Intet nytt fra EUs husfilosof Jürgen Habermas

12

Avisa Klassekampen utnytter agurktida til å bringe et femsiders intervju med EUs husfilosof, Jürgen Habermas (19.07.2016 ). (Inkludert veldig store bilder riktignok.) I ingressen omtales tyskeren som «stjernefilosof», og det skal kanskje rettferdiggjøre en så overveldende spalteplass.

habermas kk

Men det som er prosjektet til Habermas kunne vært uttrykt på en halvside. Han ønsker å berge EU ved å skape et «Kjerne-Europa» med felles regjering, felles finans- og sosialpolitikk.

Habermas kommenterer situasjonen etter brexit og må innrømme at EU-prosjektet er i krise. Hans løsning er at det dannes det han kaller et «Kjerne-Europa», og han sier at «eurosonen et naturlig omriss for et fremtidig Kjerne-Europa». Man må antakelig være stjernefilosof for å få lov til å formulere seg så upresist. Eurosonen omfatter Hellas, Italia, Portugal og Spania, land som taper hver eneste dag på det ulike styrkeforholdet mellom seg og Tyskland. Å regne dem til noen kjerne i dagens Europa har lite med virkeligheten å gjøre.

Nederland måtte jo være en opplagt kandidat til å være en del av dette nye monsteret, Kjerne-Europa, men etter brexit er det 48% av nederlenderne som ønsker å melde landet ut av EU, mens 45% ønsker å bli værende. Habermas glemmer også en detalj som at ingen av intergrasjonsplanene i EU, verken Maastricht- eller Lisboa-avtalene, har noen forankring i folkene gjennom demokratiske folkeavstemninger. Det er eliteprosjekter fra først til sist. Men for en herretenker som Habermas spiller det antakelig liten rolle.

Og han ser helt bort fra at et land som Italia, et av EUs seks grunnleggerland, ikke på noen måte klarer å henge med i eurosonen, noe den akutte bankkrisa i Italia viser med all ønskelig tydelighet. I Italia er nå Femstjernesbevegelsen til Beppe Grillo den største politiske krafta med inntil 32% oppslutning i meningsmålingene. Det er en bevegelse som er motstander av EU-itegrasjon og som ønsker å ta Italia ut av euroen.
Habermas mener derimot at hindringa for en union av Kjerne-Europa er Tyskland.

«Jeg hadde lenge inntrykk av at man kunne forvente større motstand fra fransk side. Det er ikke lenger tilfelle i dag. Enhver fordypning strander i dag på den tverre motstanden fra et regjerende CDU/CSU i Tyskland, som i årevis har krevd for lite av sine velgere.»

Man skal vel ikke vente at en stjernefilosof følger med på hva innbyggerne i Frankrike mener.  53% av franske velgere ønsker en folkeavstemning om Frexit, altså fransk utmedling av EU.

Ved en slik eventuell avstemning er det riktignok 45% av franskmennene som vil stemme for fortsatt union, mens 33% vil stemme for frexit.

Men man kan jo ikke kalle dette noen overveldende fransk entusiasme for «stadig tettere union». Dessuten er dette et spørsmål om å beholde dagens union. Habermas kunne jo spurt franskmennene om hva de ville synes om å frata det franske parlamentet enhver kontroll over fransk økonomi og politikk for å legge seg inn under Habermas’ «Kjerne-Europa». Om ikke noe annet ville ha gjort det, så hadde dette i hvert fall sikret Marine Le Pen jobben som Frankrikes neste president.

Ideen til Habermas sammenfaller tilfeldigvis med ideene til den politiske eliten i EU. Frankrike og Tyskland lanserte etter brexit en plan om at EU raskt skal utvikle seg til en superstat, der medlemslanda må gi fra seg kontrollen over egne militære styrker og sin egen økonomi til EU.

Habermas tror tvert om at hans «Kjerne-Europa» vil bli entusiastisk mottatt av velgerne.

«Ser jeg det rett, går alle sider i dag ut fra at unionen må gjenvinne tillit, dersom man vil fjerne grobunnen for høyrepopulismen. Den ene siden vil imponere de høyreorienterte med å vise muskler gjennom handlekraft. Slagordet er «nok visjoner, mer løsningsevne».»

