IMF endrer reglene for å redde Ukraina

0

Det internasjonale pengefondet (IMF) har et regelverk som betyr at fondet ikke gir kreditt til land som ikke er i stand til å betale for seg eller stille en garanti for betaling. Disse reglene ble for eksempel praktisert strengt overfor Hellas.

Men nå har IMF bestemt seg for å fravike reglene for å redde Ukraina. USAs vasall i øst er konkurs, så langt noe land kan være konkurs. (BNP per innbygger var i 2013 4024 $ og ventes å bli 2082 $ i 2015. Det plasserer landet på linje med det fattige utviklingslandet Papua Ny-Guinea.) Regjeringa kan ikke betjene sine lån og 20. desember 2015 er siste frist for å gjøre opp for seg overfor Russland for kjøp av gass. I månedsvis har juntaen i Kiev holdt det gående for skattebetalerne i USA og EUs regning. IMF har stilt en garanti på 17,5 millliarder dollar, men Ukrainas økonomi er et bunnløst sluk, så dette er ikke på langt nær nok for å få økonomien på fote. Kiev-regimet bruker kredittene dels til å fylle oligarkenes konti,slik de gjorde da 1,8 milliarder dollar fra IMF gikk rett til oligarken Igor Kolomoiski, og dels til krigsinnsats.

Russland har protestert på at IMF endrer reglene på denne måten, men USA, som sitter med 17,69% av stemmene, har sammen med sine allierte makt til å drive dette igjennom. Kina har bare 4% av stemmene og Russland bare 2,5%. Men å bruke denne makta til å endre reglene er likevel et farlig spill for USA, fordi det vil sette hele IMF som institusjon i fare. IMF er en del av Bretton Woods-systemet, som ble opprettet i 1944, og som er grunnlaget for USAs enestående posisjon i verdensøkonomien.

Ryker IMF, så er det full økonomisk krig mellom blokkene. Kina og Russland har beveget seg den veien lenge. Kina har etablert Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), som USA mislyktes i å holde sine allierte borte fra. AIIB er en åpenbar konkurrent til IMF, og har allerede 57 medlemsland. BRICS-landa har, med Kina i spissen, opprettet New Development Bank. Den vil offisielt begynne å finansiere prosjekter fra 2016, og vil ha en kapital som tilsvarer 100 milliarder dollar. Deltakerne på Ufa-møtet ble enige om å styrke samhandelen – og at dette fortrinnsvis skal skje i lokal valuta. De kutter altså for en stor del ut dollaren som handelsvaluta seg i mellom. Om man har tvilt på det før: dollarens hegemoni synger på siste verset. Bretton-Woods-systemet ligger på dødsleiet.

Det USA gjør ved å endre reglene i IMF til fordel for sin bankerotte vasall i Øst-Europa er altså å drive fram sammenbruddet til det systemet USA bygger sin økonomiske makt på. Det kan, uten å overdrive, kalles høyt spill. Er det going for broke, man sier?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelIkke penger til flyktninger, men rikelig til krig
Neste artikkel– Blir stoppet av Facebook
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).