oss 100 kroner!
Sommeren 2015 har vært ekstremt turbulent på det internasjonale finansmarkedet. Situasjonen er så ustabil som den ikke har vært siden 2007, rett før finanskrisa brøt ut. Fallet i oljeprisen fortsetter og følges av et generelt fall på alle råvaremarkeder. Dette rammer ikke minst de framvoksende økonomiene, som var de eneste lyspunktene under finanskrisa. Krakket på Shanghai-børsen er det mest spaktakulære, men det følges av krakk på minst 34 børser rundt om i verden.
SvD Närlingsliv skriver om panikk på Stockholmsbørsen.
Den här veckan, vecka 34, går till historien som en riktigt usel börsvecka. Rött var veckans färgtema och ingen undkom slakten, varken USA, Europa eller Kina.
Stockholmsbörsens breda index, OMXSPI, började veckans sista handelsdag med att gå under 500-nivån, men återhämtade sig senare något. Efter USA-börsernas öppning utökades raset och börsen handlades 2 procent lägre och under 500-nivån.
Även i USA har det set mörkt ut i augusti. På en månad har Dow Jones-indexet fallit med 7 procent och är ned 5 procent från årsskiftet.
Fallet i oljeprisen startet som en priskrig fra Saudi Arabia. Denne priskrigen var rettet både mot Russland for å få landet til å slutte å støtte Syria, og den var rettet mot amerikanske skiferoljeprodusenter. Man skulle ha trodd at et så stort fall i oljeprisen som fra 110$ til 40$ skulle stimulere til økt etterspørsel og mer industriell aktivitet. Men faktum er at prisfallet er forsterket av synkende etterspørsel. Og oljekrakket kan bli mye verre.
Reduksjonen i veksten i Kina får kapitalister og regjeringer over hele verden til å frykte at det neste krakket vil bli mye større enn det forrige. Det amerikanske aksjemarkedet har gått fra den ene toppen til den neste, ikke minst på grun av at The Fed har «trykt penger» som stort sett har havnet hos spekulantene. Men nå er også de nervøse. New York-børsen opplever sitt verste fall på fire år, i følge Wall Street Journal.
Det hele forsterkes av at det pågår en valutakrig som retter seg mot den amerikanske dollaren. Kinas devalueringer av yuan sommeren 2015 blir av mange lest som en svakhet på kinesisk side. Men noen analytikere ser dem tvert om som Kinas trekk mot dollar. Devalueringene styrker kinesiske eksport og bidrar til revaluering av dollaren, noe som svekker amerikansk eksport. Siden Kina er verdens største handelsmakt og verdens største eksportnasjon, har Kinas handlinger fått en langt større betydning for verdensøkonomien.
Det neste krakket blir spektakulært. Det vil ikke bare utrydde millioner av arbeidsplasser og føre til en langvarig depresjon. Det vil også føre til betydelige endringer i den globale maktbalansen. Dette er ikke spådommer. Dette kan man lese rett ut av dagens tall. Og denne gangen vil krisa også ramme Norge, bare så det er nevnt.
