Nye «fargerevolusjoner» underveis?

0

I Moldova demonstrerer titusener for tilslutning til Romania. I mai prøvde væpnede pro-albanske grupper å utløse et opprør i Makedonia. I Armenia demonstrerer «Electric Yerevan» i gatene i noe som til forveksling likner en «fargerevolusjon». Er nye «fargerevolusjoner» på vei?

kart fargerevolusjoner

Makedonia

I mai 2015 var det væpnede kamper i det nordlige Makedonia der paramilitære grupper fra Kosovo var i kamp med makedonsk politi. Flere internasjonale kommentatorer mener nå at det amerikanske utenriksdepartementet arbeider for en «fargerevolusjon» i Makedonia. Paul Craig Roberts skriver i en kommentar som er publisert på Sveriges ledende politiske blogg jinge.se:

När ryska gasledningen South Stream stoppades av EU/USA styrdes den snabbt om till Turkiet. Så nu gäller det att blockera dess vidare sträckning norrut till Europa, detta i första han i tilltänkta transitlandet Makedonien. USA:s vice utrikesminister Victoria Nuland – känd från Maidan-torget i Kiev – jobbar nu övertid med att ”destabilisera” och störta den valda regeringen i denna lilla fredliga stat.

Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver om det samme:

Makedonia utvikler seg tydeligvis som en ny arena for energikrigen mellom USA og Russland. For Russland er det klart at USA er i ferd med å prøve å få til et regimeskifte mot den nåværende regjeringa, for å sette inn en pro-vestlig regjering, slik Bloomberg melder.

Moldova

I Moldovas hovedstad Chisinau har flere titusener demonstrert for en tilslutning til nabolandet Romania. Moldoviske parlamentarikere har talt til demonstrantene og støttet kravet som de sier kan sammenliknes med samlinga av Tyskland. Moldova har en overveiende rumensktalende befolkning, og i Romania har det i lang tid eksistert en storrumensk bevegelse. Problemet er at Moldova også er djupt splittet. I sør, på grensa til Odessa-regionen i Ukraina, finnes det en minoritet som kalles gagausserne, som ikke ønsker seg noe Stor-Romania. Det er en tyrkisktalende kristen minoritet. Da Moldova rev seg løs fra Sovjetunionen var gagausserne nesten enstemmig imot det. De vil heller ha uavhengighet sammen med sine etniske frender på ukrainsk side. Men alvorligere en konflikten med den russisktalende minoriteten. I de østlige grenseområdene mot Ukraina ligger den såkalte republikken Transnistria. Det er en pro-russisk utbryterrepublikk som oppsto som en reaksjon på Moldovas uavhengighet. Der står det fortsatt ca. 1500 russiske soldater.

moldova etnisitet
Kart over etniske grupper i Moldova

EU er svært aktive i Moldova for å styrke sin innflytelse på bekostning av Russland, og det samme er NATO. Sjøl om Moldova ikke er NATO-medlem deltar landet i NATOs øvelser med brodd mot Russland.

Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver:

EUs innflytelse under dekke av demokratisering førr med nødvendighet til spenninger i Moldova. For det finnes en fare for at en tilslutning til Romania vil føre til den endelige utskillelses av Transnistria som så kan komme til å slutte seg til Russland. Dette truer med å utløse en ny borgerkrig. I denne sammenhengen er EU mer aktive enn USA.

Protestene retter seg også mot korrupsjonen, prisstigninga og de priviligerte politikerne i landet.

Electric Yerevan

I Armenias hovedstad Jerevan har det også vært store demonstrasjoner. Bevegelsen kaller seg «Electric Yerevan», fordi den startet som en protest mot en økning av prisene på elektristet. Dette er den tredje prisøkninga på et år og alt i alt er det snakk om en økning på 60%. Det er det armenske kraftselskapet ENA som har økt prisene, og til overmål er selskapet eid av et russisk energiselskap som har en styreformann med tette forbindelser til Russlands president Vladimir Putin.

Fra protestene i Jerevan
Fra protestene i Jerevan

Bevegelsen har for sikkerhets skyld gjort Kim Kardashian til sin skytshelgen, og hun har vært på et symboltungt besøkt i landet og blitt mottatt som en heltinne. Electric Yerevan sier sjøl at de ikke har noe å gjøre med fargerevolusjoner som for eksempel Euro-Maidan, og heller ikke med konflikten USA/Russland.

Det forhindrer naturligvis ikke at det fiskes i rørt vann fra alle kanter. Armenia ligger ved Russlands sårbare sørflanke i det eksplosive Kaukasus. Potensialet for destabilisering og krig er enormt.

Fargerevolusjoner?

Handler dette om tre nye «fargerevolusjoner»? Kanskje. De har klare likhetstrekk med tidligere fargerevolusjoner som Otpor! i Serbia, Roserevolusjonen i Georgia, Oransjerevolusjonen og Euro-Maidan i Ukraina osv. Formen og metodene likner, og ikke minst har alle tre landa det til felles at Soros’ Open Society Foundation og CIA-fronten National Endowment for Democracy er svært aktive der.

Protestene og bevegelsene har sine særegne lokale forutsetninger og årsaker, og det er en blanding av sosiale forhold, etniske motsetninger og frustrasjon og sinne over korrupsjon, maktmisbruk og undertrykking som utløser dem. Men siden dette foregår i en epoke med en voldsom rivalisering mellom stormaktene, og ikke minst i en periode der USA prøver å destabilisere og isolere Russland, er det nesten umulig å se bevegelsene løsrevet fra den globale maktkampen. Og det vil være nesten umulig for slike bevegelser å ikke bli dratt inn i denne kampen.

 

 

Forrige artikkel– Sentralbanken brøt sitt mandat for å tukte Hellas
Neste artikkelEuropas angrep på det greske demokratiet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).