Hva stemte den franske arbeiderklassen?

22

Regionalvalget i Frankrike var et massivt nederlag for det regjerende Parti Socialiste. Partiet tapte ordføreren i 150 byer.

I den tradisjonelle industriregionen Nord-Pas-de-Calais-Picardie fikk sosialistpartiet bare 405.000 stemmer i første valgomgang (18,12%), mens Marine le Pen og hennes Front National fikk 909.000 stemmer og 40,64%. Og det samme skjedde over hele landet. Det kan ikke leses som noe annet enn et massivt mistillitsvotum fra den franske arbeiderklassen til Parti Socialiste.

Men hvem fikk arbeiderstemmene? Hva stemte den franske arbeiderklassen?

bfmtv.com har nokså tydelige svar på dette. For det første var det over halvparten av arbeiderklassen, eller mer presist 51%, som ikke stemte. Blant dem som valgte å delta i valget var det 55% av arbeiderne som stemte Front National. Bare 15% av arbeiderne stemte på sosialistpartiet, og 13% på høyrepartiet Republikanerne. Front de Gauche tok 6,5% av arbeiderstemmene.

Enda mer overraskende var det kanskje at FN ble største parti blant de unge velgerne. 35% av velgerne under 24 år stemte på partiet til le Pen.

Og hvorfor stemte arbeiderne på FN? Naturligvis var det mange årsaker til det, men Alternatives Economiques så på dette i 2014 og viste til en undersøkelse fra eliteuniversitetet Sciences-Po som sa at den viktigste grunnen til at arbeiderne stemte Front National var «redselen for de-klassering», eller redselen for å tape økonomisk.

At arbeiderklassen i økende grad stemmer ytre-høyre-partiene viser seg i mange land. De partiene som sier at de representerer arbeiderklassen taper, mens populistpartier på høyre fløy tar arbeiderstemmene til tross for at de gjennomgående står for en økonomisk politikk som tjener de rike og er til skade for de fattige.

SVT melder 19.12.2015 at

Sverigedemokraterna är största partiet inom LO-kollektivet, visar Sifos senaste mätning som publiceras i Svenska Dagbladet och Göteborgs-Posten. 31,1 procent av LO:s medlemmar skulle rösta på SD om det vore val i dag, Socialdemokraterna får stöd av 28,9 procent.

SvD skriver:

Medan Socialdemokraterna under året tappat (av LO-stemmene, min merknad) från 45,9 procent i januari till dagens 28,9 procent, har SD gått från 19,1 till 31,1 procent.

Socialdemokraterna, som tradisjonelt har eid LO-stemmene, har i løpet av ett år mistet 38% av sin oppslutning i Sveriges dominerende arbeiderorganisasjon. Er det ingen som hører at det ringer ei klokke?

Til nå virker det som om venstrepartiene har valgt fortrengning som viktigste strategi overfor dette. De later som om det ikke er tilfelle, og snakker ikke om det. Den tida må være over. Den angivelige venstresida må begynne å stille seg noen ubehagelige spørsmål. For eksempel: Hvorfor reagerer arbeiderklassen i krisetider å går til ytre høyre i stedet for til ytre venstre? Hva kan det være for noe ved venstrepartienes politikk og framtoning som ikke er attraktivt for arbeiderne? Og en god metode kan være å gjøre noe som er svært lite utbredt: spørre noen arbeidere. Be dem fortelle om hvorfor de velger FN og SD i stedet for venstresida.

KampanjeStøtt oss

22 KOMMENTARER

  1. Det er ikke et nytt historisk fenomen at arbeiderklassen kan bli offer for rasistisk/nasjonalistisk agitasjon. Marx beskrev blant annet hvordan hatet mot irske innvandrere bidro til å svekke den britiske arbeiderklassens slagkraft i hans samtid. Det er klart at for den enkelte arbeideren, og grupper av arbeidere, kan det ofte framstå som enklere å velge en opportunistisk løsning hvor egne økonomiske og sosiale interesser settes foran det internasjonale arbeiderfellesskapet. På KORT sikt kan det ofte også lønne seg.

