Det store barriererevet i alvorlig fare

0

Det store barriererevet utenfor østkysten av Australia er helt unikt. Korallrevene er svært rike biotoper og oppvekstområder for mange av artene i havet. I revet finnes det over 1 500 typer fisk, 4 000 typer bløtdyr og 350 typer koraller. Og revet trekker igjen til seg andre arter som finner næring der, som hvaler og sjøfugl.

Men nå registrerer forskerne en dramatisk bleking av hele barriererevet. De snakker om «den verste blekingshendelsen i historien», ifølge Australias National Coral Bleaching Task Force. De gjennomførte nylig (mars 2016) en studie fra lufta av over 500 rev som utgjør den nordlige delen av revet. Professor Terry Hughes fra James Cook University i Queensland, som deltok i undersøkelsen, beskriver den som «den tristeste reisen i mitt liv. … Nesten uten unntak var hvert eneste rev vi fløy over merket av svært stor grad av bleking. … Vi fløy over 4000 kilometer i den mest uberørte delen av Det store barriererevet, og vi så bare fire rev som ikke viste tegn til bleking.»

Korallene får sine flotte farger av de algene som lever på dem. Men når korallene og algene blir stresset, forsvinner algene og etterlater seg bare et hvitt skjelett. En massebleking som den man ser nå kommer av en altfor lang periode med svært varmt havvann.

The Guardian skriver at Australias Bureau of Meteorology har målt de høyeste temperaturene noensinne i havet ved det nordlige barriererevet.

Kartet viser områder med unormalt varmt havvann 2015/2016
Kartet viser områder med unormalt varmt havvann 2015/2016

Det rekordvarme havet ved barriererevet er en del av en langvarig trend med økende temperaturer i havet, som kan registreres over hele kloden. Her er en graf som viser temperaturmålingene i Korallhavet 1900–2015.

havtemperaturer

Sesongen 2015/2016 er et år for El Niño, den periodemessige oppvarminga av overflatevannet i Stillehavet, men forskerne vil ikke knytte blekinga til El Niño. «Vi har hatt El Niño i århundrer, men det er først fra 1998 vi ser denne formen for massebleking,» sier Terry Hughes til The Guardian.

Forskerne knytter oppvarminga til klimaendringer på grunn av økte utslipp av CO2. Det er ikke et populært standpunkt i mektige kretser i Australia. Landet er den femte største kullprodusenten og den nest største kulleksportøren i verden. Kullproduksjonen har en meget stor betydning for landets økonomi, og sden har økt voldsomt siden årstusenskiftet.

Den fremste propagandisten for karbonindustrien har vært pressemagnaten Rupert Murdoch og hans imperium av aviser og TV-kanaler. Medieselskapet News Corp, som han eier, er verdens mektigste mediekonglomerat.

Som jeg har meldt tidligere har forskerne advart mot at 2016 vil bli et år for massebleking av korallrevene.

Det var abc.net i Australia som meldte dette.

Havforskeren Ove Hoegh-Guldberg kommenterer dette i en artikkel med tittelen: The Oceans Are Becoming Too Hot for Coral, and Sooner than We Expected.

The situation has been worrying scientists like myself for many months. Over the past 12 months, the temperatures of the upper layers of the ocean have been running unseasonably warm. Underwater heatwaves have torn through these tropical regions over summer, and corals across large areas of reef have lost their colour as the algal partners (or symbionts) that provide much of the food for corals have left their tissues. Bereft, corals are beginning to starve, get diseased and die.

The “heatwaves” that are causing the problem are characterised by extremes that are 1-3 degrees C warmer than the long-term average for summer. It doesn’t seem like much but past experience has shown us that exposure to small increases in temperatures for a couple of months is enough to kill corals in great numbers. …

Over a million species are thought to live in and around coral reefs, while an estimated 500 million people derive food, livelihoods and other benefits from coral reefs throughout the tropics.

Han mener at forskere, inkludert han sjøl, har undervurdert betydninga og konsekvensen av oppvarminga av havet.

Korallrevene er havets regnskoger, men det er lite oppmerksomhet rundt dem, og det til tross for at de er av helt avgjørende betydning for livet i havet og dermed for de næringskjedene vi alle er avhengige av.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.