Hvor lenge vil Schengen-avtalen overleve?

0

Schengen-avtalen er en avtale som har som formål å erstatte grensekontrollene mellom landene i traktaten med eksterne grensekontroller. 26 land er i dag medlemmer av Schengen, deriblant Norge.

Men nå brytes Schengen-avtalen over en lav sko i Europa. EU-landa klarer ikke, eller vil ikke, etterleve avtalen. Grensekontrollene er på vei tilbake. I Tyskland vil CDU, partiet til Angela Merkel i Sachsen, gjeninnføre grensesperringer og passkontroll, skriver Der Spiegel. Det samme vil regjeringskollega CSU i Bayern.

Tyskland har allerede satt Schengen-avtalen ut av spill når det gjelder migranter fra det tidligere Jugoslavia.

Allerede i 2014 tok Frankrikes tidligere president, Nicolas Sarkozy, til orde for å avvikle Schengenog erstatte den med en helt annen avtale.

Når franske grensevakter stopper migranter som kommer via Italia ved grenseovergangen i Ventimiglia, er det naturligvis et soleklart brudd på Schengen-avtalen. Dette har ført til skarpe motsetninger mellom Frankrike og Italia. Italias Matteo Renzi mener at Frankrike og François Hollande på denne måten «har suspendert Schengen».

Renzi har truet med å gi alle migrantene midlertidige Schengen-pass, dersom ikke de andre EU-landa hjelper Italia med å takle flyktningestrømmen. Dette er en form for krisemaksimering som eventuelt vil få de andre landa til å ta mottiltak, som vil undergrave Schengen.

Ungarn har suspendert Dublin-avtalen og de facto også Schengen, og bygger et 175 km langt gjerde for å holde migranter ute.

I praksis ser det ut til at Schengen-avtalen er i ferd med å bli a dead man walking. Spørsmålet er hvor lang tid det vil gå før avtalen blir erklært død. De fleste ser ut til å ønske det, men ingen ønsker å sitte med svarteper.

EUs migrasjonspolitikk bryter sammen mens vi ser på, og det er ikke noe vakkert syn.

Nå er det ganske opplagt at Schengen-avtalen var et typisk uttrykk for EU-hybris, en avtale med massevis av vakre intensjoner, men med svært liten forankring i virkeligheten. Den skulle aldri ha vært inngått, men måten den brytes opp på er lite flatterende, for å si det forsiktig.

 

 

 

 

Forrige artikkel– Er det hele over? Michael Roberts om det kinesiske børskrakket
Neste artikkel– USA og Tyrkia dekker over den oljeeksporten som IS tjener på
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).