    Det er også klart at det ikke er enkelt å vinne arbeiderklassen med et internasjonalistisk program i mange perioder. Hadde det vært enkelt, hadde vel Marx klart å fikse problemet med den anti-irske protestantisk-nasjonalistiske agitasjonen i den britiske arbeiderklassen, for øvrig et problem som fortsatt er langt fra å være løst i Nord-Irland. Hadde det vært enkelt, hadde også de internasjonalistiske kreftene vunnet fram ved starten av 1. verdenskrig. I stedet var det de opportunistiske kreftene i sosialdemokratiet som valgte akkomodering av de nasjonalistiske ideologiske posisjonene som var dominerende innad i arbeiderklassen som vant fram, i første omgang.

    Det som imidlertid også er sikkert, er at det for venstresida å forsøke å kontre rasismen og nasjonalismen som periodevis kan stå sterkt i arbeiderklassen, ved å adoptere hele eller deler av dette programmet selv, er en helt umulig strategi. Det vil si, det er selvsagt ikke umulig for partier som i utgangspunktet tilhører venstresida å adoptere deler av et slikt program, men det som er umulig, er å adoptere deler av et slikt program og samtidig fortsette å være del av den politiske venstresida. De tyske. franske, britiske og russiske sosialdemokratenes adoptering av den nasjonalistiske krigspropagandaen før 1914 illustrerer dette med all mulig styrke. Arbeiderbevegelsen og venstresida må være internasjonalistisk og antirasistisk, og kontant avvise alle former for rasisme og anti-innvandrer-sjåvinisme, eller ikke eksistere i det hele tatt. Sånn er det bare.

    • Hva slags respekt har du for arbeiderklassen når du a priori går ut fra at det er «rasistisk/nasjonalistisk agitasjon» so gjør at den franske arbeiderklassen stemmer FN. Siden du ikke viser til noen undersøkelser eller kilder, må jeg anta at dette er noe du bare gjetter. Det virker nærmest som om du har fordommer mot arbeiderklassen? Men jeg kan jo ta feil. Hvis du har noe annet å bygge på, leser jeg mer enn gjerne det.

      • Det er nærliggende å sitere Lars Saabye Christensen:
        ”I dag forekommer det meg at deler av venstresiden, som en gang talte folkets sak, nå baktaler folk. Det er det som skjer når politikk erstattes av moralisme, og man ikke evner eller vil forstå folks uro og bekymring, og i stedet setter diagnoser gjennom å mistenkeliggjøre. For meg spiller det ingen rolle hvilket parti som sier hva. Det jeg hører på, er hva de sier. Og venstresiden har knapt et språk for det som skjer nå.”

      • Jeg forholder meg bare til det faktum at FN er et rasistisk parti som i hele sin eksistens har hatt kamp mot innvandring som hovedsak. Konkurransen fra utenlandske arbeidere har som sagt alltid vært en utfordring for en internasjonalistisk arbeiderbevegelse, fra Marx tid til idag. Mitt poeng er at venstresida ikke kan kontre slike partier ved å adoptere deres innvandringsmotstand, og samtidig forbli venstrepartier. Det kan selvsagt også være andre grunner til at franske arbeidere velger FN framfor partier som Front de Gauche, og at det kan være grunn for fransk venstreside å gå selvkritisk inn i dette, men jeg tror vi narrer oss selv om vi tror det er disse andre årsakene, og ikke innvandringsmotstanden, som er hovedforklaringa på at den etnisk franske delen av den franske arbeiderklassen i så stor grad som den gjør, stemmer FN.

        Jeg ser ingen grunn til å anta at «frykten for deklassering», i møte med innvandring i kombinasjon med økonomiske nedgangstider, er en fundamentalt annen i Frankrike i dag enn den var i Storbritannia på Marx’ tid. Du må gjerne kalle meg moralist, når jeg sier at venstresidas svar ikke kan være lefling. Jeg er i så fall i godt selskap, med folk som Marx og Lenin. Hvilket selskap Saabye Christensen ønsker å være en del av, vet jeg ikke, men jeg tviler på at han ønsker å være i det «moralistiske» selskapet som det Marx og Lenin tilhørte, og som den ekte arbeiderbevegelsen alltid har representert.

