Kerry i Moskva: – Vi ser likt på Syria

17

Etter at USA siden 2011 har prøvd å styrte Bashar al-Assad i Syria og har ført en intervensjonskrig via stedfortredere som har påført landet enorme ødeleggelser og lidelser, er USA og Russland nå kommet fram til en avtale der de hevder å se likt på situasjonen i Syria.

Utenriksminister John Kerry var i Moskva 15. desember 2015 og hadde samtaler med sin kollega Sergeij Lavrov og president Vladimir Putin. Russiske RT oppsummerer møtet slik:

The US stands ready to work with Russia,” Kerry told journalists after meeting with Russian President Vladimir Putin and Foreign Minister Sergey Lavrov on Tuesday. He added that the two countries’ officials had had “a productive day” and the discussions had been “constructive.”

“Despite our countries’ differences, we demonstrated that when the United States and Russia pull together in the same direction, progress can be made,” Kerry said.

Det heter ikke lenger fra USAs utenriksminister at «Assad må gå». Nå heter det:

Russia and the United States agree that you can’t defeat Daesh without also deescalating the fight in Syria,” the Secretary of State said, adding that both Moscow and Washington are “focused on political process” and that “Syrians will be making decisions on the future of Syria.”

Kerry also said that Moscow and Washington have found “common ground” on which opposition groups should participate in the Syrian peace talks.

Dette skjedde bare tre dager etter at Angela Merkel sa at «Den internasjonale alliansen mot IS inkluderer ikke Assad og hans tropper.»

Endringa i USAs holdning skyldes ikke at Washington har tenkt seg om og funnet ut at de har tatt feil i fire år. Den skyldes utelukkende at USA er utspilt militært av Russland i Syria, og at man enten måtte gå inn for et kompromiss, gå på et knusende nederlag eller yppe til krig med Russland. Det ser ut som om Obama og Kerry har valgt kompromisset. Og i så fall er det godt nytt for verden og for Syria.

Men hva skal norske politikere og kommentariat gjøre? Nå har de i årevis gjort som sjefen har sagt, forlangt Assads avgang. Nå har sjefen skiftet signalene. Hva gjør de da? Løsning: Norske medier rapporterer ikke – og håper at folk skal glemme det i alt juleståket.

KampanjeStøtt oss

17 KOMMENTARER

  1. Det kan synes som at Obama FAKTISK ønsker seg et ettermæle som USAs Gorbatsjov. Beklageligvis gjør klovnen Trump at sannsynligheten for at den neste presidenten heter Hillary Clinton øker, og da har Obama veldig dårlig tid i forhold til å få på plass en politisk situasjon som gjør det vanskelig for Clinton å sette igang tredje verdenskrig, noe den erklærte politikken hennes i dag (med USA-definerte flyforbudssoner og «sikre soner» i Syria) ganske klart ville medført.

  2. Spill for galleriet. Hva USA sier offentlig og hva de faktisk foretar seg bak kulissene, er som regel to forskjellige ting. Husk også at det finnes en amerikansk skyggeregjering som ikke består av folkevalgte politikere. Det er denne skyggeregjeringen som, via bl.a. CIA, fortsetter å finansiere IS og kjempe for å styrte Assad og starte krig mot Russland. Det kan godt hende Kerry og Obama er gode mennesker med gode intensjoner, men de er ikke den egentlige makten. De er ikke engang i nærheten.

    Tror dere meg ikke? Si fra, så får dere kilder. (Igjen.)

    • Nei, naturligvis har ikke Kerry og Obama makta. Og naturligvis betyr ikke dette at USA eller djupstaten i USA har gitt opp kampen om Eurasia. Men det er ikke bare spill for galleriet. Det er en taktisk innrømmelse av tap i denne runden. Krigen vil fortsette, men kampen tar innimellom slike vendinger.

