Den neste bankkrisa blir et gigantran

52

Siden finanskrisa i 2008 er lovgivinga og regelverket i banksektoren totalt reorganisert. Mens innskyterne tidligere var delvis skjermet av loven, vil krisebanker nå kunne konfiskere innskuddene for å redde seg sjøl. Det betyr i prinsippet at når du setter penger i banken, er de ikke lenger dine, de tilhører banken, og blir rappet av banken hvis den er i trøbbel.

Nye bankregler tillater konfiskasjon

Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten. Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis. På grunnlag av de nye reglene er småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs. En del av småsparerne har demonstrert foran bankens lokaler, blant annet i Arezzo, der de har ropt: – Tjuver! Vi vil ha pengene vår tilbake!

EU har forbudt Italia å bruke et bankgarantifond for å redde disse fire bankene, og dermed er det småaksjonærer og småsparere som må betale.

Det påskuddet EU bruker for de nye reglene er at skattebetalerne ikke skal betale for bankenes feil. Men det betyr samtidig å gi bankene rett til å konfiskere innskyternes penger i en krisesituasjon.

I november 2015 var det en italiensk pensjonist som hengte seg etter at hele sparebeløået han på € 110.000 ble konfiskert i en slik «redningsoperasjon». Han etterlot seg et sjølmordsbrev der han sa at han hadde vært kunde i 50 år og hadde investert i bankens obligasjoner. Siden Italia har et dårlig offentlig pensjonssystem er det mange småsparere som har valgt denne måten å prøve å sikre pensjonen på.

Den absurde politiske situasjonen i Italia understrekes av at mens det sosialdemokratiske partiet til Matteo Renzi spiller ball i hatt med banktoppene, sier det populistiske partiet Movimento 5 stelle til Beppe Grillo at «dersom vi likevel må betale kan vi like gjerne nasjonalisere bankene og splitte den kommersielle virksomheten fra den spekulative».

oljekrisa.no skriver Jan Herdal:

Det bygges systematisk opp til ei krise som vil sette 2008 i skyggen.

Under overflata brer desperasjonen seg, og hvis jeg hadde penger i amerikanske banker, ville jeg ha lest denne artikkelen av Ellen Brown veldig nøye: A Crisis Worse Than ISIS? Bank Bail-Ins Begin. For et år siden laget jeg en kort sammenfatning av Browns synspunkter her på oljekrisa.no.

Fantasillioner i derivatgjeld

Finanssystemet og eventuelle konsekvenser av et sammenbrudd er i betydelig grad globalisert. Bank for International Settlements i Basel i Sveits ser ut til å spille en nøkkelrolle i banksternes forsøk på å velte ansvaret for sine spekulasjoner over på folk flest over hele kloden.

Det er avslørende for systemet at bankenes derivatspekulasjoner er bedre sikret enn innskyternes penger. Tidligere var det vanntette skott mellom ordinær bankvirksomhet og finansbankenes spekulative plasseringer. De er fjernet.  Gjett hvem som er tiltenkt rollen som Svarte-Per.

The banksters bruker nå politikerne sine til å lage et system som skal garantere de store spekulantene mot tap, samtidig som alle andre må betale. Den neste bankkrisa tegner derfor til å bli et gigantisk ran av småsparernes penger til fordel for finanskapitalens høvdinger.

KampanjeStøtt oss

52 KOMMENTARER

  1. Her er en mer eksakt beskrivelse av hvordan den neste finanskrisa vil forløpe:

    «I am expecting that credit markets will lock up, either because of debt defaults or derivative defaults causing problems in banks. At first, there may be one big bank that is mostly affected by big losses, but gradually this will spread.

    The government may spend a while trying to figure out what they are going to do, but will quickly discover that if, say, Citibank is affected, authorities can’t just sit around and talk about the problem, or depositors will pull their money out of the bank. If they announce that depositors cannot withdraw funds from Citibank in excess of say, $300 per day, then depositors will start getting afraid to leave their money in all of the other big banks with similar exposure. A $300 per day cap may temporally save Citibank, until authorities can figure out what kind of haircut to deposits will be made, but depositors will pull their money out of JPMorgan Chase, Goldman Sachs, Bank of America, and Morgan Stanley, for example. In not too long, regulators will figure out that they have to put controls on the money that can be withdrawn from essentially any bank, if they plan to haircut deposits of depositors of any major bank.