        • Det jeg reagerer på er at du ikke interesserer deg noe som helst for hvordan arbeiderklassen tenker eller hvorfor den handler som den gjør. Uten å ha gjort noen undersøkelser antar du at det kommer av rasisme. Det er utrykk for en elitetenkning og en klassearroganse som jeg synes du bør tenke over. Et parti som har en slik holdning vil naturligvis aldri kunne vinne oppslutning i arbeiderklassen.
          Det handler ikke om å adoptere noe som helst, men det handler om å vise såpass respekt overfor arbeidsfolk at man i hvert fall lytter til deres bekymringer og tanker.
          Verken Marx eller Lenin var moralister. De bygde på undersøkelser og studier og ikke på fordommer mot den «dumme og rasistiske arbeiderklassen». Jeg viser til hva Mao en gang sa: «Den som ikke har undersøkt en sak, har ingen rett til å prate.» Mao var i så måte et forbilde sjøl, da han i 1927 vandret omkring i fjella og snakket med folk fra alle klasser, inkludert de «tilbakeliggende» fattigbønda som Moskva og sentralkomiteen mente var reaksjonære. På grunnlag av disse undersøkelsene klarte han å legge opp en politikk som førte til seier i verdenshistoriens største revolusjon.
          Jeg har ikke undersøkt hvorfor arbeidere stemmer FN eller SD, så jeg kan ikke besvare spørsmålet. Men jeg stiller det, og et sosialistisk parti er pokka nødt til å undersøke dette og prøve å forstå hvordan arbeiderne tenker, hvis det i det hele tatt skal bli i stand til å føre an i klassekampen.

          • Jeg har vokst opp i arbeiderklassebyen Egersund, og kjenner godt til at rasismen kan blomstre i arbeiderklassen. Det å påpeke dette, er ikke manglende respekt for arbeiderklassen, men snarere å stikke fingern i jorda, slik Marx også gjorde. Respekt for arbeiderklassen handler heller ikke om å snakke folk etter munnen og «ta folks bekymringer på alvor», enten det handler om frykt for jøder eller muslimer, romfolk, svensker eller irer. Det vi derimot vet er at «de herskende tanker er de herskendes tanker».

            Det Marx gjorde, var da heller ikke å gå ut og gjøre verken kvantitative eller kvalitative intervjuer for å finne ut hva de britiske arbeiderne som næra hatet mot irske arbeidere selv tenkte om hatet sitt. Det han gjorde, var to ting:

            1. Han påpekte AT det eksisterte, og at hatet hadde et konkret økonomisk grunnlag, i konkurranse om arbeidsplassene. Dette var en analyse han gjorde helt selv, ut fra en vurdering av de økonomiske omstendighetene. Det jeg sier er egentlig ikke noe annet enn å påpeke at det ikke har skjedd noe i verden som skulle tilsi at Marx analyse er mindre relevant i dag.

            2. Det andre Marx gjorde, var å politisk fordømme denne holdninga i arbeiderklassen, og å insistere på at arbeiderbevegelsen heller enn å lefle med slik ideologi, produsert av den herskende klassen, må frontkonfrontere denne ideologien. I de periodene arbeiderbevegelsen har hatt framgang, har den fulgt Marx’ politiske anbefalinger. Norsk arbeiderbevegelse på 1920-tallet var blant for eksempel knallhard mot de som spredte svenskehat, som da var utbredt som følge av stor svenskeinnvandring på grunn av dårlige tider i Sverige. Det jeg gjør, er igjen ikke noe annet enn å anbefale at vi som regner oss som marxister, bør fortsette den politiske praksisen fra Marx, via Lenin og til norsk arbeiderbevegelse på 1920-tallet. Det betyr å være knallhard mot de innad i arbeiderklassen som sprer rasistisk agitasjon, og blant annet ikke være engstelige for å bruke ordet, der det hører hjemme, og heller ikke være engstelige for å si at arbeidere som støtter opp om slikt, er klasseforrædere, slik Marx og Lenin også gjorde.

            Maos strategi skal jeg ikke uttale meg om. Han er uansett ikke noe forbilde på linje med Marx og Lenin, og blant maoistiske bevegelser finns noen av de verste ultranasjonalistiske, sjåvinistiske og rasistiske politiske bevegelsene i etterkrigstida. Det er ikke tilfeldig at maoistiske Røde Khmer er den eneste «kommunistiske» geriljabevegelsen som har fått de facto materiell og politisk støtte fra USA, rett nok på «IS-vis», via sine allierte.

          • Og du har ennå ikke servert noe annet enn a priori påstander om angivelige rasistiske holdninger i arbeiderklassen. Ingen data, ingen fakta, bare fordommer.

