oss 100 kroner!
I 15 år har kongehuset brukt penger til drift av hoffet til å vedlikeholde sine private eiendommer. Hvorfor ble det ikke oppdaget før? Det er Dagbladet som stiller dette spørsmålet.
Avisa har i lengre tid gravd i kongehusets økonomi. Avisa betegner sjøl dette som nybrottsarbeid, og det har de rett i. Godt jobba! I april i år dokumenterte avisa at:
• De samlede utgiftene til monarkiet har vokst minst 37 prosent på seks år, fra 336 millioner kroner i 2010 til minst 460 millioner kroner i 2016.
• Lønnsutgiftene til hoffet er mer enn doblet siden 2002. Da brukte hoffet 52 millioner kroner til å lønne faste og midlertidig ansatte. I 2014 var tallet økt til 119 millioner. Antallet fast ansatte økte i samme periode fra 136 til 153, ifølge hoffets årsberetninger.
• Siden 2002, da kronprins Haakon avsluttet studiene, har staten over tredoblet overføringen til kronprinsparets stab, som i 2016 mottar 18,8 millioner kroner.
• I samme periode er kronprinsparets skattefrie apanasje doblet til 9,3 millioner kroner i 2016.
Kort etter viste avisa hvordan Forsvaret la til rette for kronprinsparets feriested på Mågerø.
Dagbladet har vist hvordan kronprinsen stakk fortjeneste av salg av tomter på Skaugum i egen lomme. Og i juni 2016 viser de hvordan de kongelige lar hoffet betale lønningene for vedlikehold, drift og vaktmestertjenester på sine sju private eiendommer.
Et stort antall nordmenn tenker fortsatt på kongehuset i fortellingen om Kong Haakons nei eller Kong Olav på trikken. Men dette er historie. Dagens kongehus opptrer som den ekstremt rike overklassen som de er en del av. De er knyttet til de rikeste kapitalistene i Norge og internasjonalt. Men fortsatt kan de påberope seg et krav om at deres økonomi skal finansieres av det offentlige, men samtidig være unndratt innsyn. Og fortsatt har de rød løper inn i Dagsrevyen når de skal markedsføre prosjektene sine.
Rike kvinner skal frelse verden
