mange artikler om andres nettsteder eller prosjekt, slik at disse kan få mer trafikk til sine sider. Rett som det var ville vi også sett artikler om hvordan Steigan hadde vært med som gjest på noens nett-radio eller tv programm også.

    Bare noe så enkelt som at Steigan hadde publisert artikler fra mindre kjente blogger, som også anså politisk korrekthet og sentrumsektemisme som en fare, ville kunne hjelpe.

    En annen ting som mangler er humor. At Steigan på over 60 brått skal bli en humorist, er for mye for langt, men han kunne publisert noe fra en annen blog.

    Poenget er ikke at alt må fungere tipp topp, men at flinke folk uten blog ser at det ville være mulig for dem å gjøre tilsvarende, bare bedre.

    • Ja, kampen om sannheten har knekt mange gode initiativ. Reverse Engeneer (RE) som driver nettstedet Doomstead Diner forteller om sine erfaringer i et av sine nyeste innlegg. Han forsøkte å danne et nettsted for å forene de forskjellige kollapsbloggerne, med resultat at de nå er mer polariserte enn noen sinne, og RE selv er kastet ut av de flestes diskusjonsforum.

      – Collapsing Civilization and its Blogging Discontents: http://www.doomsteaddiner.net/blog/2016/08/14/collapsing-civilization-and-its-blogging-discontents/

      En bitter RE skriver:

      «Discontent is also on display every day in the collapse blogosphere as factions fight it out, Extinction vs Renewables, Economic vs Climate Collapse, Hyperinflation vs Deflation, Nuke Pro vs Con, Rich vs Poor…there’s no shortage of disagreements. There is however a serious shortage of workable solutions to all these problems, thus the discontent.

      On top of this problem is that by now everyone who writes on these topics has carved out his or her own space and acquired his or her ow commentariat, which tends to be a reflection of whatever the spin of the main blogger is for the site. Fed up with contrarians and trolls taking opposing viewpoints on their websites, these viewpoints are simply disappeared by the site owner, and eventually all opposing viewpoints are squashed out as these folks quit in frustration or just get outright banned.

      By no means is the Diner immune to the problem here either. I’ve had at least a half dozen Diners quit over the years because they were discontent that their spin was not well received, and about 4 I have had to silence because of the constant stream of insults and ad hom argument coming off their keyboards. At a certain point «Free Speech» gets squashed simply because people can’t be polite to each other when they are so discontented. They don’t feel other people are paying enough attention to their spin on the «truth», and so they begin to lash out and good clean debate gets flushed down the toilet.

      If it weren’t for the fact I run the Doomstead Diner, I would be effectively cut off from just about every major blog commentariat concerned with issues of collapse. Dmitry Orlov, Guy McPherson, Gail Tverberg, John Michael Greer & Jim Kunstler all eliminate my posting nowadays. Ugo Bardi still approves my posts, but it’s not a very active commentariat over there on Cassandra’s Legacy. I can still post on r/collapse, but that is more of a news ticker than a blog.

      My discontent with this situation is that the whole collapse blogosphere has become extremely polarized. When I originally began the Diner my hope was to unify all the people writing about collapse, so that together we might have a stronger voice and get more attention than by each of us playing in our own little sandboxes. The exact opposite has occurred, and now each little sandbox has its own insular Group Think and the divisions between them greater than ever. I doubt you could bring Dmitry Orlov and Guy McPherson to the same conference and not have a fistfight break out. lol.

      The biggest problem is with the blogs pitching the spin that the situation is Hopeless, both the ecosphere and the Human Race are irrevocably Doomed. First off, this provides a fabulous excuse for inaction which then turns the idea into a self-fulfilling prophecy. The second major problem is the commentariat of these blogs provides a home for fanatics who reinforce each other, while at the same time flaming anyone who does not toe the party line. You see this most clearly on Nature Bats Last and Our Finite World. Forget about participating in those commentariats, I don’t even bother reading them anymore because you know precisely what everyone is going to say in every thread.

      So, in this Sea of Discontent what is the future? It looks like a One-to-the-Many break up, much like we see Europe breaking up these days on the geopolitical level. The heyday of what cooperation there was between the collapse bloggers probably came somewhere between 2006 and 2014 or so, and we have now passed Peak Cooperation and are moving toward Peak Isolation. Everyone has their own part of the Collapse Elephant they are examining and coming up with different descriptions of what the Elephant actually looks like. About the best the reader can do is surf between the sites and try to put together his or her own composite picture of the Elephant. If you are the chatty type, pick your favorite site with the spin most closely matching your own, believe whatever it is that makes you happy, and chat with other True Believers rather than be discontented all the time.»

      Så istedenfor å forene de forskjellige kollapsbloggerne er de nå mer polarisert enn noen sinne, slik at de ikke får den felles kraften de trenger for å påvirke samfunnsopinionen i riktig retning. De forteller alle hver sin kollapshistorie, og de forskjellige fraksjonene sloss bittert mot hverandre for å forsvare sin historie. Avvikere blir utestengt.

      Dette er et typisk fenomen som Bongard har viet et helt kapittel i sin bok, «Kampen om sannheten».

      Det er selvsagt en alvorlig risiko for at et felles nordisk prosjekt kunne ende opp på samme vis, og at man endte opp med å stå enda mer fragmentert og uforsont enn før initiativet. Dette er en risiko man bør ta med i kalkulasjonene fra første stund. RE, som ønsket å forene de forskjellige kollapsbloggerne, har nå blitt ekskludert av alle, og står alene isolert tilbake.

      • «Så istedenfor å forene de forskjellige kollapsbloggerne er de nå mer polarisert enn noen sinne, slik at de ikke får den felles kraften de trenger for å påvirke samfunnsopinionen i riktig retning. De forteller alle hver sin kollapshistorie, og de forskjellige fraksjonene sloss bittert mot hverandre for å forsvare sin historie. Avvikere blir utestengt.»

        De du er uenig med, ignorerer du, er oppførselen som forventes for at andre skal hjelpe spre budskapet ditt.

        Da ingen er interessert i å forsvare andres budskap, så forventes det også at du dukker opp i kommentarfeltet for å svare på spørsmål og kritikk, eller i det minste svarer på egen blog, om andre skal reblogge dine ting.

        Hillary Clinton’s Health | Mike Cernovich and Stefan Molyneux
        https://www.youtube.com/watch?v=uZDcMvtFRZc

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.