          • OK. Jeg har påpekt at FN er et rasistisk parti og du har påpekt at den etnisk franske arbeiderklassen i stor grad stemmer på dem. Jeg syns den viktige diskusjonen er hvordan venstresida skal gå fram for å hindre at arbeidere støtter opp om rasistiske partier. Du kan eventuelt fortsette diskusjonen om hvorvidt det at arbeidere stemmer rasistisk har noe med rasisme å gjøre. Jeg syns det er en temmelig meningsløs diskusjon, og jeg lever greit med at mitt «datagrunnlag» for å hevde at rasisme har noe med rasistisk stemmegiving å gjøre, er på det samme «fordomsbaserte» enkle nivået som det «datagrunnlaget» Marx hadde da han analyserte årsakene og virkningene av den britiske arbeiderklassens rasisme mot irer.

      • Det er fullstendig galskap å anta a priori at arbeiderklassen er rasitisk (hvilke empiri kan si at arbeiderklassen skulle være mer rasistisk enn for eksempel overklassen?). Det som er et faktum er at arbeiderklassen føler seg presset av en fullstendig likegyldig overklasse som bare vil ha billig arbeidskraft. Hvorfor skulle ikke arbeiderklassen reagere negativt til en slik framtid? Jeg tror nok desverre ikke at vår tids sushi og caffe-latte sosialister har noen som helst begrep om hva det vil si å være arbeiderklasse. Min far ødela livet sitt med skiftarbeid. Hans døgnrytme ble ødelagt. Han fikk hjerteinnfarkt før han var seksti. Han stemte AP hele livet, men for hva? For å oppleve at overklasse- medløpere med navn som Stoltenberg, Gahr-Støre, Huiitfeldt osv liksom skulle representere arbeiderklassen? På slutten var han veldig e representere arbeiderklassen? På slutten var han veldig dessillusjonert når det gjadt AP. For meg er det bare så uendelig trist å huske at han ga sitt liv til en illusjon. Han trodde faktisk at AP representerte slike som ham. For en vits!

        • Hvis noen har sagt at arbeiderklassen er mer rasistisk enn overklassen, så er det i hvert fall ikke jeg. Tvert imot påpeker jeg at rasismen i arbeiderklassen eksisterer fordi «de herskende tanker er de herskendes tanker».

  2. Slik Steigan har beskrevet «Kartellpartiet,» og slik vi ser de game maktpartier svinne hen i innflytelse,er tanken om et skille mellom en internasjonlistisk ventreside,og en rasistsik/nasjonlistisk høyreside -nonsens.Den internasjonlalistike venstreside må da innbefatte sosialdemokratene.Som i Frankrike arbeider sammen med det borgerlige høyre-for å stoppe FN. I større MSM publiksjoner i Europa skilles da også fransk politikk i .:S-venstre,med ytre venstre på slep-Det borgerlige høyre,med sine fraksjoner- og FN,det ikke -borgerlige høyre.De siste er -anti-liberalister,mot EU og store deler av NATOs politikk overfor Rusland.At stor deler av arbeiderklassen har forlatt sosialdemokratene,til fordel for FN,er et sunnhetstegn
    Den foreliggende EU-kurs kan vankelig kalles internasjonalistisk.Mere nærliggende er politikken et anti-nasjonalt og anti-demokratisk forøk på å gjøre EU til en felles minste felles multiplum -stat.Den arbeiderklasse som underkaster seg dette ,må være de rene masochister.Eller-byråkrater i foeninger som mener kunne beskytte siste rest av meldemmens interesser,mot de nyfattige og uorganiserte.Som de deler av det bestående statsapparat de er,nå også.At svenske og franske arbeidere sier takk for seg,er et godt tegn -for alle om ser forksjellen på overnasjonalt og internasjonalt.Værre er det ikke.Hverken arbeiderne eller de aktulle partier er eller blir fascister av den grunn.
    De som enda ikke har fått dette klart for seg,vil ubehjelpelig suges opp av EUs strukturer.Så kan de kalle seg selv,og mottanderne hva de vil.Svært få vil bry seg.

    • Det som er en myte, er at de franske sosialistene og republikanerne har forsøkt å konfrontere rasismen til FN. I realiteten har de lefla aktivt med de samme holdningene, og, «surprise», velgerne går for den ekte varianten framfor leflerne. Det samme ser vi i land som Danmark, som både har de mest «islamkritiske» mainstreampartiene, og det største høyreradikale muslimfiendtlige partiet i Europa.