      • Et meget interessant fenomen, slike taktiske kuvendinger. Det er tankevekkende og ikke så rent lite skremmende at det av og til kan være slik at det er noen ytterst få personers opprettholdte status, omdømme og «ære» som skiller mellom en ukontrollerbar eskalering av krigshandlinger eller ikke, med de enorme konsekvensene de har for kanskje millioner av mennesker. Dersom man kan få vridd det til at man ikke har tapt noe som helst, men bare lar fornuften styre og hele tiden er villig til å endre syn og strategi uten hensyn til egen prestisje, kan det gå helt greit å ikke drepe utallige mennesker bare for å bevise sin styrke. Men dersom motparten ikke lar en slippe ut av situasjonen uten offentlig tap av prestisje, vil noen faktisk heller starte en (mulig selv)utslettende krig enn å måtte innrømme et nederlag i klartekst. Her kan det være ørsmå nyanser av ord som skiller mellom liv og død for oss andre. «Målet står fast, og vår nye strategi innebærer utstrakt samarbeid med Putin» kan bety liv. «Russerne vant denne runden, og vi må bare bøye oss for fakta» kan ikke uttales, og man må da desverre iverksette et ragnarokk for å bevise at det ikke er tilfelle foreløpig.

        Dette er mekanismer kineserne har stor sans for. Der i gården er det en sterk tradisjon for det å alltid hjelpe folk å beholde masken på og ikke tape ansikt, selv når muligheten for den komplette ydmykelse foreligger og blir servert av motparten selv. De har forstått at en pragmatisk holdning i slike spørsmål ofte er den mest fruktbare veien videre; «du hjelper meg å gjennomføre mitt prosjekt, og jeg lar være å henge ut deg som idiot», i stedet for «jeg triumferer over ditt nederlag og tvinger deg til å gå i hevnmodus slik at vi aldri blir ferdige».

        Amerikanerne skjønner som vanlig ikke en dritt, og tar for gitt at de skal behandles etter ovenstående oppskrift når det er nødvendig for dem, mens de selv aldri unnlater å påpeke den minste uregelmessighet i Putins forhold til fred og fordragelighet. De ville aldri hjulpet Putin et sekund å beholde mer ære enn han selv klarer å ta vare på tross deres iherdige forsøk på demonisering.
        Når putin lar dem stå der og hykle i vei, uten å uttrykke annet enn milde protester mot de mest urimelige løgnene om USAs rolle i Syria, er det selvfølgelig ikke for å være snill, retorikken er hele tiden tilpasset egne overordnede mål. Men jeg tror heller ikke det er slik at Putin skulle ønske han kunne åpne etteretningsarkivet og slippe all USA-gørra rett ut i dagslys uten taktiske hensyn. Det er mulig jeg er ekstremt naiv nå, men selv om han først og fremst er en pragmatiker, tror jeg faktisk Putin har et hint av politisk gentleman i seg når han får lov å spille det ut på den geopolitiske scenen, fordi han har forstått dybden av den kinesiske tenkemåten om disse tingene.

        The Usual Suspect er fremdeles som et bortskjemt barn å regne. Makten gikk åpenbart til hodet på USA for rundt hundre år siden, og siden har de vært fullstendig i bulldozer-modus. Nå er det ingen, INGEN som liker dem lenger, ikke engang korrupte, falske og feige norske politikere liker USA lenger. Norge led av Stockholmssyndromet i årevis før vi forsto at vi var tatt som gisler, og så fortsatt i årevis etter at vi forsto det. Nå virker det som det mest er det faktum at vi og vår økonomiske velstand er gisler som gjør at ikke kritikken tordner fra nord, men det er jo forsåvidt en veldig god grunn sett fra masten vi er bundet til. Hvis man ikke skal tenke i anstendige baner, i hvert fall. Men det blir fort så innmari dyrt.

        • Jeg synes du gjør noen riktige vurderinger av dette med tap av ansikt. Putin sitter åpenbart med bedre kort enn dem han spiller ut. Han har latt Kerry se noen av dem, og det var tydeligvis tilstrekkelig i denne omgangen.

          • Det må være veldig rart å være Vladimir Putin.

            En ting er å være Pål Steigan og innimellom fleipe litt med at man er vikar for Satan i Norge – dog uten rollen som statsoverhode for verdens største land og 144 millioner mennesker. Det har sikkert føltes rart nok noen ganger, det.

            Men å være Putin, som faktisk ER dette megastatsoverhodet med 144 millioner undersåtter, og å vite at man er den mest demoniserte statsleder i vår tid, samtidig som man også vet at de amerikanske toppolitikerne ved bordet er mindre kompetente, selvstendige og rettskafne enn en selv, DET må være rart. Sitte der i verdens spotlight i rollen som det ondeste og farligste på to ben og allikevel gjøre gode miner til slett spill, kaldt og rolig forsøke å opptre som et ansvarlig menneske, hjelpe amerikanerne å komme unna med nye nødløgner for ikke å rokke båten mer enn den allerede gjør, og generelt rett og slett måtte ignorere all disrespekt og bare håndtere dem som de livsfarlige, skarpt bevæpnede og moralsk fordevede ungene de er.
            Det kan umulig være noen takknemlig jobb, og det skal et visst format til for å leve slik, og samtidig se uberørt ut utover lett oppgitt hoderysting over så mye grunnleggende uforstand og falskhet.

