Denne artikkelen er skrevet av Halvor Fjermeros, bystyremedlem for Rødt i Kristiansand og Øyvind Andresen, leder i Vest-Agder Rødt. Den tar opp et svært aktuelt og kontroversielt emne. Rødts leder, Bjørnar Moxnes, blir utfordret i artikkelen, og jeg vil invitere ham til å svare.
Overgrepene i Köln nyttårsaften har resulteret i hundrevis av anmeldelser for vold, tjueri og sextrakassering mot kvinner, hvorav det siste utgjør rundt 40 % av tilfellene. Det fins en parallell i hendingene i Rotherham for et par år siden – med en etterfølgende debatt som minner om den i kjølvannet av Köln-affæren.
Reaksjonene har vært forutsigbare. Med en politisk korrekthet av verste sort har mange på venstresida tydd til alle slags strategier for å bortforklare hendelsene, for det meste med generaliseringer: Gjerningspersonenes opphavsland- og region har blitt forsøkt uvesentliggjort, det har blitt påstått at dette ikke handler om etnisitet og religion, men om menns dominans over kvinner, og det har blitt satt spørsmålstegn ved med hvilken moralsk rett overgriperne kan anklages når hvite vestlige menn begår den samme type handlinger. Er det mulig å forestille seg en mer effektiv måte å rydde veien for innvandringsfiendtlige populister som utnytter vanlige folks bekymringer på?
Dette er ikke våre ord, men en forsiktig bearbeiding av det den slovakiske marxisten Slavoj Zizek skreiv etter de tilsvarende britiske hendelsene i artikkelen «Mulitkulturalismens grenser», gjengitt i Le Monde diplomatique oktober 2014. I den engelske byen Rotherham ble 1400 barn brutalt seksuelt utnyttet av pakistanske gjenger i perioden 1997 til 2013. Barn helt ned til elleveårsalderen ble voldtatt, bortført, truet og slått av gjengmedlemmene. Flere granskingsrapporter avslørte groteske forhold som at barn ble dynket i bensin og truet med å bli påtent, truet med pistoler og tvunget til være vitne til brutale voldtekter.
Ofrene var i all hovedsak hvite britiske skolejenter, av gjengmedlemmene ofte kalt «white trash». Når dette kunne pågå i flere år, var det fordi lokale myndigheter i sosialvesenet, i politiet og byrådet livredde for å gi ild til rasismen. I dette tilfelle ga altså de kriminelles hudfarge dem beskyttelse.
Liknende saker ble avdekka i flere britiske byer. En rapport fra 2011 viser at 2379 menn ble mistenkt, fengslet eller domfelt mellom 2008 og 2011 for systematisk å lure mindreårige og/eller andre britiske jenter i en sårbar posisjon, for seinere å forgripe seg seksuelt på dem. Samme året ble 56 menn funnet skyldig i forskjellige typer overgrep mot barn. Av de 56 var tre hvite, mens majoriteten hadde pakistansk bakgrunn.
Etter den seksuelle trakasseringa av kvinner i Köln og andre tyske byer i nyttårshelga, utført av gjengmedlemmer fra i hovedsak arabiske land, ser vi de samme forsøkene på bagatellisering og bortforklaringer fra den såkalte venstresida som Zizek beskriver i sin artikkel. I en rekke artikler blant annet i Klassekampen blir hendelsene i Tyskland sidestilt med forholdene for norske og vestlige kvinner som utsettes for seksualisert vold. Eller hendelsene i de tyske byene blir sammenliknet med russetreff, at de skyldes at gjerningsmennene er utstøtt sosialt eller at fylla har skylda. I en kronikk her i avisa mandag 18.01 skriver Wenche Mühleisen: «Ingen nekter for at også menn med innvandrerbakgrunn eller muslimsk tro begår seksuelle forbrytelser. Noen mer enn antyder at dette er et særtrekk ved akkurat deres kultur, at de er «programmert» til overgrep. I forbindelse med hvite tyske eller norske overgripere er det sjelden snakk om maskulinitets- eller overgrepskulturer, bare om individuelle særtilfeller og avvik.»
