Hilsen fra Steppeulven

9

Hei igjen kamerater, hei igjen venner og hei igjen fiender og politiske motstandere.

Jeg er en norsk langtransportsjåfør, som under navnet Steppeulven skreiv mellom femti og hundre historier i avisa Klassekampen. Fra første halvdel av åttitallet til siste halvdel av nittitallet, med et lite comeback på totusentallet, da Jon M prøvde å gjenopprette arbeideravisa Klassekampen.

steppeulven
Klassekampen i forrige århundre var en del av en bevegelse, hvor det å være arbeiderklasse blei høyt verdsatt.
En sjømann som kalte seg Kid Carson begynte å sende historier til avisa, om hvordan det var å være kommunist i utenriksfart, og da han gikk i land fulgte jeg opp med verden sett fra landeveien.
Jeg kjørte mye rundt i Europa, og nyheter fra Klassekampen var noe man av og til snappa opp på Presserunden rundt midnatt på bilradioens mellombølge innstilt på 1314, Kvitsøysenderen.

Om det var sånn at folk bare fulgte på, eller om Klassekampen tok et grep veit jeg ikke, men etter noen år var vi en gjeng på rundt tretti arbeiderkorrespondenter. Bølla fra fiskeriindustrien, snekkeren Tor med hammeren, Usynlig som jobba på kontor og mange fler, fra industri, havn, gruve, anlegg, skipsverft og landbruk. Vi fikk egen logo, avisa trykte ei historie i uka fra en av oss, og en fast journalist, Berit Morland tok seg av oss. Vi fikk en skulder å gråte på når avisa radbrakk artiklene våre eller trykte ting vi uttrykkelig hadde sagt ikke var ferdig. Vi hadde seminarer med dyktige journalister og forfattere hvor vi lærte å skrive. Vi hadde egen internavis, Sjøldigger’n, effektivt tilrettelagt av Maskinkjører’n.

Og da forfallet satte inn, ”hva er det med arbeidsfolk liksom, som er så viktig, liksom”, hadde vi en svær avskjedsfest i traileren min en kveld på brygga der Operaen står nå.

Maskinkjører’n kom sist, med drosje, og hadde pekt og fortalt drosjesjåføren at de som sitter der, de er arbeidere, og forfattere. Vi lo.

Kid Carson satt bak rattet, og jeg tror Bølla overnatta?

Minst tre av disse har siden utgitt bøker på anerkjente forlag, eller ”debutert” som det heter i de kretser. Andre har blitt forbundsledere og tidskriftredaktører.

Om det finnes noen norsk eller nordisk tradisjon med arbeiderlitteratur i dag veit jeg ikke, i bokform er det svært tynt, men den bloggen Pål Steigan har dradd i gang, inspirere til å prøve å skrive litt igjen.

Så får vi se…

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Hei STEPPEULVEN – du er selvfølgelig ikke glemt.

    Hilsen fra meg –
    som dengang skreiv fra BARNEHAGEN:

    LILLE TURBULENTE MORTEN (3)

    For et slit
    for et oppkomme
    for en fantasi
    og for noen krefter –

    du fløtter møbla
    fra det ene rommet
    til det andre
    før noen får snudd seg

    lager oversvømmelse
    på do – før noen har
    merka at du er
    ute av rommet

    kaster deg ut
    i løse lufta
    fra øverste hylle

    i arma på
    hvem som helst
    som måtte være
    i nærheten –

    uten forvarsel
    når det måtte
    passe deg –

    RN

  2. Og vi her er ute ser fram til gjenles med Steppeulven. Dæven døtte. Det gleder vi oss til. Hvor tenker du å publisere?

  3. Jag följde också Geir Sundet på internet, men minns ej hur jag kom i kontakt. Du skriver: «Om det finnes noen norsk eller nordisk tradisjon med arbeiderlitteratur i dag veit jeg ikke». Säkert vet du att det i Sverige finns en äldre svensk arbetarlitteratur, men det händer mycket även i nutiden genom Föreningen Arbetarskrivare, som finns sökbart på internet, som nu även börjat ge ut tidskriften Klass.

  4. Velkommen tilbake! Tenk om alle gamle arbeiderkorrespondentar kunne skrive igjen og tenk om Klassekampen ville prenta det. Men det er lenge sidan vi var velkomne der i huset, i alle fall ikkje sidan Jon M. gikk av som redaktør. Eg veit vi er mange gamle lesarar og skribentar som ønsker å gjenoppbygge Klassekampen som arbeidaravis, distriktsavis og miljøavis, med plass for å også å ta samepolitiske spørsmål på alvor. Vi burde ha slått oss saman og markert kor mange vi er. Eg lurar på kor mange av oss som har forsøkt å skrive under noverande regime i avisa, men blitt refusert og avvist. Eg trur vi må vere ganske mange. Kva med parola «Refuserte korrespondentar i alle landsdelar – Samein dykk»? Eg veit det er svært tungt og dyrt å bygge opp ei ny avis, så eg skulle ønske at Klassekampen hadde hatt plass til oss (om mange yngre røyster som kunne ha skrive om dei slapp til). Kanskje vi må starte med ein nettstad?
    Beste helsing frå «Arbeiderkorrespondent Hammerfest» og diverse andre pseudonym på 1970-talet, deretter bidragsytar i Klassekampen under eige namn fram til 2002. Etter det sporadisk på debattsida, når eg ein sjeldan gong har sluppe til.
    Svein Lund, Guovdageaidnu (http://sveinlund.info, http://skuvla.info, http://gruve.info)

  5. Det er vel ikke så dumt at en korrespondent fra underklassen blir debutant? «Forfatteren Jan Kristoffer Dale (32) ser verden fra underklassens perspektiv. Nå er han nominert til både Tarjei Vesaas debutantpris og Sørlandets Litteraturpris. – Det er helt uvirkelig for meg, sier Dale.» Aftenposten. Nils Amund Raknerud, tidligere bak signaturen Maskinkjører’n, pensjonert altmuligmann og forfatter. http://www.raknerudvillaen.no

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.