Hellas: Alternative valutaer opplever en boom

11

Siden finanskrisa har det vokst fram en serie alternative valutaer i Hellas, melder Deutsche Wirtschafts Nachrichten (DWN). Hele 80 slike alternative betalingssystemer finnes per i dag, og flere kommer stadig til. Grekerne forsøker etter beste evne å holde handelen i gang på tross av mangel på euro.

Christos Papaioannou, som hører til det alternativet byttenettverket TEM, sier til Wall Street Journal at siden det mangler penger, må man finne andre muligheter for å overleve. TEM ble grunnlagt i havnebyen Volos i 2010 og har i dag et nettverk av registrerte brukere som handler i TEM-valuta. Det gjelder både kunder og bedrifter. Folk betaler frisøren, legen og husleia i TEM og bedrifter handler seg i mellom.

TEM er bygd på åpen kildekode og handles digitalt over nettet. TEK er satt lik 1 euro, og brukerne kan ikke overskride sin konto med mer enn 300 TEM. I en studie for Unterguggerberger Institut ble det registrert 44 slike alternative byttenettverk i Hellas i mai 2013. Det finnes langt flere i 2015.
En av de populære alternativvalutaene heter ovolos. Den har navn etter de første greske myntene man kjenner. Dette nettverket ble grunnlagt i Patras allerede i 2009. Den brukes ikke minst i havnebyen Chania, der lokalvaluta blant annet brukes på søndagsmarkedet. Les: Hva er ovolos?

De fleste alternativvalutaene er knyttet til euro på en eller annen måte. Et system som ikke er det, er Atens tidsbank, der folk bytter arbeidstid, og på den måten kan betale for tjenesteyting som fysioterapi eller språkkurs.

På denne måten bruker grekerne sin kreativitet for å fylle de hullene som den økonomiske krisa har skapt. Livet må gå videre og folk må handle med hverandre. Når de ikke har euro, har de altså funnet andre alternativer. (Her finnes en oversikt over de ulike lokale betalingsnettverkene i Hellas.)

Det er kjent at Yanis Varoufakis i sin tid som finansminister arbeidet med en «Plan B» som skulle omfatte en landsomfattende alternativvaluta. Den i Norge som har ivret mest for slike alternative valutaer er Trond Andresen ved NTNU i Trondheim.

 

KampanjeStøtt oss

11 KOMMENTARER

  1. Vil minne om at m å l e t vårt ikke er alternative valutaer, men i n g e n valutaer.
    Menneskeheten trenger bruksverdier. Ikke (bytte)verdier. 😉

    • Ren bytteøkonomi? Ingen flere penger? Ja, i en krisesituasjon skal du se det blir til det, dersom våre nåværende valutaer plutselig ikke er gyldige eller ikke tilgjengelige. Men det å ikke bare få slutt på den usunne økonomien vi har nå, men på alle former for penger/ byttemidler som sådan, er vel ikke virkelig et m å l, mer en smule over mål, selv om jeg synes du faktisk siktet veldig lavt med det sleivskuddet.

      Eller bare veldig glad i utendørs arbeid?

      Hvis vi, som art og samfunn, ikke er i stand til å holde oss med noe så utrolig kjekt som standariserte byttemidler uten å la hele sirkuset gå fullstendig av sporet med rentedjevler og finansbobler, er vi sitting duck for vår egen dumhet og kan bare ta kvelden. Sistemann slukker lyset.

  2. Min rapport her er naturligvis ikke annet enn en beskrivelse av et interessant fenomen. Jeg oppfatter det som en kreativ måte å føre forsvarskamp på.

  3. Jeg ser på fenomenet som midlertidige løsninger for å få samfunn til å fungere best mulig i krisetider. Jeg tror vi er avhengig av varebytte og dermed former for pengesystem i lang tid etter en systemkolaps. Men varebytte er i seg selv grunnlaget for utvikling av klasser og for utvikling av kapitalistisk økonomi og uansett hvor mye vi prøver å hindre det, vil ny finanskapital dukke opp og man vil igjen rope på vekst. Det har jorda imidlertid store problemer med å takle og vi må se oss om etter andre løsninger.
    Jeg tror vi trenger å organisere oss slik at varebyttet gradvis avvikles kontrollert og erstattes av en planmessig produksjon som har som mål å tilfredsstille folks behov. Jeg tror vel også at dette må være lokale sammenslutningen i et globalt samspill.
    Det høres kanskje umulig ut.
    Ja vel, – jeg har også problemer med å se hvordan det skal foregå.
    Men alle andre veier er i mine øyne sperret

    • Legg forresten merke til at i intervjuet med Douglas Rushkoff viser han at byvalutaene som utviklet seg i seinmiddelalderen alle var en form for demurrage, og knyttet opp mot lokal naturkapital, ikke luftige løfter for framtida.

      Hvis da naturkapitalen er eid som allmenninger, vil man effektivt hindre utviklingen av klasser. Så vidt jeg forstår er det noe slikt Michel Bauwens ser for seg med sin «commons transition», der naturkapitalen er allmenninger som allmenningheten distribuerer/organiserer, og som danner grunnlaget for økonomien etter felles kjøreregler.

      Slik jeg forstår det var det mange økonomier som fungerte nettopp slik i seinmiddelalderen, og som man enkelte steder i Europa fremdeles ser spor av, og som nå kanskje er i ferd med å utvikle seg på nytt i Hellas.

      Se Commons Transition: http://commonstransition.org/

      Ser vi nå en deflasjonær kollaps tror jeg det på utgangen av denne vil være vanskelig å etablere lommedemokratiet i etterkant, når vi ikke fikk det til i forkant. F. eks. vil vi da mangle datamaskiner, elektrisitet, satelitter og vitenskapsfolk til å kartlegge økosystemtjenestene, industribedrifter, universiteter, skoler, tog, biler og fly, med mer.

      Derfor, lykkes vi ikke med å få opp lommedemokratiet, tror jeg det kan være lurt nå å studere de mange allmennings-økonomiene man fant i seinmiddelalderen. Er vi inne i et deflasjonært kollaps vil derfor grekerne ha en enorm fordel ifht oss, da de ligger i forkant av utviklingen!

      Alternativet er å falle tilbake i føydalsamfunnet.

  4. Hvordan er muligheten for å opprettholde datakomunikasjon når den industrien som driver den og hele vårt økonomiske system ligger med buken i været?
    Kan noen si noe fornuftig om det?

  5. Bristol Pound er kanskje den mest etablerte alternative valuttaen i vår nærhet:

    http://bristolpound.org/

    Skulle gjerne sett at det vokste frem noe slikt her til lands, feks Rogalands Kroner som stimulerer til lokalt landbruk, kortreist mat, bytte av tjenester hvor utbyttet forblir innen fylkets grenser osv….

    Jeg tror definitivt dette er veien å gå.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.