    Trying to limit withdrawals from banks would be a disaster, in terms of the money citizens will have to spend. The number of new cars purchased would drop greatly, for example, even if a way can be found to exempt payroll funds from limitations. Because of the difficulty of running the country without cash, governments will try to figure out ways around the problem. If the problem is very major though, governments will quickly discover that haircutting deposits works even worse than what was tried in 2008. I suppose that there may be more attempts at money printing to prop up banks, so that they can continue to operate as usual.

    Somewhere along the line, when governments try to prop up banks, governments will start encountering the issue of foreign deposits and foreign loans. Do governments issue money to cover the losses of depositors from abroad (the Iceland bank situation a few years ago)? How about protecting banks from debt-related losses coming from loans made in $ terms to other countries, or related to foreign issued bonds held on the balance sheets of banks? Should banks be allowed to continue to issue letters of credit related to international trade, especially if there are problems with other countries actually paying for the goods that they order? How about issuing new international loans?

    Even if governments figure out a way to prop up their own banks, with respect to transactions inside the country, they are likely to cut back on what they do internationally. These cutbacks internationally will have a very adverse impact on foreign trade. Other governments will retaliate by similarly not offering international services. Businesses with international ties will have a real problem doing business. Foreign made goods will gradually disappear from availability. Without foreign trade, the whole system will collapse, because practically everyone needs replacement parts and imported oil. Large businesses depend on export markets as well.
    With lower dollar value of trade, commodity prices will tend to fall even lower, contributing to the collapse in commodity production.» – Gail Tverberg

    http://ourfiniteworld.com/2015/08/26/deflationary-collapse-ahead/comment-page-5/#comment-65980

    Heldigvis kan vi forvente at også de store gutta til slutt blir dratt med ned i sluket. Hva som er om å gjøre er å leve lenge nok til å få med seg denne gleden. Alltid hyggelig å dø med et smil om munnen.

  2. Hva med oss i Norge? Er ikke innskudd helt opp til 2 millioner fortsatt sikre pga Bankenes sikringsfond? Eller kommer det nye EU-direktivet til å overstyre også dette?

    Helt siden jeg så «The Money Masters» har jeg jo visst hvem som egentlig sitter med makten her i verden, og hva deres plan er, men jeg har innbilt meg at man fortsatt er noenlunde «sikker» her til lands. Jeg ser hvilken vei det bærer.

    • Se http://www.bankenessikringsfond.no/no/hoved/garantien/

      «Garantien
      Den enkelte kunde er etter loven dekket for sine innskudd med inntil to millioner kroner, inklusive opptjente renter. Denne grensen gjelder selv om kunden har flere konti i samme bank. Har kunden innskudd i flere banker, gjelder to millionersgrensen for hver av bankene. Hvorvidt innskyteren er en privatperson eller en juridisk person er uten betydning.
      Alle banker hjemmehørende i land i EU/EØS har ordninger som sikrer innskuddene. Bestemmelsene tilsier en garanti på minst 100.000 Euro i EU.»

      Men lover kan endres av Stortinget – med øyeblikkelig virkning om «nødvendig».

      • Det som gjelder er hvor stort dette sikringsfondet er på. For noen år siden var det et sted rundt 20 milliarder. Dette er peanuts under en slik krise.

        • Jeg vil uansett anbefale alle om å veksle inn en del av sparepengene i små sølvmynter, dette etter råd fra Gail Tverberg. Disse får man bl.a. kjøpt fra Canada på nettet, og de ankommer i små solide plastkapsler som er ypperlige for nedgraving og bortgjemming. Slutter finanssystemene å fungere vil man da ha en kjempefordel! Veldig vanskelig for en bonde å stå imot fristelsen for å bytte en sekk poteter mot en skinnende sølvmynt. Gullmynter vil derimot være lite praktisk i hverdagen, de passer bedre hvis man tenker på å kjøpe en hel gård. For en sekk poteter, et brød og ei høne er derimot små sølvmynter ideelt!

          • Det er et mellomstadium. Vi vet enda ikke sikkert hvor langt tilbake vi vil falle heller. I Syria i dagens situasjon er vel sølvmynter fordelaktig vil jeg tro? Ditt flåseri med Tverberg er forresten bare dumt. Slik omtaler man ikke ei gammel, aldrende kvinne. Uansett er sølvmynter bedre enn skrotete pengeservere.

          • Sølv er lurt å innvestere i, det er spådd at det kan komme til å stige 20-30 ganger, det er smartere enn gull

        • Bankene har tømt både sitt eget og statens banksikringsfond før.

          Anbefaler varmt denne, «Bankerott – det norske bankvesens vekst og fall» av Geir Imset og Gunnar Stavrum (1993). Elleville bankeventyr under den første store jappetiden i Norge midt på åtti-tallet, før bobla sprakk. Noe av det morsomste jeg har lest i sin genre.