      • Om sosialistene -egentlig-sammen med republikanerne ,er rasister -de også ,hvorfor skal da de rene antirasistene støtte dem?
        Og- det er da et uallminnelig klart eksempel på Hybris.:Antirasistene mot røkla.
        Bare fortsett. Klasse trumfer rase-og kjønn.

        • Du er inne på et dilemma, som nok kan være en del av forklaringa på hvorfor den antirasistiske venstresida i Frankrike heller ikke har hatt noen framgang. Når det dominerende partiet på venstresida gir fullstendig etter for borgerlig ideologi, enten det handler om å være tøff mot de arbeidsløse eller tøff mot innvandrere, eller begge, endres de ideologiske premissene for samfunnsdebatten på et fundamentalt vis som de mindre partiene lenger til venstre ikke nødvendigvis kan klare å endre selv med iherdig innsats, og verken pragmatisk samarbeid «for å påvirke» eller «sekteriske» angrep på sosialdemokratene som den taktiske hovedmotstanderen, er noen enkel oppskrift på annet enn ytterligere marginalisering. Så lett er det ikke for den ekte venstresida i Frankrike, eller noe annet land for den saks skyld.

          Hvis det stemmer at Front de Gauche fikk 6,5 prosent av arbeiderstemmene, er det imidlertid en vesentlig høyere andel enn i den øvrige befolkninga, så forestillinga om at antirasistene er fra borgerlige kretser, er ut fra dette tallmaterialet feil. At antirasismen i Frankrike i dag generelt står veldig svakt, er derimot ganske udiskuterbart.

          Det er også et interessant paradoks at det landet i Vest-Europa hvor den kapitalismekritiske, antiimperialistiske og antirasistiske venstresida per i dag synes å stå sterkest, er Storbritannia, hvor ekte venstrekrefter har funnet tilbake, og vunnet tilbake, Labour. «Vinne tilbake» er egentlig et understatement, for lederskapet til Jeremy Corbyn er mer ekte antiimperialistisk og antirasistisk enn noe tidligere Labour-lederskap, uansett hvor langt bakover i tid vi går. Labour hadde aldri noen Kominternperiode, slik som Arbeiderpartiet i Norge.

          • Problemet med din metode er at du helt ukritisk og a priori går ut fra at det er rasistiske holdninger som får 55% av den franske arbeiderklassen (dvs. av dem som stemmer) til å stemme Front National. Det har du ikke noe faktisk dekning for. Det er en fordom, og med slike holdninger blir det umulig å vinne arbeiderklassen. Arbeidsfolk er så møkk lei av folk fra intelligensiaen og eliten som ser ned på dem over neseryggen og forteller dem at de ikke er bra nok.
            Brecht hadde to fine dikt om forholdet mellom partiet og arbeiderklassen. Et handler om tilfeller der arbeiderklassen eventuelt måtte ta feil og partiet har rett. Det er sånn:
            MEN HVEM ER PARTIET

            Men hvem er partiet?
            Sitter det i et hus med telefoner?
            Er dets tanker hemmelige,
            dets vedtak ukjente?
            Hvem er partiet?

            Vi er partiet.
            Du og jeg og dere,
            vi alle.
            I din dress sitter det, kamerat,
            og tenker i ditt hode.
            Der du bor, er dets hus,
            og der du blir angrepet, der kjemper det.

            Vis oss veien, som vi må gå, og vi
            vil gå den, som du, men
            gå ikke den rette vei uten oss.
            Uten oss er den
            den galeste.
            Skill deg ikke fra oss!
            Vi kan ta feil, og du kan ha rett, altså
            skill deg ikke fra oss!

            At den korte vei er bedre enn den lange,
            det benekter ingen
            men hvis en kjenner den
            og ikke klarer å vise oss den,
            hva nytter da hans visdom oss?
            Vær vis hos oss!
            Skill deg ikke fra oss!


