Economist: “Ikke venstre mot høyre lenger, men åpen mot lukket”

Den britiske finanskapitalens hustidsskrift The Economist drøfter hva som er de viktigste skillelinjene i dagens verden, og de er kommet til følgende:

Farewell, left versus right. The contest that matters now is open against closed.

The Economist tar utgangspunkt i striden mellom Hillary Clintons globalisme og Donald Trumps “amerikanisme”. Slik er den analysen tidsskriftet legger fram:

America is not alone. Across Europe, the politicians with momentum are those who argue that the world is a nasty, threatening place, and that wise nations should build walls to keep it out. Such arguments have helped elect an ultranationalist government in Hungary and a Polish one that offers a Trumpian mix of xenophobia and disregard for constitutional norms. Populist, authoritarian European parties of the right or left now enjoy nearly twice as much support as they did in 2000, and are in government or in a ruling coalition in nine countries. So far, Britain’s decision to leave the European Union has been the anti-globalists’ biggest prize: the vote in June to abandon the world’s most successful free-trade club was won by cynically pandering to voters’ insular instincts, splitting mainstream parties down the middle.

Skillet i verden slik Economist ser det. Globalistene med sin åpenhet under regnbuen til venstre og nasjonalistene med sine murer til høyre. Angrepskrigene ikke nevnt.

Skillet i verden slik Economist ser det. Globalistene med sin åpenhet under regnbuen til venstre og nasjonalistene med sine murer til høyre. Angrepskrigene ikke nevnt.

Det er jo ingen tvil om hvor Economist plasserer seg sjøl. De står i egne øyne på fornuftens og globalismens side og deler rundhåndet ut karakteristikker og dommedagsvarsler knyttet til sine motstandere:

The wall-builders have already done great damage. Britain seems to be heading for a recession, thanks to the prospect of Brexit. The European Union is tottering: if France were to elect the nationalist Marine Le Pen as president next year and then follow Britain out of the door, the EU could collapse. Mr Trump has sucked confidence out of global institutions as his casinos suck cash out of punters’ pockets. With a prospective president of the world’s largest economy threatening to block new trade deals, scrap existing ones and stomp out of the World Trade Organisation if he doesn’t get his way, no firm that trades abroad can approach 2017 with equanimity.

Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest, som vår store landsmann skrev i Peer Gynt. Og mens vi er i det litterære hjørnet, kan vi jo vri litt på Shakespeare og si: “Sjøl om det er gærnt, så er det noe fornuft i det.”

Det Economist peker på er at dagens “nyliberale” globalisme med sine TTIP-avtaler, sine planer om “global governance”, sitt EU og sitt NATO gjør er å slåss mot nasjonal sjølråderett og folkelig sjølstyre. Og det de har rett i er at en del av “venstresida” støtter dem i dette, mens en del av høyresida slåss mot globalistenes agenda.

Jeg har kalt “globalistene” på venstre side for det nyliberale venstre. Jeg har pekt på at imperialismens prosjekter i dag markedsføres som “progressive”.

Og i tråd med dette ble også de imperialistiske krigene markedsført som progressive prosjekter, som kamp mot «diktatorer» og for «frihet». Det gjaldt Irak-krigene, krigene for å ødelegge Jugoslavia og naturligvis både Libya-krigen, statskuppet i Ukraina og Syria-krigen.

Aller best ser man dette i tilfellet Hillary Clinton som markedsfører sin aggressive krigspolitikk som “feminisme” og “kamp for menneskerettigheter”.Et godt eksempel på denne “feminismen” er den kampanjen Clintons medarbeider Suzanne Nossel kjørte om Afghanistan da hun var leder for Amnesty International: NATO keep the progress going!

Hele politikken for regimeskifter og “fargerevolusjoner” er bygd på denne orwellske nytalen.

Og ikke helt tilfeldig ser vi nå at nettopp dette nyliberale venstre driver kampanje for Libyas slakter, fru Clinton. Dette gir mening.

Det som har skjedd med store deler av venstresida er at den pent og rolig har erstattet motsetingsparet arbeid og kapital med andre motsetningspar, blant annet rasisme og anti-rasisme. Man fører ikke lenger klassekamp, man driver anti-rasistisk kamp. Det fine med dette er at mye ser ut som før, og ordbruken kan være like radikal som før. Men innholdet blir totalt annerledes.

Ved å fjerne klassekampen som det sentrale i politikken og innføre ”anti-rasismen” endrer man både forklaringsmodell og forholdet mellom fiender og venner. Store deler av arbeiderklassen havner på fiendens side og den liberale, imperialistiske overklassen blir våre venner. (Dette sier man jo ikke, for da ville retorikken falle sammen. Men det skjer i virkeligheten.)

Utfra samme globalistiske tankegang elsker det nyliberale venstre å rakke ned på arbeiderklassen, som de nærer en djup forrakt for. Dette så vi i tilfellet brexit, da arbeiderklassen i Storbritannia stemte ned medlemskapet i EU og ble æresskjelt aom “rasister” og “fremmedhatere” av det nyliberale venstre.