          Kan leses gratis hos Nasjonalbiblioteket her:

          http://www.nb.no/nbsok/nb/d9b3d948e833ef29401ca1108699bb7d#1

          Som det står inne i bokens omslag:

          «Kriser plejer i almindelighed at åbenbare et og andet usundt»
          Bjørnstjerne Bjørnson, En Fallit

          • Ps:
            Hvis noen skulle være i tvil eller ikke gidder å lese hele boken; regningen gikk til skattebetalerne den gangen også.

          • Pps:
            Enkelte av oss har først relativt nylig, etter nesten tredve år, fått avsluttet vår meningsutveksling og vårt mellomhavende med visse deler av norsk bankvesen, etter en kontinuerlig drakamp om hvem som var dummest og mest uansvarlig i 1985; oss eller banken. Nuvel. Vi føler vel fremdeles at det egentlig er banken som skylder oss masse penger for tort og svie, men ser oss i realiteten tilfreds med uavgjort, ferdig betalt og ferdig snakka.

            Men neste gang!!

    • Med de nye eu reglene blir dette nedjustert til først 100 000 euro og så videre nedover etterhvert til vi til slutt ender på negative summer. ( Det siste er min spådom men bare vent og se! )

    • De fleste, rikfolk og pensjonister unntatt, har ikke penger i banken, de har lån som overstiger sine innskudd, så dette er bare bra.

      • Svært mange har fondsbaserte tilleggsforsikringer. I Italia brukte man en tilsvarende lov da Banca Etruria var konk, til å forsyne seg av folks private forsikringer av denne typen. Og fordi folk gradvis mister tillit til Folketrygden, er det mange som sparer fram til 67 år for å ha noe å skjøte på pensjonen med. Jeg tror du tar grundig feil. Dette vil ramme svært mange vanlige folk. Rikfolka vil alltid vri seg unna. Og det er aksjonærenes tap som skal dekke fra vanlige folks sparekonti.

    • Kredittilsynet ble overført til EU fra Norge denne uken…
      Da gjelder nok EUs regler også her i landet dvs intet bankgarantifond!

  3. Spørsmål.
    Er det å være innehaver av en obligasjon likestilt med å være innskyter med en tradisjonell sparekonto?
    Jeg har hatt inntrykk av at tradisjonelle bankinskudd skulle være sikret opp til en million euro. Gjennom banksikringsfond.

    • I dag er det i mange land negativ rente på vanlige konti. Småsparene blir derfor fristet/presset/lurt til å flytte pengene til ulike «produkter» som bankene tilbyr. I Banca Etrurias tilfelle var det visst bankens egne obligasjoner.

      • Etruria, og de andre bankene, hadde lurt intetanende kunder til å investere i dårlige obligasjoner, de ble nærmest truet til det. Siden de ofte var «gamle» kunder som tross alt stolte på banken de var vokst opp med, så fortsatte de å stole på banken. Hva mener du Steigan, med populistisk parti? Du vet at M5S er nøye på å ikke kalle seg parti, hele deres idé rundt politikken skiller seg ut fra de gamle partitradisjonene. Du som er så opplyst, kunne du tenke deg å være en som inspirerer til å slutte den strenge oppdelingen i partier, da partiene selv er blitt mer viktige enn noe annet? Vi burde velger ideer, uavhenging av hvem som setter dem frem, eller utvikler dem.

    • Før bankkrisen var innskudd likestilt med bankens obligasjonsgjeld. Etter bail-in regelverket ble vedtatt ble faktisk innskudd prioritert foran bankens obligasjonsgjeld. De minste innskuddene (innenfor sikringsfondets grenser) blir beskyttet mest (prioritert høyest), så kommer mellomstore innskudd, og store corporate innskudd blir til slutt likestilt med obligasjonsgjeld.

    • Jeg må kommentere en del ting her som jeg oppfatter som misforstått eller faktafeil. Samtidig er jeg enig med konklusjonen om at utfallet av en omfattende bail-in er ikke ennå kjent.

      «Mens innskyterne tidligere var delvis skjermet av loven, vil krisebanker nå kunne konfiskere innskuddene for å redde seg sjøl…»
      Egentlig er det motsatt. Tidligere var innskudd pari passu med all obligasjonsgjeld. Under bail-in er all innskudd bortsett fra de største prioritert, og innskudd innenfor sikringsfondets grenser prioritert mer enn mellomstore innskudd. Men i praksis kan det virke slik, siden man før bli bailet ut av staten for å hindre at kunder mistet sine innskudd. Det var derfor ikke skjermat av loven, men av en implisitt garanti som nå er erstattet av et eksplisitt lovverk.

