Lenker

Aung San Suu Kyi og undertrykkelsen av Rohingya-folket

16. desember 2015

Aung San Suu Kyi har vært Vestens stjerne i Myanmar siden hun og partiet hennes vant valget i 1990, men ble nektet seieren av militærjuntaen. Hun er blitt overøst med priser, alt fra Rafto-prisen og Sakharov-prisen til Nobels fredspris.

8. november 2015 vant partiet hennes, NLD, en overveldende seier i valget til nasjonalforsamling og sikret seg et flertall på 86%. Men ikke alle er llike begeistret. Spesielt er det reist spørsmål om Suu Kyis holdning til det muslimske Rohingya-folket. De er en minoritet på 1,3 millioner mennesker og de nektes stemmerett i Myanmar. Den kjente journalisten Nafeez Ahmed skriver om dem i Middle East Eye:

Last October, the International State Crime Initiative (ISCI) at Queen Mary University in London found that the Rohingya, who reside largely in Rakhine state, face “the final stages of a genocidal process”. Leaked government documents show that plans to inflict “mass annihilation” have been prepared at the highest levels.

The ISCI report catalogues the rape, torture, massacres, arbitrary detention, land theft and ghettoisation perpetrated as part of “a longer-term strategy by the state to isolate, weaken and eliminate the group”.

Likevel har fredsprisvinneren vært taus om behandlinga av Rohingya-folket. Sjøl om hun har fått internasjonal kritikk for dette, har det ikke plaget hennes støttespillere i Washington og London. Nafeez Ahmed peker på at Vesten og Kina kappes om å sikre seg olje- og gassrikdommer i Myanmar. Kina har i samarbeid med Myanmar bygd en olje- og gassledning som går diagonalt gjennom landet og fram til den kinesiske byen Kunming. Oljeledningen reduserer Kinas avhengighet av transport gjennom den smale Malakkastredet, som lett kan bli blokkert i en eventuell krisesituasjon.

Denne ledningen går gjennom Rohingya-områdene. Både Saudi Arabia og Qatar har økonomiske interesser i dette prosjektet og i Myanmars energiressurser. Nafeez Ahmed skriver:

A report by the UK government’s department for Trade and Investment (UKTI) was similarly breathless: “Burma is estimated to possess 3.2 billion barrels of oil and 18 trillion cubic feet (tcf) of natural gas reserves… Its unproven resources may be vastly greater.”

Med sånne verdier i spill, er stormaktene ikke så opptatte av minoritetsrettigheter, og det gjelder såvel Kina som Storbritannia og USA. Nå er det kappløpet om råvarer, transportlinjer og markeder det handler om. Analytikeren Eric Draitser skriver:

However, despite the triumphant cheers of ‘democracy’ and ‘freedom’ from the media, echoing the message from the halls of power in the West, there are issues of much greater significance than slogans and abstractions; geopolitics and strategic alignment are the real interests of Washington, London, and Brussels.

Kina har stor og økende innflytelse i Myanmar. Den posisjonen ønsker både Vesten og India å utfordre. Og da gjelder det å ikke snakke for høyt om undertrykkelsen av minoritetene i Myanmar, enten det er muslimske Rohingya eller kristne Kachin.

Kampanje