– IMF går med i den nye kalde krigen

8

Som jeg meldte i går har Det internasjonale pengefondet (IMF) vedtatt å fravike sine egne regler for å holde regimet i Ukraina under armene. Helt i strid med IMFs eget avtaleverk skal den krigførende oligarkstaten, som ikke kan betale sine egne regninger, nå få drive for kreditors regning.
Den kjente amerikanske gravende journalisten Michael Hudson (1) har også notert seg dette og skriver i Counterpunch at IMF har gått med i den nye kalde krigen:

The IMF has now been drawn into the U.S. Cold War orbit. On Tuesday it made a radical decision to dismantle the condition that had integrated the global financial system for the past half century. In the past, it has been able to take thelead in organizing bailout packages for governments by getting other creditor nations – headed by the United States, Germany and Japan – to participate. The creditor leverage that the IMF has used is that if a nation is in financialarrears to any government, it cannot qualify for an IMF loan – and hence, for packages involving other governments.

This has been the system by which the dollarized global financial system has worked for half a century. The beneficiaries have been creditors in US dollars.

But on Tuesday, the IMF joined the New Cold War. It has been lending money to Ukraine despite the Fund’s rules blocking it from lending to countries with no visible chance of paying.

Men hva betyr dette? Hva blir konsekvensene av at IMF river opp sitt eget regelverk for å støtte Kiev-regimet? Hudson svarer:

By doing so, it announced its new policy: “We only enforce debts owed in US dollars to US allies.” This means that what was simmering as a Cold War against Russia has now turned into a full-blown division of the world into the Dollar Bloc (with its satellite Euro and other pro-U.S. currencies) and the BRICS or other countries not in the U.S. financial and military orbit.

Altså: En regel for Loke og en regel for Tor. Russland har, så vidt, kunnet leve med USA-dominansen i IMF, så lenge reglene har gjeldt for alle. Og Kina har til nå så vidt kunnet godta at landet er så urimelig underrepresentert i IMF som det er – så lenge reglene har vært der for å følges. Når USA nå vipper spillebordet til fordel for en klientstat, må Russland og Kina trekke den slutningen at dette ikke er ei forening der de har noe å gjøre. Enn så lenge sitter de jo, som medlemmer av IMF, som garantister for det insolvente Kiev.

Det USA har gjort ved å gi Christine Lagarde ordre om å fatte dette vedtaket er å kaste ikke én, men en sekk med skiftenøkler, inn i et maskineri som har tjent USAs interesser i en menneskealder. Fra nå av splittes verdensøkonomien i to, eller som Hudson skriver:

Why then should these non-dollarized countries remain in the IMF – or the World Bank, for that matter? The IMF move effectively splits the global system in half,between the BRICS and the US-European neoliberalized financial system.

Å si at dette vil få dramatiske konsekvenser er vel dagens understatement. At dette ikke er en hovedsak i det norske mediebildet er bare nok en bekreftelse på hvor hjernevasket og inkompetente de norske mediene er.

Les også:

Årets viktigste møte (som du ikke har hørt om)

BRICS-landa utfordrer USA og Verdensbanken

Russland og Kina planlegger eget SWIFT-system for banktransaksjoner

 

Merknad:

(1) Som en leser peker på, har jeg feil referanse på Michael Hudson. Det rettes opp hermed. Den riktige Michael Hudsons nettside finner du her.

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. «IMF går med i den nye kalde krigen»

    Bare hyggelig du tar tipsene du får, Steigan.

    Men vennligst bruk dem med korrekte referanser: Michael Hudson er først og fremst økonom (med professorat ved Missouri Universitet).

    Hudson er en svært grundig forskende og dyptpløyende økonom. Han har forfulgt opprinnelsen til «gjeld» som fenomen helt tilbake til Syria – det gamle, dvs. Assyrerne og Babylon – og tar fenomenet gjeld derfra opp gjennom tidene og inn i dagens politiske bilde. Det er en økonomisk historie gjennom 5.000 år. (Jf. også antropolog David Graeber: «Debt: The first 5000 years», som bygger på Hudsons forskning)

    For det akademisk nitide arbeidet, gjennom mer enn 40 år – jf. f.eks: «In 1984, Hudson joined Harvard’s archaeology faculty … as a research fellow in Babylonian economics» – fortjener Hudson mye mer enn bare betegnelsen «gravende journalist».

