Råvareprisene i fritt fall – alle tegn tyder på krakk

4

Siden sommeren 2014 er oljeprisene på verdensmarkedet halvert. Det har ikke ført til den veksten i de oljeimporterende landa som noen kanskje hadde trodd. Det man ser er tvert om at at nesten alle andre råvaremarkeder er i fritt fall.

Det gelder:

  • andre energibærere som kull og naturgass
  • industrimetaller som jernmalm, aluminium, kopper, nikkel, sink
  • næringsmidler som hvete, mais, bygg og ris
  • sukker og kaffe
  • bomull, kautsjuk og ull
  • edelmetaller som gull, sølv og platina

(Se figur)

En så omfattende nedgang i råvareprisene gjenspeiler en stagnasjon i industrien. Spesielt viktig er det at nedgangen i Kinas vekst og omlegginga av landets økonomi har ført til en langt svakere etterspørsel derfra. Kina har nå en økonomi på størrelse med USAs målt i kjøpekraft. Og Kina er dessuten en mye større importør og eksportør enn USA, slik at Kinas betydning for verdens etterspørsel alt overgår USAs. Når så Kinas import målt i dollar sser ut til å falle med 15% fra 2014 til 2015, så gir det store ringvirkninger over hele planeten.

Råvareindeksen til Bloomberg er faktisk så lav som den ikke har vært siden 2002.

råvarepriser

Tyske BASF, som er verdens største kjemikonsern, er svært skeptisk til utviklinga av verdensøkonomien. Under presentasjonen av halvårstallene for 2015, sa selskapets toppsjef, Kurt Bock:

Vi opplever nå det andre kvartalet på rad der det knapt er snakk om noen vekst. Vi har inntrykk av at det ikke finnes noen vekstdynamikk. Våre kunder er ekstremt forsiktige med å gjøre nye innkjøp.

Volkswagen-konsernet regner med et fall i profitten på to milliarder. Årsaken er særlig stagnasjonen i Kina og sanksjonene mot Russland. Kina utgjør 40% av Volkswagens marked.

Fra januar til mai 2015 har tysk eksport til Russland falt med 34%, melder Deutsche Wirtschafts Nachrichten. Sanksjonene mot Russland gjør at tysk eksportindustri vil tape 10 milliarder euro, sier lederen for Øst-utvalget i Deutche Wirtschaft, Eckhard Cordes. For 2015 som helhet regner man at eksporten vil bli på bare 20 milliarder euro, mens man i rekordåret 2012 eksporterte for 38 milliarder euro.

Det nederlandske kontoret for økonomisk analyse, CPB, publiserte i juli 2015 tall for utviklinga av verdenshandelen, som er ganske oppsiktsvekkende. I mai 2015 falt verdenshandelen med 1,5% etter et fall i april på 0,2%. Siden toppunktet i desember 2014 er verdenshandelen falt med 4,7 poeng fra en topp på 139,8 til 135,1. Det er det største fallet i verdenshandelen siden finanskrisa.

Alle varsellampene blinker rødt. Et nytt krakk kan være like rundt hjørnet. Og den rådende politikken gjør ikke annet enn å forsterke krisa. Nedskjæringspolitikk og sanksjoner gjør en dårlig situasjon langt verre.

(Dessuten er avstanden mellom konjukturtoppene stort sett på 7–8 år. Det var et krakk i 2000, den såkalte IT-bobla, og finanskrisa slo til høsten 2008. I mellomtida er ingen av de underliggende problemene løst og verdens gjeld har økt med 57.000 milliarder dollar, eller 40% siden 2008. Så da er vi i rute, folkens. Fest setebeltene!)

 

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. Prisene på råvarer har fulgt en syklus på ca 30 år siden 1800. Vi er en nedadgående syklus nå siden toppen i 2008. Basert på denne syklusen kan vi forvente at råvareprisene vil falle til ca 2020-2023 før råvareprisene igjen stiger.

    Det skyldes nå to forhold:
    1. Den demografiske situasjonen i land med avansert økonomi (inkl. Japan, Sør-Korea).
    2. Lavere vekst i Kina.

    Og det er riktig at fallende råvarepriser varsler en ny global krise fordi prisene på råvarer påvirker både land med velutviklet økonomi samt land i utvikling.

    Fra tidligere kriser i enkeltland finner en følgende generelle resultater:

    Fall i boligprisene på 30-40 %.
    Børsfall på 50-60 %.
    Arbeidsledigheten stiger med 7 prosentpoeng (eks. fra 5 % til 12 %).
    Fall i brutto nasjonalprodukt på 10 %
    En økning i landets gjeld på 90 %.
    En endring i landets budsjettoverskudd/-underskudd på ca 10 prosentpoeng (eks. fra +3 % til – 7%)

    Kina har vært den globale vekstmotoren siden finanskrisen i 2008. Den tid er forbi. Muligens kan India seile opp som en ny vekstmotor. Klarer verdenssamfunnet å integrere land som Iran og Pakistan i den globale økonomien, så vil det dempe virkningen av en ny global krise.

  2. Kinas rolle som vekstmotor i den globale økonomien kan være over. Det skyldes årtier med befolkningskontroll. Lavt fødselsrate medfører at veksten i arbeidsstyrken har stoppet opp. Om noen år vil Kinas arbeidstyrke falle ganske brått. Kinas vekst framover vil derfor trolig være stor grad avhengig av produktivitetsforbedringer. Om kinesiske myndigheter er i stand til det, gjenstår å se.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.