      Og så var det ordet «konfiskere»… og «penger… ikke lenger dine, de tilhører banken». De er jo et lån til banken. Klart hvis banken taper innskuddsmidlene spiller det ingen rolle lenger hvem som «eier» dem. Men der er det et poeng (som ikke kommer klart frem her) at banken kan bruke innskuddene til å gjenkapitalisere seg, og da blir innskuddene til eierandeler. I så fall blir kunden en aksjonær i banken. Hvor mye det er verdt er avhengig om hvordan det går med banken og hvor store tap det har vært.

      «Tidligere var det vanntette skott mellom ordinær bankvirksomhet og finansbankenes spekulative plasseringer. De er fjernet. Gjett hvem som er tiltenkt rollen som Svarte-Per.»
      Direkte misforstått. Slike skott var der fra etter depresjonen, f.eks. Glass-Seigal akten i USA, og så fjernet på 80-tallet. Det er nå disse skottene er gjenninført gjennom Liikanen-utvalget i EU og Dodd-Frank i USA.

      Men der jeg er enig med forfatteren er at vi vet ikke hvordan en ny bankkrise vil slå ut med disse reglene på plass. I praksis vil bail-in gi store tap på obligasjoner som eies i stor grad av pensjonsfond, og hvis disse går under eller mister verdiene sine er det igjen vanlige folk som taper på det. For enten det er bail-in eller bail-out, må pengene komme fra et eller annet sted.

  4. Kan vi dra nytte av noe av dette ?
    Islendingene viste at de hadde bein i nesa og ekte demokratisk ånd under krisen i 2008.Videoen viser hvordan de gjorde det den gangen.De fikk senere hjelp fra Kina.
    De kom på terrorlista for det ! Men de klarte seg, fordi lederne valgte side med folkets ønske.De gikk en helt annen vei enn Europa.Lederne tok et valg om å stille seg på folkets side.Et valg som gjorde at arbeidsledigheten gikk ned.Få dem hit som foredragsholdere i politiske fora.
    Youtube.
    https://www.youtube.com/watch?v=_1khNDqqtJ8
    Iceland Jails Bankers A Model for Dealing with «Financial Terrorist’
    Kanskje tiden er inne til å invitere noen av deres ledere tilbake en tur for å ta noen verv og leksjoner i lederskap en periode og
    høre mer hva de gjorde.
    De fikk først gjennom en lov som beskyttet bankansatte varslere ,blandt annet, for folket var uvitende lurte på hva som foregikk.

  5. Så kan man jo lure på det rådet om å flytte pengene til «sikrere valuta » =kinesiske valuta?. Brics landene,har jo inngått samarbeid, har de ikke ? .Det er nok sikrere enn dollaren desverre vil jeg tro.De skal jo utjevne forskjellene, USA ned, slutt med polarisering.Nå er det også slutt på ettbarnspolitikken,man kan spekulere på hva det vil føre til økonomisk fremover,og vi vet jo at Russland støttet seg på dem.Russland tror jeg det kommer til å gå framover med økonomisk.De følger jo i samme spor som Island ihvertfall, som fikk lån fra Kina. Siden de vel ikke er så sårbare i en dollarkollaps,bortsett fra sårbar på boikott fra USA på matimport,og som de nok vil fortsette å være,vil det å åpne bankkonto der og spre risiko før det skjer,er kanskje ikke så dumt.Det går kanskje an å spre det på flere hester.Rubelen har vært rammet, og at Norsk amedia mener å har hatt det tøfft pga dette. Dette gjelder mediehuset amedias investeringene i Russiske trykkerier. der har inntektene gått ned. Dette er en av de største utenlandske investeringene .
    Bla gjerne her gjennom kvartalsrapporten deres her:
    http://www.amedia.no/globalassets/dokumenter/3.-kvartal-2015.pdf

  6. Ja, den kommende finans-/bankkrise kommer til å bli den største noen gang, og vil få 1929-krasjet til å virke som en jambore i forhold. Det kan komme til å bli skikkelig ugly – Mad Max-tilstander. De som har studert konsekvensene av en slik kollaps anbefaler at ALLE forbereder seg, eller prepping som det kalles, da blir det enklere å komme seg igjennom, Dvs gjøre tiltak FØR kollaps kommer, for etterpå er det for sent.