Fra elfenbenstårnet avslutter stjernefilosofen med å hylle den løsninga han sjøl går inn for:

«Derfor anbefaler den andre siden alternativet med et dypere og bindende samarbeid blant en smalere krets av samarbeidsvillige stater. En slik union trenger ikke lete fram problemer for å bevise sin handlingskraft. På veien dit vil innbyggerne dessuten kunne se at et slikt Kjerne-Europa vil kunne takle de sosiale og økonomiske problemene som ligger bak usikkerheten, frykten for sosialt fall og følelsen av tap av kontroll. Velferdsstat og demokrati danner en indre sammenheng, som i en valutaunion ikke lenger kan sikres av den enkelte nasjonalstat alene.»

Kort sagt lover Habermas det samme som EU har lovt medlemslanda hele tida og som unionen åpenbart ikke klarer å levere. Habermas lever i en drømmeverden. Hvis man ønsker å jage europeiske velgere over i høyrepopulistiske partier og la disse partiene få monopol på forsvaret for nasjonalstaten, så bør man absolutt gjennomføre stjernefilosofens planer.

Jeg ser en eneste grunn til å bruke fem avissider på et så virkelighetsfjernt intervju fra EU-systemets fremste husfilosof, nemlig mangelen på skrivende journalister under ferieavviklinga. Folk skal jo ha ferie.

KampanjeStøtt oss

12 KOMMENTARER

  1. Og dette eventueiie regime er det Erna og Siv ønsker skal styre Norge.Hun Jens og Gro Norges verste Statsministere Norge har hatt.
    Erna eier ikke vilje til å styre landet.Dette har hun proklamert offentlig.Små land styres best av store land.Velgerne har aldri gitt henne ett sllkt mandat.Vi har tatt dårlig vare på selvstendigheten etter at vi forlot Unionen med Sverige.Nå vil de ha oss inn i en ny union.De eier ikke patriotisme til egen selvstendighet.

  2. Mange lesere har vel litt bedre tid enn vanlig i ferien så da er det kanskje ikke så dumt med litt lengre intervjuer enn det som er vanlig i avisene. Jeg synes det er ganske interessant å lese hva Habermas sier. Synes spørsmålene han får er bedre enn det vi er vant til fra norsk presse. Svarene virker delvis sjølmotsigende og er lite å bli imponert av. For oss som holder fast ved EU-motstand og jubler for brexiten så er det viktig å sette seg inn i hva motstanderne klarer å komme opp med av argumenter. Både fra maktpolitikerne og fra filosfer og andre som hevder at unionen er fine greier.
    Dessuten går det jo an å prøve å sende avisa en kommentar til filosofens synspunkter.

  3. Vasaskeppet og Titanic.
    Det kongelige overmot fra 1600-tallet,og sanger , historier og metaforer fra tidligere tiders kollapser er glemt.Eller rettere-det er tydeligvis vanskelig å se de samme overmodige og utilsnakkelige tendenser i i egne rekker og-hoder.
    Virker ikke medisinen,økes dosen.
    Den ,engang,progressive intelligensia har intatt tronene.Der ønsker de å bli sittende.
    Sverige er i ferd med å omgjøres til et eneste stort Vasaskepp.De har (bare midertidig) vært nødsaget til å innføre en -migrasjonspolitikk som likner til forveksling den de før kalte rasisme.Om de styrende får være med i kjærne-europa,uten Euro som de er,får tiden vise.Kanskje en ny folkeavstemning kunn være noe?

    Neppe.De ledende husfilosofer tilhører det Richard Dawkis kaller The Regressive Left.
    Folkeforakten lyser.

  4. Det ser ut til at stjernearkitekter og stjernefilosofer har mye til felles. En felles menneskeligfiendtelig form som tres nedover hodene på oss. Stjernearkitektene representerer den ytre form, stjernefilosofene den indre form.

  5. Da får vi vel et EU som består av Tyskland pluss et antall tidligere østblokkland som haleheng. Eller et stor-tysk rike, om du vil.

  6. Habermas gikk av med pensjon i 1994. At han nå etter 22 år skulle komme opp med nye nytt, vil vel overraske de fleste?

    Det er en stund siden jeg har hatt Habermas i pensum, men det er to ting jeg vil trekke fram ved Habermas som også har hatt vesentlig betydning for min yrkeskarriere. Det første er hans sosioloske teorier om systemverdenen og livsverdenen, der livsverdenen knyttes til frihet uten noen former for målstyring (eks. frivillighet) og systemverdenen knyttes til strategiske handlinger, der formålet er å oppnå mål. Det er riktig å knytte dagens mål- og resultatssystemer til Habermas «systemverden». Teorien er i dagens samfunn så fortrenger systemverdenen livsverdenen. Det som tidligere fra «fri samtalen/frie handlinger» blir nå fortrengt av strategiske/instrumentelle handlinger som har til hensikt å oppnå noe. En kan se på forskjellen mellom livsverden og systemverdenen i idrett der den «gamle modellen» basert på livsverdenen preges av dugnadsånd og frivillighet. I målsettinger om å oppnå høyere prestasjoner internasjonalt, fortrenges frivilligheten av profesjonelle aktører, jfr. diskusjonen i media om Island-modellen og Norges modell å drive talentutvikling på.

