Frankrike skriver unntakstilstanden inn i grunnloven

0
Etter terroraksjonene i Paris 13. november 2015

Terrorangrepene i Paris fikk den franske regjeringa til å erklære unntakstilstand. Denne unntakstilstanden gjelder fortsatt (25.12.2015) og lille julaften erklærte den franske regjeringa at den vil skrive unntakstilstanden inn i grunnloven, slik at det for framtida vil bli lettere å gripe til dette.

Det var statsminister Manuel Valls fra regjeringspartiet Parti Socialiste som annonserte to endringer i grunnlovens paragraf 36-1. Den første endringa går ut på at det skal bli lettere å ta det franske statsborgerskapet fra folk med dobbelt statsborgerskap, dersom de har deltatt i kriminelle handlinger eller terrorisme. Den andre endringa gir unntakstilstanden en grunnlovsmessig forankring, eller «gravere den inn i grunnlovens marmor,» som fransk presse kalte det. (Forslaget ligger her (pdf).)

I begrunnelsen for forslaget sa Valls at «trusselen mot Frankrike har aldri vært så stor».

Vi står overfor en krig, en krig mot terrorismen, mot jihadismen, mot radikal islamisme.

Lovforslaget krever 60% flertall i nasjonalforsamlingen for å bli vedtatt som grunnlovsendring, og alt tyder på at det vil få det, sjøl om det er strid om det også innad i sosialistpartiet.

Under unntakstilstanden har Frankrike, etter regjeringas egen oppfatning, satt deler av Menneskerettskonvensjonen til side. Dette betyr at franske myndigheter har forbeholdt seg retten til husundersøkelser uten rettslig kjennelse, arrestasjoner, husarrest, avlytting og en rekke andre tiltak som normalt er forbudt etter menneskerettskonvensjonen.

Nå vil den gi seg sjøl og framtidige regjeringer adgang til å gjøre dette uten å vente på et vedtak i parlamentet. Terroraksjonene i Paris, først mot Charlie Hebdo i januar 2015 og så mot folk på konsterter og i restauranter i november 2015, har bidratt til at Frankrike har tatt flere lange skritt i retning politistaten. Etter drapene på redaksjonen i Charlie Hebdo innførte Frankrike en av de mest invaderende sikkerhetslovene i Europa. Overvåkingsagenter kan fra nå av, uten rettslig kjennelse, gå inn på eposten til enhver borger, avlytte telefonene til hvem som helst og til og med ta seg inn i private hjem for å montere overvåkingsutstyr.

Grunnlovsendringa føyer seg inn i dette bildet.

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkel– Ukrainsk nazi-gruppe har stjålet hollandsk kunst for millioner av euro
Neste artikkelHva stemte den franske arbeiderklassen?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).