            Jeg er vel egentlig ganske imponert.

  3. Fra SNL: Skyggeboksing, treningsboksing mot tenkt motstander. I overført betydning er skyggeboksing strid uten realitet og mening, meningsløse og villedende manøvrer.

    Hvis sitatene fra feltagent Robert Baers intervju vedrørende slippet av hans siste bok «Secrets of the White House» er korrekt gjengitt – blir nok mange feildiagnostiserte «skrullinger» friskmeldt. Og dr. John Kerry Jekyll og hans rescueteam sitter med et gedigent problem. Mulig hans pensum blei fiska frem fra baksia av den sorte gryte, men det er lov å ta en «kildesjekk».

    Baer: «We landed on 12 January 1991 in Sarajevo. Our job was to keep an eye on alleged terrorists of Serbian nationality, who were expected to attack Sarajevo»
    – Who were the terrorists in question and why were they supposed to carry out these attacks?
    «They gave us files about a group called “Supreme Serbia” detailing plans to conduct a series of bomb attacks on key buildings in Sarajevo in opposition to Bosnia’s ambition to leave former Yugoslavia.»
    – Did that group ever exist and what exactly you were doing in Sarajevo under CIA command?
    «No such group ever existed! Our headquarters lied to us. Our mission was to alarm and spread panic among politicians in Bosnia, simply to fill their heads with the idea that Serbs would attack.»

    Muligens vil verden følge utviklingen med helt andre og mer kritiske øyne etter dette – som var (og vi får håpe forblir) Natos største blemme i moderne.

  4. Webben Voltaire redegjorde forleden at Qatar drev og shoppet russiskfabrikerte bomber i Ukraina og trakk den konklusjonen at falske flagg aksjoner kommer på løpende bånd. Ja,det tror jeg også, for gamle USA-klientstater som Saudiarabia,Tyrkia og Gulfen er dypt uenig i Kerry-Putin romansen.
    Israels Debka er også nokså forskrekket i dag og ser for seg et marerittscenario at USA dilter etter aksen Iran-Syria-Hizballah.
    Mange stater kan ha interesser av å få istand en krig mellom Nato/USA og Russland.
    Og legg merke til at Jo Biden hisset Kiev til å starte en krig for gjenerobringen av KRIM forleden dag. Og leveringen av trening og våpen til Kiev-banden bare fortsetter. Likeledes er 200 US Nuclear bombs i det siste året utplassert i Europa.
    Som jeg ser det – og skrev om det på verdidebatt – var det meningen at de 40 000 jihadleiesoldater som var i Syria,skulle flyttes over for bruk mot Russland i Ukraina-Kaukasus. Når Assad fallt.
    Men nå skriver Voltaire at det allerede befinner seg en internasjonal jihadbrigade,Cheik Manour,samt Djokar Dovdaiev,i leire sammen med HøyreSektoren som i årevis har vært allierte med Jihad. USAs visepresident mente åpenbart at tiden var moden for en ny runde større krig i Ukraina for tyngre våpen er allerede kjørt fram.
    Det er helt utenkelig at den nåværende forståelse mellom USA og Russland kan vare langt ut i januar 2016. Og som Pål er inne på: den tyske og den franske politikken er også helt forskjellig i Syria.
    Her kommer mange falske flagg som Pål T.Jørgensen kan propagandere på til Pentagons fordel.

    • Det er vel tredje gangen Kerry blir enig med Putin og Lavrov om noe. Sannsynligheten taler for at det går som de to foregående gangene, at avtalen ryker på grunn av de kreftene som har interesse av å spolere den. Men at det er et svakhetstegn fra USA, virker nokså opplagt.

  5. Obama unngikk behendig å nevne Russland som en aktør da han redegjorde om aspektene ved denne krigen for noen få dager siden. Dette har skjedd flere ganger før, som andre her også sier. Kerry kommer med et slikt utspill mens Obama har andre ideer. «Den snille og den slemme politmannen», er noe som slår meg. Kan det være slik at Obama ikke kan utenrikspolitikk i det hele tatt?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.