Barack Obama, Hillary Clinton, George Soros, Peter Sutherland og Jonas Gahr Støre derimot, er jo “anti-rasister”, sjølsagt – til tross for at de står for en politikk som driver millioner ut i fattigdom og står bak kriger som dreper hundretusener, og da i første rekke fattigfolk i den tredje verden.

 

(Til avklaring for dem som lurer: “globalisme” betegner kapitalens politikk for å kontrollere markeder og ressurser over hele verden. Anti-imperialister bruker begrepet internasjonalisme, som er solidariteten mellom arbeidere og undertrykte over hele verden mot kapitalen.)

 

  17 kommentarer til “Economist: “Ikke venstre mot høyre lenger, men åpen mot lukket”

  1. 6. august 2016 klokka 06:31

    Noen mener at høyre/venstre er avlegse ord.
    Det er de sjølsagt ikke, Høyre/venstre er framdeles
    orda i overbygninga som avspeiler hovedmotsigelsen
    i basis: Arbeid mot kapital.
    Pål Steigans problem synes å være at han tror at man
    e n t e n må være antikapitalist e l l e r antirasist i
    dagens verden. Men vi er sjølsagt framdeles begge deler.

    • Pål Steigan
      6. august 2016 klokka 06:43

      Du må lære deg å lese tekst bedre Ola. Det jeg sier er at når man erstatter begrepsparet arbeid mot kapital med begrepsparet rasist-anti-rasist, så legger man ned klassekampen og allierer seg med den å så “anti-rasistiske” fienden. I Norge kan man bli godtatt som venstre sjøl om man gikk inn for å bombe Libya og støtter jihadistene i Syria. Men dette “venstre” har sluttet å snakke om klasser og klassekamp.

      • 6. august 2016 klokka 14:12

        Realiteten er jo at man må være antirasist for å være antikapitalist, men man kan jo selvsagt KALLE seg for antirasist uten å være det.

        Det vi ser er jo først og fremst et forsøk på å konsolidere den vestlige imperialistiske blokken mot tendenser til sprekkdannelser, men ideologisk overbygning er valgfritt for de som slutter seg til blokken. Derfor kan både de antifeministiske og antidemokratiske kongene og sjeikene på den arabiske halvøya være med i “det åpne selskapet” og den naziapologetiske ultranasjonalistiske ukrainske regjeringa kan være med, like mye som vårt hjemlige Frp, som i rasistisk retorikk langt har overgått noe av hva Donald Trump faktisk har klart å lire ut av seg, uten at det har ført til heva øyenbryn i “det åpne selskapet”.

        Putins Russland representerer en rivaliserende imperialistblokk som utfordrer “det åpne selskapet” på det geopolitiske planet, men ikke ideologisk, noe som har gjort Putin interessant for en del småborgerlige høyrepopulistiske bevegelser. Den virkelige ideologiske utfordringa er det imidlertid Jeremy Corbyn og hans bevegelse innad i Labour som står for. Derfor har den konsistente antirasisten Corbyn blitt hatobjekt nummer en for britisk “globalistpresse”, med Economist og Financial Times som lokomitver, og dermed pressa Donald Trump ned på andreplass. Denne andreplassen innehar han selvsagt ikke på grunn av sine, i norsk frp-sammenheng, smårasistiske, uttalelser, men på grunn av sine konkrete politiske standpunkter, mot TPP og for detente overfor Russland.

    • emma
      6. august 2016 klokka 10:33

      ” tror at man e n t e n må være antikapitalist e l l e r antirasist i
      dagens verden. Men vi er sjølsagt framdeles begge deler.”

      Låner du bort kona de til fremmede menn, og oppdrar barna deres som dine egne, Ola?

      Hvis ikke, hvorfor forventer du at den hvite arbeiderklassen skal synes det er greit å bli etnisk renset og flyktninger i eget land?

      Selv vil du jo ikke bruke dine barn som integreringsverktøy i en skole med 70% fremmedspråkelige, så det blir arbeiderklassens barn som må tvinges til å gjøre den jobben du og de andre på solsiden ikke vil gjøre?

      Kan du forså at jeg som arbeider mener du er en gjøk, Ola?

      • Torgeir Salih Holgersen
        6. august 2016 klokka 14:14

        Min sønn begynner i høst i førsteklasse på en skole med en minoritetsspråklig andel på 84 prosent. Null problem.

        • emma
          6. august 2016 klokka 15:25

          Selvfølgelig er det null problem før man begynner, men jeg tviler noe så enormt på at en så skrivekyndig far vil ha barn som vil trives godt sammen med barn hvis foreldre ikke kommer fra en boklig kultur.

          At du faktisk lever som du lærer da noe, men jeg som mener egne barn er best, mener ikke det er høyverdig å pålegge egne barn det handicap det er å ha delt klasse med elever som i snitt ligger to år etter norske barn i skoleferdigheter, uansett årsaken til at de ligger to år bak i snitt.

          Siden de flest som har ressurser stikker fra integreringsbyrden, når de oppdager at det er en byrde og ikke en fordel med mange fra ressurssvake hjem i klassen, så blir det arbeiderklassens barn som blir igjen som integreringsverktøy.