    Det andre tingen jeg vil trekke fram er hans betydning for moderne planlegging og offentlig ledelse Det er vanskelig å forestille seg dagens teorier om kommunikativ planlegging uten Habermas teorier om om kommunikativ rasjonalitet. https://en.wikipedia.org/wiki/The_Theory_of_Communicative_Action
    Motpolen til kommunikativ planlegging er instrumentell planlegging. Der instrumentell planlegging er toppstyrt (ovenfra og ned) er kommunikativ planlegging basert på grasrota (nedenfra og opp-planlegging). Habermas teorier er etter hans pensjonisttilværelse blitt videreutviklet av andre aktører som har ført planleggingsfaget og ledelsesteoriene ytterligere framover, herunder bla. av norske Erik Oddvar Eriksen.

    Jeg har forstått det slik at en viktig tema for Habermas arbeid var å bygge opp et demokrati på en slik måte at folk som Hitler aldri mer skulle kunne få makten igjen. Til tross for dette, så hadde jeg ikke trudd at Habermas skulle engasjere seg i politikk.

    Skulle det være noen overlapp med Klassekampens intervju, får dere ha meg unnskyldt. Jeg leser ikke Klassekampen.

    • Konstruksjonen med å stille opp «systemverdenen vs. livsverdenen» er et mislykket påfunn og en fremmedgjørende mental fiksjon – med en misvisende bruk av begreper som hemmer den videre begrepsdannelsen og utviklingen av tenkningen. Habermas er således en typisk kontinental subjektivistisk spekulant. Dette har ingenting med visdom eller begrepet filosofi å gjøre.

      Den visdommen filosofibegrepet henviser til er den førsokratiske læren om tilværelsens enhet. Enhetsbegrepet forklarer systembegrepet og systembegrepet forklarer enhetsbegrepet.

      • Hvis vi stiller opp systemverden og livsverden som motsetninger, konstituerer denne motsetningen et system hvor livsverden ikke er et system (!?)

  7. Habermas var en gang for lenge siden en meget betydelig sosiolog og filosof som 2. generasjon av Frankfurterskolen. Han var sterkt påvirket av marxismen og fornyet den kritiske teorien i 1960-årene. (Som Marx Horkheimer hadde skapt i 1937 gjennom sitt essay på
    bare 45 sider skrevet i eksil i USA.) Habermas støttet studentopprøret ubetinget og er nok best kjent for boka Borgerlig offentlighet som
    kom så tidlig som i 1962. Fra 1964 til 1971 var han professor i Frankfurt for så å bli direktør for Max Planck-instituttet i Starnberg. I 1981 kom han tilbake til Frankfurt. Senere ble han helt klart mye mer uklar og kom opp med en rekke floskler om det europeiske prosjektet.

    Frankfurterskolen ble sagnomsust i sin storhetsperiode fra rundt 1930 og frem til Adornos død i 1969. De kom med en rekke forskningsprosjekter og bøker som fornyet særlig sosiologi og med klare advarsler fra eksil i USA om den livsfarlige trussel som fascismen rettet mot det moderne samfunn på alle fronter stod for, og hadde også stor praktisk betydning for det antiautoritære opprøret fra 1968 og utover. Det er velkjent at Herbert Marcuse som sosiolog og filosof ble en talsmann for dette på sine eldre dager.

  8. Slik jeg tillater meg å tolke Habermas via artikkelen til Steigan så sier han egentlig at det store EU-prosjektet døde med seieren for Brexit. Det som står igjen som en mulighet er å skalere ned ambisjonsnivået til et mer realistisk nivå. Med andre ord en union bestående først og fremst av Tyskland og Frankrike.

    Spørsmålet blir da om disse to sentrale landene kan gli inn i en føderasjon og i praksis bli et likeverdig dobbeltrike. Personlig har jeg ikke tro på det, og det betyr jo ingenting, men jeg pratet med en tysker før i dag som fortalte meg at flere han kjente hadde endret mening vedrørende unionen.

    Før var de for, nå var de imot. De ville tilbake til demokrati og nasjonale grenser. Da jeg sa at Frankrike kanskje ville gå ut, sa han at han håpet Tyskland gikk først…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.