            Jeg anbefaler deg å være mer ydmyk og ta Brechts ord inn over deg. Men det er litt vanskelig når du ikke en gang prøver å undersøke hvorfor arbeiderklassen reagerer som den gjør. Det kan nemlig være helt andre årsaker. FN er imot EU-kommisjonen og EU-sentralismen. FN er imot euroen, som ødelegger franske arbeidsplasser. FN er imot sanksjonene mot Russland, som også ødelegger fransk industri. Eller folk kan ha fått den elitære og imperialistiske «sosialismen» til Hollande fullstendig på tvers i halsen. Jeg har ingen undersøkelser på dette. Jeg nevner det for å peke på at det kan være mange grunner til at folk stemmer FN, og ikke bare rasisme, slik du mener å vite.
            Og hvis det skulle være reaksjonære holdninger i arbeiderklassen, hvilket det alltid er, er det enda større grunn til å lytte, bli kjent med årsakene og oppnå en meningsfull samtale, slik Brecht anbefaler. Men da må man ned fra sin høye moralistiske hest og snakke med folk.

            Brecht har et annet dikt etter oppstanden i 1953. Jeg synes du også bør merke deg det:

            The Solution

            After the uprising of the 17th of June
            The Secretary of the Writers’ Union
            Had leaflets distributed in the Stalinallee
            Stating that the people
            Had forfeited the confidence of the government
            And could win it back only
            By redoubled efforts. Would it not be easier
            In that case for the government
            To dissolve the people
            And elect another?

            Når du mener at 55% av den franske arbeiderklassen er rasistisk, hadde det kanskje vært på tide å oppløse den og velge en ny?

          • Front National er et rasistisk parti, som har den fascistiske flammen som symbol. Som jeg også har skrevet før, kan det også finnes andre årsaker til at arbeidere stemmer på partiet, som venstresida med hell kan gå kritisk inn i. Men hovedretorikken til partiet handler om å stanse innvandringa og å spille opp frykt og hat mot muslimer. Det kan ikke være den aller minste tvil om at antimuslimske og generelle anti-innvandrer-holdninger er en sentral del av forklaringa på FNs framgang, og den som ikke ser framgangen i relasjon til den økte flyktingetilstrømninga til Europa, stikker rett og slett hodet i sanda. Mitt poeng er at venstresida ikke kan gå inn på å lefle med de samme anti-innvandrer og anti-muslimske holdningene som har skapt FNs framgang, på lik linje med SDs framgang og DFs framgang (i de sistnevnte eksemplene, er det heller ikke grunn til å anta at det også kan være andre faktorer som er særlig relevante).

            Når rasistiske holdninger er utbredte i hele det franske folket (og empirien her er udiskutabel og består blant annet i omfanget av anti-muslimske angrep og i beskrivelsene jeg får fra en fransk kollega som ofte er i Frankrike), og får sitt tydeligste politiske uttrykk gjennom massiv oppslutning om FN i arbeiderklassen, er svaret selvsagt å bekjempe disse holdningene, blant annet ved å vise, som Marx gjorde, hvordan rasismen svekker arbeiderklassen og styrker borgerskapets makt.

            Min erfaring er at om det er noe arbeiderklassen forakter, så er det leflere. Folk som snakker dem etter munnen, uten å ha annet enn taktiske målsettinger med pratet sitt. Jeg vet ikke om du noen gang har vært med i en militant antirasistisk demonstrasjon. Men jeg tror at om du hadde undersøkt klassebasisen i de demonstrasjonene som sørga for å mobbe Pegida ut av Oslo sentrum i januar og februar, ville du fått deg en overraskelse over hvor proletære de var. Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg, med min lektorale middelklasseklesstil, og 40-årskrise-trente figur, bestemt ble bedt om å forlate demonstrasjonen av en av de yngre deltakerne som jeg ikke kjente, fordi hun var helt overbevist om at jeg var politi i sivil. Så nei, jeg er ikke representativ for det skiktet som ikke holder seg for fine til å rope «Nazi-svin, nazi-svin, kom deg ut av byen min!» og «Ingen støtte til Breiviks venner!» til de frammøtte i Pegida-demonstrasjonene. Jeg tror det har vært for lite slik proletær hard-core-internasjonalistisk motmobilisering mot rasismen i Frankrike de seinere årene.

          • Til å være lærebokforfatter synes jeg du her viser en svært liten evne til å bruke stringent logikk. Du roter sammen premiss og konklusjon og svarer på noe annet enn det er spurt om. Du bruker følelsesmessige utbrudd der klar logikk ville være mer på sin plass.

            Ikke noe av det du har skrevet har brakt oss noe nærmere svaret på spørsmålet om hvorfor FN er blitt Frankrikes desidert største arbeiderparti eller hvorfor det svenske sosialdemokratiske partiet har mistet 38% av sine arbeidervelgere på et år.