    1: Ha et mat- og vannlager – helst for minimum 6 måneder
    2: Ha vannrenser (de fleste kan klare seg uten mat i minst 40 dager)
    3: Ha en hageflekk for dyrking av frukt, bær, urter og grønnsaker
    4: Ha tilgang på strøm (solcelle/vindgenerator e.l) og alternativ varmekilde (vedovn e.l.)
    5: Jo større by, desto større problemer, så flytt ut før det er for sent eller ha reservested.
    6: Ha tilstrekkelig med hygieneartikler, medisiner, briller, batterier etc.
    7: Ha utstyr for jakt og fiske
    8: Alternative betallngsmidler blir: gull, sølv, kobber, frø, våpen/ammo, mat, dopapir, batterier, sprit,
    9: Bensin og diesel vil bli utilgjengelig, så ha båt eller sykkel som alternativ fremkomstmiddel. Husk også at bensin og diesel er ferskvare, og har kun ca et års holdbarhet
    10: Vær forberet på å måtte forsvare deg og din familie

    Det store usikkerhetsmomentet er hvor lenge en slik krise vil vedvare før ting kommer i gjenge igjen. Går det en uke blir konsekvensene «små», men jo lengre tid det går, jo vanskeligere vil det bli. Problemet vil være at folk vil forvente/forlange at myndighetene kommer opp med et eller annet. Men det er ikke sikkert myndighetene vil eller kan, så derfor må alle ta ansvar for egen hverdag, og lage alternative løsninger.

    • smart endelig flere som har sjønt det! jeg bor langt oppi skauen nå. her kan man jakte og fiske er mye fisk!! heldigvis veldig uberørt natur her! det er nokk ikke lenge til de skjer drastiske ting enten krig eller annet. ser man sitiasjonen russland-usa osv. et råd til og få dyrkbar jord er og blande noe som heter dolomitt i jorden og kaffegrut. pga all sprayinga i lufta så er jorden blitt nøytralisert og folk har fått dårlige avlinger i fjor.

      • Og samarbeid og fellesprosjekter utenfor grid’en er selvfølgelig mye, mye bedre og sterkere enn hver mann/ kvinne for seg.

    • Men nå rapporteres det at kinesiske myndigheter har besluttet å deaktivere sikringsmekanismen som gjør at børshandelen avbrytes ved indeksfall på minst syv prosent. Så da blir det litt mer spennende.

      Selv tror jeg dog ikke på noen stor krise riktig ennå. Krisen kommer når TPTB vil ha den, og det er ikke ennå.

  7. ta ut pengene i mynt og skaff dere en safe!! er ikke verre en det en og sitte og spekulere er bortkastet tid. når trengte man staten for og passe pengene sine? vi alle lever i en illusjon om at staten vil det beste, du skal utlevere mest av livet ditt på nettet , stole på staten. ta ut pengene fra bank mens dere kan, hverfall om det er høge beløp de er snakk om , jeg ville tatt ut over 10.000 og oppover. plassert de i en safe istede, kansje invistert i gull og sølv. og mat som man kan lagre.

  8. At bankene nå i fellesskap arbeider mot et kontantløst samfunn, er lett å forstå med tanke på deres frykt for at folk skal be om å få sine penger ut i cash.

  9. Med nytt syn på økonomien:
    http://www.monsanto.no/index.php/no/okonomiske-muligheter/231-med-nytt-syn-pa-okonomien

    En interessant greie med bankene er at de raner oss kontinuerlig. Men pga. en lobotomert mainstream presse er det nesten ingen som forstår hva som er tidenes største svinde: Nemlig at nasjoner låner penger i private banker. Slike lån påfører staten (les: innbyggerne) enorme ekstra kostnader. Løsningen er, som det var tidligere – nemlig at staten selv trykker pengene og låner disse rentefritt ut for å realisere veibygging, vann, kloakk, sykehus, skoler, landbruk, borgerlønn osv. Jeg har skrevet kort om dette bedraget, og samlet noen sentrale dokumentarfilmer og foredrag. Lenken i starten av min kommentar.

  10. Å spå om en kommende krise er vanlig blant enkelte. Før eller senere blir det alltids en krise. Spiller ingen rolle om det blir noen krise eller ikke.
    Alt mennesket trenger er litt varme og fitte, noen bananer, litt mel og vann.

  11. Driter i om bankene tar pengene dine eller mine, det spiller ingen rolle. Mesteparten av Norges befolkning har mer i gjeld enn innskudd likevel. Jeg har ikke en krone i gjeld. Noen tusen i banken har jeg, men det spiller ikke noen rolle.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.