Tyrkia truer tyske politikere

0

Etter at den tyske forbundsdagen 2. juni 2016 vedtok en resolusjon der det sies at det osmanske riket begikk et folkemord mot armenerne i 1915 der kanskje så mange som 1,5 millioner armenere ble drept, har forholdet mellom Tyskland og Tyrkia blitt vesentlig forverret.

President Recep Tayyip Erdoğan har varslet en «handlingsplan mot Tyskland», skriver Der Spiegel.

Fra Tyrkia er det kommet trusler mot medlemmer av Forbundsdagen og de er hengt ut med navn og bilde på tyrkiske nettsteder. Spesielt utsatt er tyske parlamentarikere med tyrkisk opphav. Liknende hatkampanjer mot personer i Tyrkia har ført til drap, sier kontakter Der Spiegel har snakket med. På tross av dette er Angela Merkels reaksjon svært avdempet. Hun kaller bare de tyrkiske uttalelsene for «ubegripelige». Det reagerer man på i Tyskland.

Nå har den tyske presidenten i EU-parlamentet, Martin Schulz, skrevet brev til Erdoğan der han på vegne av EU-parlamentet betegner truslene mot tyske parlamentarikere som «et absolutt brudd på tabuer, noe jeg på det skarpeste fordømmer».

Det er med stor bekymring har jeg blitt kjent med rapportene om at De har angrepet utvalgte medlemmer av den tyske Forbundsdagen for deres stemmegivning og rette anklager mot dem. … Som president i et multinasjonal, multietnisk og flerreligiøstparlament  vil jeg tillate meg følgende merknad: fri utøvelse av mandatet til valgte delegater er en viktig hjørnestein i våre europeiske demokratier.

Schulz sier at han som kollega av disse parlamentarikerne ser det som sin personlige oppgave å beskytte dem.

Den politiske krisa mellom Ankara og Berlin truer flyktningeavtalen mellom EU og Tyrkia, og det kan føre til at Erdoğan gjør alvor av sine trusler om å sende nye flyktningebølger mot Europa. Tyrkia er et nøkkelmedlem i NATO, og en politisk skjæring mellom de to landa styrker ikke akkurat alliansen.

 

Forrige artikkelBilderberg og monopolborgerskapets organisering som klasse
Neste artikkelKongehuset er tatt med håndverkerbuksene nede
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).