            Du mer enn insinuerer at dette skyldes at arbeiderne er rasistiske. Du har ikke noe belegg for å påstå dette. Dette er ikke seriøst. Det er fordommer, like mye som rasismen er fordommer mot folk med annen etnisk bakgrunn. Hadde noen uttalt seg om innvandrere på en like fordomsfull måte som du omtaler flertallet i arbeiderklassen, så vet vi hva du ville ha kalt det.

            Uten å evne å besvare spørsmålet om hvorfor arbeiderne stemmer FN og SD begynner du å skrive om å lefle med rasistiske holdninger. Ser du ikke sjøl hvor uanalytisk og intellektuelt uholdbart dette er.

            Det finnes jo faktisk vitenskap på dette, som du enten ikke kjenner til eller ser bort fra. Og det er vitenskap fra folk som hører hjemme i nærheten av sosialdemokartiet og ikke på ytre høyre. Jeg har vist til dette arbeidet her: https://steigan.no/2015/01/22/om-sverige-eliten-og-ekstremhoyre/

            Jeg siterer fra min egen artikkel:

            Sverigedemokraterna er et høyreparti – partiet har stemt med Moderaterna i ni av ti saker. Men flertallet av partiets velgere definerer seg som arbeidere, flere enn for både Socialdemokraterna og Vänsterpartiet, skriver Bella Frank i artikkelen Det nya arbetarpartiet i magasinetArena.

            Jens Rydgren, professor i sosiologi ved Stockholms universitet er redaktør for boka Class Politics and the Radical Right. Han sier at det har pågått «en proletarisering av høyreekstremismen» i de seinere tiårene.

            Det handlar om väljargrupper som har blivit mer utsatta de senaste decennierna, de har jobb som håller på att försvinna, som är konkurrensutsatta globalt sett. De har också en position i samhället där man generellt är mer utsatt.

            I den boka Rydgren er redaktør for skriver hans kollega Simon Bornschier en artikkel under tittelen: The populist right, the working class, and the changing face of class politics. Han skriver at det nå er vitenskapelig belagt at arbeiderklassen er overrepresentert blant de høyreekstreme populistiske partienes velgere. Hans forklaring er at dette henger sammen med utviklinga av den globaliserte kapitalismen.

            Vi viser at taperne i den ekonomiske moderniseringa faktisk avstår fra å stemme, mens de som misliker den kulturelle moderniteten støtter det populistiske ekstremhøyre. Selv om vi kontrollerer for politisk preferanse og en rekke andre faktorer, så viser det seg at det er en overrepresentasjon av arbeidere i det ekstreme høyres velgermasse. Arbeiderklassen ser nå ut til å være rotfestet i dette segmentet av velgerne. Selv om de ikke er verst stilt i det post-industrielle samfunnet, så har de opplevd en relativ nedgang i forhold til etterkrigstida, som gjør dem mottakelige for den kulturelle appellen til ekstremhøyre.


            Det er ikke bare det at moralismen er ubrukelig som vitenskapelig metode. Brukt i politikken ser det ut til at den like gjerne kan gi motsatt resultat av hva som angivelig var intensjonen. Det er jo fx ingen tvil om at sjupartialliansens felles angrep på SD var en gavepakke til partiet.

            Den franske eliten er anti-folkelig, imperialistisk, nedlatende og rasistisk. Når den setter seg på sin høye moralske hest, samtidig som den støtter en politikk som raserer franske arbeidsplasser og driver millioner ut i arbeidsløshet, blir det noe drøyt når de påstår at det er bare rasisme som får arbeiderklassen til å vende dem ryggen.

            Hvis din metode blir rådende metode for Rødt, tror jeg partiet aldri vil ha noen mulighet til å vinne noen posisjon i arbeiderklassen og i hvert fall ikke å slå tilbake FRPs posisjon blant arbeiderne. Det blir like lite politisk fornuftig som blitzernes eggkasting på Carl I. Hagen.

  3. Diana Johnston sier mye klokt om disse problemene i Queen of Chaos som egentlig handler om Hillary Clinton. Les noen få sider f.o.m. side 25, «From Equality to Diversity» og følgende avsnitt om hva den europeiske venstresida har transformert sine kampsaker til.

