Paul Craig Roberts skrev nylig en artikkel på Counterpunch der han hevder at USAs etterretningstjenester kjørte en kampanje på femti- og sekstitallet for å få fart på å bygge opp et forent Europa. De grunnla og styrte den europeiske føderalist-bevegelsen. Han viste da til dokumenter som hadde vært hemmelige inntil 2000 da de ble frigjort for offentligheten. (Her sitert etter derimot.no.)
Dokumentene bekrefter mistanker fra den tiden om at Amerika arbeidet aggressivt bak scenen for å få Storbritannia med i en europeisk stat. Et memorandum, datert 26. juli 1950, gir instrukser for en kampanje for å gå inn for et fullt fungerende Europa-parlament. Det er underskrevet av general William J. Donovan, sjef for American Office of Strategic Services, forløperen til CIA.
Kan dette stemme?
Jeg har lest den artikkelen til Ambrose Evans-Pritchard som ble publisert i The Telegraph i 2000. Og han skriver:
The documents confirm suspicions voiced at the time that America was working aggressively behind the scenes to push Britain into a European state. One memorandum, dated July 26, 1950, gives instructions for a campaign to promote a fully fledged European parliament. It is signed by Gen William J Donovan, head of the American wartime Office of Strategic Services, precursor of the CIA.
The documents were found by Joshua Paul, a researcher at Georgetown University in Washington. They include files released by the US National Archives. Washington’s main tool for shaping the European agenda was the American Committee for a United Europe, created in 1948. The chairman was Donovan, ostensibly a private lawyer by then.
The vice-chairman was Allen Dulles, the CIA director in the Fifties. The board included Walter Bedell Smith, the CIA’s first director, and a roster of ex-OSS figures and officials who moved in and out of the CIA. The documents show that ACUE financed the European Movement, the most important federalist organisation in the post-war years. In 1958, for example, it provided 53.5 per cent of the movement’s funds.
Bevegelsen European Youth Campaign, som var en del av Europabevegelsen, var totalt finansiert og kontrollert av CIA, ifølge Wikipedia. Evans-Pritchard skriver at de ansatte i disse organisasjonene ble behandlet som «hired hands», altså reine lakeier, av sine amerikanske sponsorer. Det hele ble utført som en hemmelig operasjon styrt av American Committee on United Europe (ACUE), som nettopp general William J. Donovan var leder for. ACUE ble finansiert av midler fra Ford foundation og Rockefeller foundation og andre finansfolk med nære bånd til USAs regjering.
ACUE brukte på midten av femtitallet rundt en million dollar i året, mye penger den gangen, på å støtte oppbygginga av Europarådet og Den europeiske kull- og stålunionen, forøløper til det som i dag er Den europeiske union (EU).
For oss som opplevde femti- og sekstitallet er dette egentlig opplagt. Europa var ødelagt av annen verdenskrig. USA var okkupasjonsmakt og de facto økonomisk og militær overherre i Vest-Europa. For USA som supermakt var det viktig å kontrollere Europa, og som Paul Craig Roberts skriver, så ville det være lettere å kontrollere én regjering enn mange.
I lys av dette blir det også lettere å forstå Barack Obamas ganske pinlige opptreden da han skulle presse/godnsakke/true britene til ikke å stemme for en brexit. USA ønsker fortsatt å kontrollere Europa og bruker alle triks i boka for å få det til, slik landet altså har gjort siden 1945.
Ambrose Evans-Pritchard tok opp igjen denne tråden i en artikkel i Telegraph 27. april 2016:
The Schuman Declaration that set the tone of Franco-German reconciliation – and would lead by stages to the European Community – was cooked up by the US Secretary of State Dean Acheson at a meeting in Foggy Bottom. «It all began in Washington,» said Robert Schuman‘s chief of staff.
It was the Truman administration that browbeat the French to reach a modus vivendi with Germany in the early post-War years, even threatening to cut off US Marshall aid at a furious meeting with recalcitrant French leaders they resisted in September 1950.
At atlantisistene i europeisk sosialdemokrati ikke ønsker å snakke om hvor de politiske føringene til EU kom fra, passer også helt med deres politiske historie fra Haakon Lie til Jonas Gahr Støre.
