I første halvår 2015 har verdenshandelen gått ned så mye som den ikke har gjort siden kriseåret 2009. Kina, som har stått for halvparten av verdens vekst (!) legger om fra en eksportdrevet, til en mer etterspørselsdrevet økonomi. Mange produsenter som hadde satset på produksjon i utlandet trekker den hjem igjen. I første kvartal 2015 falt verdenshandelen med 1,5%, i følge Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Tidligere gjaldt det som en regel at den globale handelen økte omtrent dobbelt så fort som veksten i den globale økonomien, en tendens som kalles hyperglobalisering. Men i 2015 ser det ut til at denne tendensen vil bli brutt, i følge Deutsche Wirtschafts Nachrichten.
Samtidig pågår det et dramatisk taktskifte i kinesisk penge- og valutapolitikk. Kina, som har verdens største fond av amerikanske statsobligasjoner (papirer på USAs gjeld) selger dem nå unna. Bare i de to siste ukene (per 28.08.2015) har Kina solgt unna obligasjoner for 100 milliarder dollar. Den umiddelbare begrunnelsen er å støtte yuan renminbi. Det er Bloomberg som melder dette.
The People’s Bank of China has been offloading dollars and buying yuan to support the exchange rate, a policy that’s contributed to a $315 billion drop in its foreign-exchange reserves over the last 12 months. The $3.65 trillion stockpile will fall by some $40 billion a month in the remainder of 2015 because of the intervention, according to the median estimate in a Bloomberg survey.
Dette grepet gir Kina en direkte innflytelse på verdensmarkedet, og faktisk også på USAs økonomi fordi det fungere som et mottrekk mot tiltakene til The Federal Reserve, og kanskje kan tvinge fram nye kvantitative lettelser (les: digital pengetrykking), mens The Fed egentlig hadde planlagt det motsatte. De planlagte salgene til PBoC vil nulle ut hele 60% av den siste runden med kvantitative lettelser i USA.
Dette kan igjen føre til at prisen på USAs gjeld blir høyere. Det betyr at det er et stormaktsdrama som pågår, og utfallet av denne «krigen» er langt fra gitt ennå. Medieoppslagene sommeren 2015 har vært konsentrert om det spektakulære krakket på de kinesiske børsene, men når alt kommer til alt er det ikke der det virkellige dramaet skjer.