  4. Ikke at det har noen betydning for de politiske realitetene, men de to kildene som Pål oppgir har motstridende tall hva gjelder hvilken alderskohort som FN gjør det best i, og spesifikt hvordan FN gjør det blant ungdom under 24. I følge BFMTV, er FNs beste alderskohort gruppa 50-64, med 35 prosent, mens partiet får 25 prosent blant ungdom under 24, altså marginalt lavere enn snittet for befolkninga. Men uansett er det ingen tvil om at det er et skremmende høyt tall, og at venstresida og den antirasistiske kampen har store utfordringer i Frankrike.

  5. Ser ut som om talsmenn for venstresida her ikke har klart for seg at utbyttingen av arbeiderklassen helt faktisk har ØKT de siste 30 år, og at middelklassen er i ferd med å bli utryddet i store deler av den industrialiserte verden.

    Uten å gå inn på vidløftige undersøkelser ser man dette ved et lysende enkelt faktum: Jeg vokste opp i et vanlig industriarbeiderhjem på 1950-tallet. Min mor sluttet i jobben på pakkeriet i en trykkeribedrift når hun ble gravid med meg og mine to foreldre giftet seg.
    Siden var hun hjemmeværende i alle de år, min far jobbet som industriarbeider i elektrokjemisk, og når det ble nedleggelser der dro han til byen hver dag og jobbet som akkordarbeider på en møbelfabrikk.

    På dette sikkert spinkle grunnlag hadde de to bygget seg opp før jeg var 6 år gammel og bygd sitt eget hus, husbankhus, og på dugnad med hjelp av sine brødre (som senere fikk tilbakebetalt i form av dugnad på sine hus).

    En inntekt var nok til å få to barn gjennom skole og ut i anstendig arbeid. Begge barna er huseiere i dag.

    Men se på hvordan verden har forandret seg! Nå må det minst to fulle lønningsposer for å få råd til egen bolig!

    Rent overflatisk kan man si at utbyttingsgraden er doblet – antall lønnssarbeidere er i alle fall doblet, selv om den snobbete venstresida har vanskelig for å akseptere folk i «fine yrker» som arbeidere…..

    Når da folk, vanlige folk, ser at arbeidsledighet truer, og at flere og flere rent faktisk kommer i økonomiske vansker, og at kommunale institusjoner deltar i å få folk kastet ut av huset og ruinert, barnevernet er en vekstindustri, som samarbeider tett med makta og raserer familier, i stedet for å hjelpe dem, samtidig som den 500 kilos gorillaen i rommet: innvandrerbefolkningen vokser raskt og vegeterer på sosialbudsjetter og andre støtteordninger, uten noen sinne å komme ut i arbeid…..

    Er det da så forbannet rart at vanlige folk blir engstelige og er redde for selv å havne i en slik situasjon, fratatt alt – for det har skjedd med folk de kjenner! – og livredde for å komme i nød og virkelig trenge sosiale ytelser ut av en kasse som er tømt på forhånd….

    Og når da de forbannede sosialdemokratiske, og sosialistiske lederne ikke en gang later som om de lytter til folk, de bare hever stemmen…… De har ingen plan. de har ikke lenger noen oppskrift for hvordan vi skal komme oss ut av krisa, i stedet ser det ut som om de er helt besatt av å importere enda flere problemer fra alle mulige andre land…..

    Er det da så forbannet rart om folk ser seg om etter alternativer, og faktisk velger det alternativet som sier de har en plan for i det minste å bli kvitt ETT av problemene?

    Om ikke venstresida kan løse NOEN problemer lenger, får de heller legge inn årene, for det de driver med nå er skuespill og skuespill tror ikke folk på i lengden!

  6. Takk skal du ha. Du kaller en spade for en spade og setter ting på sin rette plass. Kjenner folk som ikke tør å få barn fordi de er redde for at de blir hentet på fødestua.

  7. […] Den såkalte venstresida i Europa har sviktet arbeiderklassen og sluttet seg til den velstående elitens arbeiderforakt. I stedet for å ta arbeidernes bekymringer og problemer på alvor, har denne venstresida føyd skam til skade ved å rakke ned på arbeiderklassen, som angivelig skal være «rasistisk» og «reaksjonær». Arbeiderklassen har svart ved å gå til høyrepopulistiske partier, slik som ved regionalvalget i Franrike 2015, da bare 15% av arbeiderne stemte «Sosialistpartiet», mens hele 55% stemte Front National. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.