Siden sommeren 2014 er oljeprisene på verdensmarkedet halvert. Det har ikke ført til den veksten i de oljeimporterende landa som noen kanskje hadde trodd. Det man ser er tvert om at at nesten alle andre råvaremarkeder er i fritt fall.
Det gelder:
- andre energibærere som kull og naturgass
- industrimetaller som jernmalm, aluminium, kopper, nikkel, sink
- næringsmidler som hvete, mais, bygg og ris
- sukker og kaffe
- bomull, kautsjuk og ull
- edelmetaller som gull, sølv og platina
En så omfattende nedgang i råvareprisene gjenspeiler en stagnasjon i industrien. Spesielt viktig er det at nedgangen i Kinas vekst og omlegginga av landets økonomi har ført til en langt svakere etterspørsel derfra. Kina har nå en økonomi på størrelse med USAs målt i kjøpekraft. Og Kina er dessuten en mye større importør og eksportør enn USA, slik at Kinas betydning for verdens etterspørsel alt overgår USAs. Når så Kinas import målt i dollar sser ut til å falle med 15% fra 2014 til 2015, så gir det store ringvirkninger over hele planeten.
Råvareindeksen til Bloomberg er faktisk så lav som den ikke har vært siden 2002.
Tyske BASF, som er verdens største kjemikonsern, er svært skeptisk til utviklinga av verdensøkonomien. Under presentasjonen av halvårstallene for 2015, sa selskapets toppsjef, Kurt Bock:
Vi opplever nå det andre kvartalet på rad der det knapt er snakk om noen vekst. Vi har inntrykk av at det ikke finnes noen vekstdynamikk. Våre kunder er ekstremt forsiktige med å gjøre nye innkjøp.
Volkswagen-konsernet regner med et fall i profitten på to milliarder. Årsaken er særlig stagnasjonen i Kina og sanksjonene mot Russland. Kina utgjør 40% av Volkswagens marked.
Fra januar til mai 2015 har tysk eksport til Russland falt med 34%, melder Deutsche Wirtschafts Nachrichten. Sanksjonene mot Russland gjør at tysk eksportindustri vil tape 10 milliarder euro, sier lederen for Øst-utvalget i Deutche Wirtschaft, Eckhard Cordes. For 2015 som helhet regner man at eksporten vil bli på bare 20 milliarder euro, mens man i rekordåret 2012 eksporterte for 38 milliarder euro.
Det nederlandske kontoret for økonomisk analyse, CPB, publiserte i juli 2015 tall for utviklinga av verdenshandelen, som er ganske oppsiktsvekkende. I mai 2015 falt verdenshandelen med 1,5% etter et fall i april på 0,2%. Siden toppunktet i desember 2014 er verdenshandelen falt med 4,7 poeng fra en topp på 139,8 til 135,1. Det er det største fallet i verdenshandelen siden finanskrisa.
Alle varsellampene blinker rødt. Et nytt krakk kan være like rundt hjørnet. Og den rådende politikken gjør ikke annet enn å forsterke krisa. Nedskjæringspolitikk og sanksjoner gjør en dårlig situasjon langt verre.
(Dessuten er avstanden mellom konjukturtoppene stort sett på 7–8 år. Det var et krakk i 2000, den såkalte IT-bobla, og finanskrisa slo til høsten 2008. I mellomtida er ingen av de underliggende problemene løst og verdens gjeld har økt med 57.000 milliarder dollar, eller 40% siden 2008. Så da er vi i rute, folkens. Fest setebeltene!)