De klarer ikke mer krig

3
Elisabeth Reehorst
Elisabeth Reehorst

Pål Steigan med flere driver en kampanje under slagordet «Hjelp syrerne der de er – stopp krigen!» Grunnen er at det jo er Vesten – inkludert Norge – som startet krigen i Syria og at det derfor må være vårt ansvar å stoppe den. Politikere og andre vil ikke engang snakke om hvorfor vi har fått masseflukten til Europa nå; at det er vår krigføring i Syria som er den viktigste grunnen. En krig som startet for å styrte et fungerende regime – uten godkjenning fra FN.

Jeg studerer bildene fra Makedonia, der båtflyktninger strandet i Hellas støter sammen med makedonsk politi på den grensen de bare vil passere for å komme seg videre – og videre; den vanlige ruten går gjennom Serbia til Ungarn og så til Tyskland, Sverige eller andre land som er villige til å ta imot dem.

Du kan nesten se hvem som er syrere. Litt ut fra farge og hårsveis, men også det at de gjerne kommer i familier med små barn, og de er utstyrt etter europeisk mønster – hvis da ikke kvinnene har muslimsk drakt. Du ser på kropps- og ansiktsspråk at det er første gang de opplever dette: å bli brutalt holdt igjen og delvis spredt av politi med køller.

Jeg studerer opptakene på TV og lytter til det som blir sagt. Jeg veit at en jeg kjenner er på denne veien nå. Han har bodd med sin familie et stykke sør i Syria – sammen med restene av sin storfamilie. Regimet har inntil nylig hatt relativt god kontroll der; dagliglivet fungerte på et vis.

Forleden kom opprørerne så nær at det ble for farlig. De gamle foreldrene og den gjenværende sønnens familie klarte å finne seg et dyrt krypinn i Tartous – en relativt trygg havneby; de andre har fortrukket til ulike deler av Midtøsten. Men Mohameds familie bestemte seg for Europa – Tyskland, siden de har familie der også, i tillegg til i Norge.

Det er en merkelig følelse; jeg, som lever trygt og godt her i Norge og aldri har hatt noen liknende problemer, har venner som betaler menneskesmuglere og tar den enorme sjansen det er å gå ombord i en elendig liten båt for å krysse fra Tyrkia ut i Middelhavet – vel, for deres del blir det vel «bare» Egeerhavet. Men det er tøft nok – med fire barn. Sist vi fikk melding fra dem, var de fanget opp av Frontex og returnert fire ganger. Fjerde gang – da de fordelte seg på to båter – ble de fengslet over natten og mistet kontakten med sin eldste sønn.

De leiter og håper, men har bestemt seg – de klarer ikke mer krig.

For meg og hans to søstre her i Norge er det bare å krysse fingrene.

 

Artikkelen ble første gang publisert i Klassekampen 28.08.2015

KampanjeStøtt oss

3 KOMMENTARER

  1. En venn av meg flyktet fra Syria i begynnelsen av borgerkrigen. Han har fortalt at kristne, jøder og muslimer bodde i det samme nabolaget uten at det var noe problem. Det var da væpnede islamister inntok nabolaget at de med en annen tro plutselig ble «fiender». Og islamistene hadde naturligvis amerikanske våpen.

  2. @Bjørn Venstad

    Å lage konflikt i multikulturelle samfunn er den enkleste ting i verden, da taperne innen hver gruppe er biologisk programmert til å angripe tilfeldige personer i den andre gruppen, for å øke sin egen status.

    For å unngå at dette skjedde, var Syria en nasjonalistisk pan arabisk politistat, men med hjelp utenfra, ser vi at det ikke var nok.

    Når de multikulturelle samfunnene dere likehetstroende biologifornektere lager i Vesten, bare konsentrerer seg om å hindre hvite tapere fra å angripe ikke-hvite, mens det er rasisme å snakke om ikke-hvite angrep på tilfeldige hvite, så er fredelig integrasjon vanskelig.

