I begynnelsen av desember 2012 hadde USA bestemt seg for å satse på den såkalte Nasjonalkoalisjonen som sitt kort for å styrte president Bashar al-Assad og gjennomføre regimeskifte i landet. Derfor gjorde også den norske rødgrønne regjeringa det samme. Daværende utenriksminister Espen Barth Eide uttalte på regjeringas nettsider:
– Nasjonalkoalisjonen for de demokratiske og revolusjonære kreftene i Syria samler opposisjonen i kampen for et demokratisk styre. Norge anser i dagens situasjon Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.
Han sendte sin statssekretær Torgeir Larsen på møtes i Marrakech i Marokko for å diskutere situasjonen i Syria med nasjonalkoalisjonen og hvordan skulle øke støtten til opposisjonen i samarbeid med Nasjonalkoalisjonen. Dette ble førende for Norges rolle som en av de viktigste økonomiske bidragsyterne til den sivile delen av krigen for regimeskifte.
«Vi oppfordrer Nasjonalkoalisjonen til å forplikte seg til at humanitært hjelpepersonell ikke blir mål i krigen og gis full adgang til å utføre sitt hjelpearbeid. Koalisjonens internasjonale legitimitet er avhengig av at de militære gruppene respekterer humanitærretten,» sa Eide. Denne politikken ble også førende for norske hjelpeorganisasjoner.
Da NATO bestemte seg for å utplassere Patriot-raketter på grensa til Syria uttalte forsvarminister Espen Barth Eide: – Vi er svært positive til det.
Eide lå ikke på latsida. Han var ute i alle norske medier og proklamerte Norges støtte til Nasjonalkoalisjonen, ei gruppering som ikke var valgt av noen og som ikke hadde noen ryggdekning i FN, men derimot i USA og NATO. Her i VG. Her i NRK. Fra da av har Norge vært part i en krig som har drept noen hundretusen mennesker, drevet 12 millioner på flukt og redusert millionbyer til grushauger. Bare tre dager seinere sørget Eide for at Norge innførte sanksjoner mot Syria. Disse hadde heller ingen forankring i FN, men altså i USA og NATO. Sanksjoner er økonomisk krigføring og har til hensikt å gjøre livet mest mulig ulevelig for innbyggerne i det landet som rammes. Sanksjoner dreper! Og det har jo Norge i høy grad bidratt til. Igjen med Espen Barth Eides aktive innsats.
Det var også Espen Barth Eide som instruerte norske hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp om å være med på å bygge opp den sivile delen av Nasjonalkoalisjonens apparat – og som ga dem betydelige beløp fra den norske statskassa for å gjøre nettopp dette.
Men hvor er han nå?
Jo, som sin daværende sjef, Jens Stoltenberg, som fikk jobben som generalsekretær i NATO som takk for at han gikk i spissen for å ødelegge Libya, har også Eide sørget for å ta seg betalt for sine tjenester. Han er nå «Head of Geopolitical Affairs, Member of the Managing Board i World Economic Forum». En av toppadministratorene i millliardærklubben, altså. Skal vi tippe en årslønn på rundt 2 millioner kroner? Pluss representasjon og bolig og utgiftskonto? Skal vi tippe skattefritt?
Stoltenberg fikk en lønn på ca. 2 millioner kroner da han ble NATO-sjef. Og som Aftenposten skriver: «Stoltenberg vil ha bil med sjåfør og representasjonsbolig – med egen kokk, butler og sikkerhetsstab – men han vil i utgangspunktet ikke ha et eget fly.» Og avisa legger til at alt dette er skattefritt.
Thorbjørn Jagland, som har utmerket seg ved å dele ut fredsprisen til Barack Obama og andre vestlige favoritter, ble sjef for Europarådet med lønns- og skattevilkår på linje med sine partikamerater.
Og alle norske medier fortsetter å regne dem til venstresida, inklusive årets opplagsvinner blant papiravisene.
Så lærdommen for norske politiske toppledere er klar: Gå i spissen for USAs kriger, ødelegg gjerne et land eller to, vær med på å drive millioner på flukt. Klarer du å selge dette i hjemlandet, så venter det god, skattefri lønn og solide frynsegoder. Det er tydelig at både Erna Solberg, Børge Brende og Ine Eriksen Søreide har merket seg dette og opptrer deretter.
At det ligger haugevis av lik igjen etter dem og land som er ødelagt for generasjoner framover, er man i Norge altfor høflige til å nevne.
