Kongehuset er tatt med håndverkerbuksene nede

0

I 15 år har kongehuset brukt penger til drift av hoffet til å vedlikeholde sine private eiendommer. Hvorfor ble det ikke oppdaget før? Det er Dagbladet som stiller dette spørsmålet.

Avisa har i lengre tid gravd i kongehusets økonomi. Avisa betegner sjøl dette som nybrottsarbeid, og det har de rett i. Godt jobba! I april i år dokumenterte avisa at:

•  De samlede utgiftene til monarkiet har vokst minst 37 prosent på seks år, fra 336 millioner kroner i 2010 til minst 460 millioner kroner i 2016.
• Lønnsutgiftene til hoffet er mer enn doblet siden 2002. Da brukte hoffet 52 millioner kroner til å lønne faste og midlertidig ansatte. I 2014 var tallet økt til 119 millioner. Antallet fast ansatte økte i samme periode fra 136 til 153, ifølge hoffets årsberetninger.
• Siden 2002, da kronprins Haakon avsluttet studiene, har staten over tredoblet overføringen til kronprinsparets stab, som i 2016 mottar 18,8 millioner kroner.
• I samme periode er kronprinsparets skattefrie apanasje doblet til 9,3 millioner kroner i 2016.

Kort etter viste avisa hvordan Forsvaret la til rette for kronprinsparets feriested på Mågerø.

Dagbladet har vist hvordan kronprinsen stakk fortjeneste av salg av tomter på Skaugum i egen lomme. Og i juni 2016 viser de hvordan de kongelige lar hoffet betale lønningene for vedlikehold, drift og vaktmestertjenester på sine sju private eiendommer.

Et stort antall nordmenn tenker fortsatt på kongehuset i fortellingen om Kong Haakons nei eller Kong Olav på trikken. Men dette er historie. Dagens kongehus opptrer som den ekstremt rike overklassen som de er en del av. De er knyttet til de rikeste kapitalistene i Norge og internasjonalt. Men fortsatt kan de påberope seg et krav om at deres økonomi skal finansieres av det offentlige, men samtidig være unndratt innsyn. Og fortsatt har de rød løper inn i Dagsrevyen når de skal markedsføre prosjektene sine.

Les Kongehus og kremmerhus

Rike kvinner skal frelse verden

Monarkiets skjulte økonomi

Kronprins Haakons nettverk

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelTyrkia truer tyske politikere
Neste artikkelStøtten til EU faller som en stein i Europa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).