80.000 i demonstrasjon i Brussel mot den arbeiderfiendtlige Peeters-loven

0

Fagforeninger, ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner og andre sto bak en massiv mobilisering i Brussel 24. mai. Ifølge PvdA var det hele 80.000 deltakere i demonstrasjonen. Andre kilder sier 60.000. Men uansett var det en massiv protest mot den såkalte Peeters-loven, oppkalt etter arbeidsminister Kris Peeters. Den går ut på å gi kapitaleierne mulighet til å kutte overtidsbetaling og beregne arbeidstida på årsbasis, slik at begrensningene i den ukentlige arbeidstida revideres. I stedet for den nåværende grensa på 38-timers uke, vil det etter den nye loven bli mulig å sette folk til å jobbe 45 timer i uka, uten overtidsbetaling. Regjeringa lanserer loven under parolen om «sosial innovasjon».

Partleder Peter Mertens i PvdA sier at demonstrasjonen gir en sterk inspirasjon til å skape en bred sosial protest mot regjeringas angrep på arbeiderklassen. Det at så menge unge fagorganiserte deltok så han som spesielt løfterikt. «Dette gir en mulighet til å komme ut av depresjonen og skape nytt håp.»

Over hele Europa blir nå de faglige rettighetene, arbeidslønna og pensjonene angrepet. Finanskapitalen og dens regjeringer gjennomfører sine brutale nedskjæringer, og har kunnet dra fordel av at folk er forvirret og splittet. Men motstanden øker, og i Belgia blir det streiker i offentlig sektor 31. mai 2016 og generalstreik 24. juni.

Etter terroren i Brussel 22. februar 2016 har Belgia knapt hatt en fungerende regjering, derfor mener mange i protestbevegelsen at det bør være mulig å tvinge regjeringa til å trekke lovforslaget.

En tilsvarende klassekamp pågår i Frankrike der den «sosialistiske» regjeringa til Hollande vil tvinge igjennom sin versjon av «arbeidslivsreformer» gjennom det som kalles loi El Khomri. Den faglige landsorganisasjonen CGT har bestemt seg for å prøve å stoppe denne loven og vil blokkere togtransport og bensinstasjoner fra 2. juni.

 

 

Forrige artikkelThe War in Syria and Fear of the Empty Space
Neste artikkelHvor store tap har Ukraina hatt på østfronten?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).