    «[H]e was a founding member of ISCANEE (International Scholars Conference on Ancient Near Eastern Economies), an international group of Assyriologists and archaeologists that has published a series of colloquia analyzing the economic origins of civilization. (..) This new direction in research is now known as the New Economic Archaeology.» (!)

    Hudson kvalifiserer trolig godt til Nobelprisen i økonomi.

    istedenfor priser, velger Hudson altså å publisere økonomisk kritiske artikler basert på sin grunnleggende dype forståelse av økonomi. – Han er utmerket klar over at han dermed diskvalifiserer seg fra «det gode selskap» og dets priser, og gjør det likevel.

    I forhold til Hudsons klarhet og velfunderthet, blir Marx rene tåkefyrsten – og det sies med full respekt for Marx!

    I sin nye, knivskarpe bok «Killing the host» (2015), tar Professor Hudson opp dagens (USA-)kapitalisme-baserte globale parasitt-økonomi som dreper samfunnsorganismen («the host») den vokser ut av.

    Mest av alt er Prof. Hudson en modig helt, som fortjener nær bunnløs respekt (slik som her er forsøkt vist).

    Hudsons (foreløpige) hovedverk er «Super Imperialism: The Origin and Fundamentals of U.S. World Dominance» (2003).

    Æres en som æres bør! 🙂

    Jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Hudson_%28economist%29

    • Takk, det var en fin introduksjon til Michael Hudson. Er det ikke deilig med folk som vil og og tør noe, og som faktisk også kan og vet noe? 🙂

      • J. Nygårds:
        http://www.dagensperspektiv.no/nyheter/samfunn/mener-norge-investerer-i-soppel

        » Hudson mener et land som Norge bør investere i infrastruktur som samferdsel og utdanning, noe som vil kunne sikre vekst også i en situasjon hvor andre lands økonomi kan komme til å synke.»

        For andre enn penge-økonomer bør jo dette være en selvfølgelighet for en nasjon som ønsker trygghet og velstand.
        Det er jo nasjonens egne innbyggere som skaper velstanden. Penger er kun byttemidler, og bør brukes kun for å kjøpe teknologi og bytte vareproduksjon med andre frie nasjoner på vennskapelig basis. Eller bytte olje mot materialer og arbeidskraft hvis vi har for lite av dette i perioder når arbeidskreftene i vår nasjon er opptatt med olje. Til glede for begge parter i en handel. En nasjon skal ikke basere sin velstand på andre nasjoners arbeide.

        Penger har ikke/bør ikke ses på som noe som har egenverdi. Om vi kaster alt av penger/gull i havet vil vi fortsatt ha den skapte velstanden igjen på land, sammen med arbeidskreftene og deres evne til å skape videre velstand.
        Nå kan det virke som om vi har politikere og økonomer som ser på levende arbeidskrefter som en utgift, og døde penger som en resurs. Det er selvfølgelig omvendt.
        Når vårt oljefond er engstelig for å ha for lite penger til pensjonsutbetalinger i fremtiden, burde de heller være bekymret for om vi har god nok infrastruktur, boliger og arbeidskraft med ønskede kunnskaper.
        Penger er kun byttemidler (tall) i et dugnadsregnskap. Et verdimål lik annet mengdemål som kilo og liter.
        Byttemidler som skal sendes rundt i samfunnet for å sette i gang aktivitet, slik at spesialister kan bytte mot andre spesialister (oss alle). Det er denne spesialiseringen og effektiviseringen av hoder og henders innsats som skaper vår velstand.

        Men dette betinger av at vi har både ledere OG folk/borgere i nasjonen som ikke forveksler fiktiver og virkelige verdier.
        Om IMF, eller andre finansinstitusjoner ønsker at folk tror det er annerledes, og at all produksjon må sendes verden rundt for å pengesammenliknes med «barnearbeid i India og Kina» for å være «lønnsom», må vi for å få frihet og forutsigbarhet snu oss rundt fra huleveggens skyggespill og mot sol og virkelighet.

  2. IMF vending her er ikke overraskende når en tar i betraktning de som har skjedd de siste 2-3 årene. Det vil ikke være overraskende om Kina, Russland, Brasil og India forlater IMF og verdensbanken i sin helhet. Mer spennende blir det å se om andre land vil slå følge ut av IMF og verdensbanken og får vi en ny konstellasjon som samsvarer med IMF/Verdensbanken og NATO-landene?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.