    Under et slikt regime kan fredelige hvite bare svare med flukt i konflikt med ikke-hvite, hvorpå det dannes et hat mot både innvandrerne generelt og «eliten» som tillater det.
    Et spesielt hat ser dog ut til å utvikles mot de som bor hvitt selv, men som kjemper for å gjøre rasistklassens boligstrøk om til gjøkereder. Selv behøver de ikke berikes, da de og deres barn ikke er rasister. Rasistklassen behøver dog mer berikning, da de tydeligvis tror det er forskjell på dem og somaliske analfabeter, siden de sier så mye rasistisk.

    Jeg betviler ikke at den gode siden som forsøker å skape et multikulturalistisk samfunn
    i Norge, er villig til å gå full totalitær politistat om de skulle få det til, for å forhindre at rasismen skulle bli for sterk hos nordmenn.

    Årsaken til at det aldri vil gå, er at den gode siden allerede har laget et seriemonogamt samfunn, hvor 40% av unge hvite menn skal dø ensomme uten barn, uten at samfunnet kan snakke om problemet, og hvordan det oppleves for mennene og familiene deres, da anti-rasist narrativet deres er avhengig av å se på hvite mannlige tapere med forakt.

    All evolusjonær teori tilsier at menn som forstår de er sjangseløse om ikke noe drastisk skjer, vil prøve på noe drastisk. De gode forstår naturligvis dette, og har brukt det til å rettferdigjøre innvandring til hvite land, og senere for kvotering av ikke-hvite, men forstår ikke at man da gir de 40% hvite manlige taperne, en ytre fiende de må hate om de skal beholde selvrespekten.

    De gode har forbudt mobbing av innvandrere, men leder selv an i troppen, når det kommer til presentere sine motstandere som tapere ingen dame vil ha. De gode kan derfor intet gjøre, når konfliktmakerne mobber taperne for å ikke forstå at ingen damer vil engang vil se på en taper, som forsvarer systemet som har gjort ham til en taper.

    De 40% uten barn er en funksjon av skilsmisser, og at staten skattlegger barnløse menn, for å betale for barna til seriemonogame. Om overklassen kan utstyre sine sønner med elitestatus eller penger, så deres sønner blir av de seriemonogame, så er 40% så mange, at de fleste familier vi ha noen, selv om de lavere samfunnslag vil ha flest.

    Det er vanskelig å vite hva som er nok, før det er mer enn nok, men når overklassen med de seriemonogame sønnene, og som selv bor hvitt, dumper sin dårlige samvittighet på resten av samfunnet i form av flytninger-innvandring, og således gjør det ennå vanskeligere for en hvit taper å tjene nok penger til hus i et hvitt område, som ei kone krever om man ikke er pikenes Jens, blir det mer enn nok.

    Selv ikke massiv mobilisering i pressen og på blogger om norsk skyld, og derfor plikt til å hjelpe, vil endre at på at importen vil gjøre det vanskeligere for de 40% å lykkes, da det er flere familier de må forsørge, lavere lønninger, og ennå dyrere boliger i hvite områder. Å skulle være med på overklasens rasismespill, ved å godta en plass lengre bak i køa frivillig, når man forstår dette som en taper, er takk gud umulig.

    At artikkelforfatteren krysser fingrene, i steden for å nevne at noen norske tapere havner ennå lengre bak i køa, hvis krigen skulle tvinge Norge til å gi dem opphold om de kom seg hit, illustrerer perfekt hvilket elfenbenstårn dagens sosialister lever i.

    • Bravo! Dette var utrolig interessant. Men selvfølgelig, dette er så eksplosivt at selv på den radikale bloggen til Pål Steigan er det knapt noen som vil kommentere det du skriver.

      Det er dessuten ‘off topic’, men sånt skjer nødvendigvis når man som du gjør må ta tak i de anledninger som byr seg. Jeg vet ikke om det er realistisk å forvente at Pål selv tar ansvar for å følge opp denne problematikken, med belydning av denne vinklingen. Pål som selv har foretatt en betydelig klassereise og nå befinner seg midt i den hvite eliten du så treffende beskriver. Selv om han ikke holder kjeft.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.