        • jostein Bjoerkmo2
          6. august 2016 klokka 17:58

          Du skriver mye rart men dette tar kaka. Du får heller gi oss tilbakemelding etter hvert som problemene kommer.

          • Torgeir Salih Holgersen
            6. august 2016 klokka 21:43

            Begge barna mine har også gått i en barnehage i nabolaget med en tilsvarende etnisk fordeling. Som sagt, null problem.

  2. Njål Eidhammer
    6. august 2016 klokka 07:30

    Les Naomi Kleins “Sjokkdokrinen” , der ho bl.a. skriv: “Nyliberalismen har ødelagt verdensbefolkningen og demokratiet”. Ho blei i si tid ( 2008) tatt til iinntekt for venstresida. Dette er feil. Leser en “mellom linjene” vil en se at ho har forlatt høyre/venstreaksen og står for en helt nytt syn på verdensproblemene.

  3. 6. august 2016 klokka 16:20

    En god sammenligning med de moderne ikke-statlige organisasjonene, er misjonærene i kolonitiden, de som på død og liv ville berge sjelene til folk i andre verdensdeler.
    «Kamp for menneskerettigheter» er den moderniserte utgaven av ‘den hvite manns byrde’ eller plikten til å hjelpe hedningene til den rette tro.
    At de samtidig var for-fronten til imperialistiske makter var liksom underordnet, eller kanskje det til og med var til det beste for de innfødte at de ble kontrollert av europeere, så lenge de fikk evangeliet.

    Logikken var at de gjorde Guds ærend – da kunne det jo ikke være noe galt med hva de utførte. At de innfødte statene endte opp kontrollert av koloniimperier hadde liksom ingen sammenheng med hva de gjorde.

    Prosessen var den samme. Hva de anså som “den gode sak”, ble brukt til kontroll av fremmede land.

  4. 6. august 2016 klokka 22:08

    Vestlige land deltar i væpnede angrep for å redde liv, og det mener jeg er det eneste motivet nå for tiden. Det kan ha vært noe annerledes tidligere. De slåss altså mot regimer som massakrerer sine egne innbyggere, og gjør det for å stanse dem.

    • 8. august 2016 klokka 02:41

      Senator og tidligere republikansk presidentkandidat, John McCain, er en av få til å snakke åpent om den geopolitiske begrunnelsen for å støtte det syriske opprøret:

      Det å få slutt på Assadregimet vil kutte Hizbollahs livslinje til Iran, eliminere en lenge eksisterende trussel mot Israel, styrke Libanons suverenitet og uavhengighet, og påføre det iranske regimet et strategisk nederlag. Det vil være en geopolitisk suksess av øverste klasse. Mer enn alle sterke moralske og humanitære grunner, er dette årsaken til at Assad ikke må tillates å lykkes og forbli ved makta: Vi har en klar nasjonal sikkerhetsinteresse i hans nederlag.

      Oversatt fra: http://www.mccain.senate.gov/public/index.cfm/floor-statements?ID=e460be36-c488-e7de-8c38-64c3751adfce

      • 8. august 2016 klokka 19:15

        Det var en begrunnelse fra en mann, som kom i tillegg til den humanitære, kanskje for å få med seg flere tvilere. De argumentene har etter hva jeg har oppfattet, aldri vært diskutert offentlig som en grunn til å “ta” Syria; bare fare for massakrer, som jo ble en realitet ble gitt som grunn. Men Russland og Kina stanset jo denne redningsaksjonen.

  5. Soløy
    6. august 2016 klokka 23:32

    Ok så her er litt av kjenner, fordi det tradisjonelle høyre/venstre mangler eller avskriver en bindende faktor. Og til enkelte, unnskyld uttrykket, men det er lov å stikke hodet ut av rumpa. Den tradisjonelle høyre/venstre aksen er ikke uttrykk for noe annet enn et forfalsket program av tingenes tilstand, og nasjonalisme er ikke synonymt med fremmedfiendtlighet eller rasisme, men heller i en mer altruiske form er det et uttrykk for hovedsakelig to ting:
    En: En motpol til global kapitalisering, imperialisme og sentralisering av politisk makt
    To: Et uttrykk for ønsket dyrking og bevaring av kulturell egenart og særtrekk – i forskjellige uttrykk – språk, arkitektur, slektskap og selvsagt historie (rot) – særtrekk som skapt som da altså har tatt form og er skapt og skapes av forskjellige hendelser og samfunnsprosesseser tatt sted over lange epoker, år og gjerne knyttet til landlige områder (men ikke nødvendigvis, siden vi ser feks innvandrere i Europa verdsetter sine kulturelle bånd, samt Européere i Amerika og andre steder har)

    “Nasjon” er m.a.o en helt naturlig tendens, jfr dens etymologiske slektskap med ordet -naturlig-. Det er derimot av forskjellige årsaker et undertrykt og fremmedgjort konsept.

    • Soløy
      6. august 2016 klokka 23:34

      *Her er litt av -*kjernen-…

Legg inn en kommentar