Mulig er det slik. Men i januar 2016 snakker vi om en konkret hendelse som er så graverende, og så pass veldokumentert knyttet til en bestem «kultur», at det ikke nytter å snakke om alle andre overgrep hvis vi skal kunne møte dette kvinnesynet på konstruktivt vis. Vi mener ikke at disse mennene er «programmert», men det betyr ikke at de ikke må møtes med glassklare holdninger om «how to behave».
Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, faller inn i dette mønstret. Rett nok skal han ha takk for å gå inn i problemstillingen (noe vi ikke kan se at f.eks SV-leder Lysbakken har gjort.) Men i en artikkel i Dagbladet 12.01. leverer han den typisk bortforklarende overskriften «Seksuell trakassering må tas alvorlig både når gjerningsmannen er norsk eller når han er asylsøker». Her går han raskt over til å skrive om hvor pussig det er at høyrepopulister plutselig er blitt feminister og at hvite, norske menn utfører omfattende overgrep.
Alt dette er utenomsnakk og relativisering. Problemet er at de arabiske landene har en lang patriarkalsk tradisjon der kvinnene regnes som menns eiendom. Samtidig har mange av mennene med arabisk bakgrunn et forkvakla syn på kvinner fra Vesten, altså kvinner de ikke har kontroll over. Vi må erkjenne at Vestens kvinner har mye mer mulighet til livsutfoldelse enn kvinner fra de arabiske landene.
Det er altså fullt ut legitimt å stille spørsmål ved gjerningsmennenes religion og kultur som åpner for denne brutale behandlinga av kvinner. Alle på venstresida som uttrykker dette synspunktet, vil bli møtt med forsøk på ulike diagnostiseringer som «å gå høyresidas ærend», være «fremmedfiendtlig» «inhumane». Vi har ingen fasitsvar på hvordan overgriperne skal behandles, men er overbevist om at all unnskyldningene og bagatelliseringene bare styrker ytre høyre.
«Lærdommene fra Köln er ikke at vi skal stenge grensene» skriver Moxnes. Vi er enig i dette. Alle som kommer hit må behandles humant og etter internasjonale forpliktelser. Men det går en grense for hvor mange Norge kan ta imot. Nå tror folk flest at Rødt og SV går inn for åpne grenser uten å peke på de økonomiske og politiske konsekvensene og utforingene dette kan få. Dette betyr ikke å akseptere Sylvi Listhaugs mest restriktive innstramningsforslag mot f.eks mindreårige asylsøkere og brutale utsendingslinje, men vi må erkjenne at det fins et metningspunkt for hvor mange som i løpet av kort tid kan innlemmes i det norske samfunnet, med aktuelle referanser til de konflikter som nå vokser fram i Tyskland og Sverige, de to mest åpne asylland i 2015.
Mange av flyktningene og asylsøkerne er enslige, unge menn. Deres mødre, koner, søstre og døtre blir tilbake i hjemlandet eller i flyktningleirer i en sårbar posisjon. Flukten til Europa er også en hjerneflukt. Det er behov for hender og hjerner når landene skal bygges opp igjen etter at krigen er over.
Samtidig veit vi at FNs flyktningeleirer i Midtøsten er underfinansierte. Vi støtter Terje Tvedts forslag slk han formulerer det essayet «Et verdensbilde bryter sammen» (Morgenbladet 24/12 2015):
«Norge kan presentere det som et alternativ til norsk krigsdeltagelse, og som et av flere virkemidler i kampen mot IS og for stabilitet i Syria. Norge kan for eksempel påta seg å betale de 50 prosent av budsjettet til flyktningarbeidet som FN ikke har fått inn i 2015, og love å betale den samme summen for 2016. Da vil Norge kunne være med på å gi folk i regionen håp. Nå har flere av leirene mangel på mat, undervisningsopplegget svekkes, helsetjenestene er ikke gode nok, og ikke minst: Det er få muligheter for inntektsgivende arbeid. Nordmenn behøver ikke merke det om det tas fra oljefondet, og fremtidige generasjoner vil vite at Norge brukte noe av oljegevinsten på å løse verdens verste krise i 2016. Høyprofilert støtte til flyktningarbeidet i regionen vil også bedre Norges rennommé.»
Innlegget er skrevet sammen med Øyvind Andresen, leder i Vest-Agder Rødt (Bloggeren er for øvrig bystyremedlem for Rødt i Kristiansand)
Artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.