– Sentralbanken brøt sitt mandat for å tukte Hellas

0

Eurosonen går opp i liminga mens vi ser på, og det kommer interessante analyser av den prosessen som har ført EU dit. Martin Sandbu, som er fast kommentator for Financial Times, mener at Den europeiske sentralbanken (ESB) har brutt sitt mandat i behandlinga av Hellas.

I artikkelen ECB, enemy of the euro? tar han utgangspunkt i det som er ESBs mandat og viser hvordan det er blitt brutt.

Recall that the closure of Greece’s banks was caused by the ECB’s decision to do the opposite of what Walter Bagehot taught, which was that to stem a bank run, the central bank should lend against collateral that, but for the crisis, is solid. In Greece, fearful people have wanted cash, but the banks have little cash left. The normal course of action would be for the banks to get cash from the central bank, pledging their investments as security for the loan. But after Athens declared a referendum, the ECB said no further such loans should (for now) be given.

Sandbu viser til EU-traktaten som eskplisitt sier hva som er sentralbankens oppgave. Han viser spesielt til artikkel 127 og peker på at sentralbanken har i oppgave å «promote the smooth operation of payment systems». Spør greske pensjonister, sier Sandbu, om de føler at de opplever noe smertefritt betalingssystem når de står i kø foran minibankene og ikke får tatt ut pensjonen sin. En generall oppgave for banken er «the sustainable development of Europe based on balanced economic growth and price stability … full employment … economic, social and territorial cohesion».

Sentralbankens opptreden er traktatbrudd og lovbrudd, mener Sandbu:

On the face of it, sectioning off the Greek banking system and blocking Greek residents’ access to banking services flies in the face of the ECB’s legal mandate. There is a good case to make that the central bank’s starvation diet for Greek banks breaks the law. And to the extent the governing council has imposed that diet in an attempt to influence the outcome of negotiations between Athens and its creditors, this seems to fall foul of the European Court of Justice’s reservations when its advocate general cleared the ECB’s «outright monetary transactions» (OMT) – the programme for buying the bonds of a member state in financing difficulties.

Og han konkluderer:

Vi må trekke den temmelig dramatiske konklusjonen at ESB bryter sitt eget mandat og gjør en dårlig økonomisk situasjon verre. Og man bør merke seg at dette er en relativt raus vurdering.

Mange av oss har ment at Troikaens behandling av Hellas ikke har vært utformet for å hjelpe Hellas, men tvert om for å hjelpe bankene. I tillegg har dette vært styrt av Tyskland, ikke av økonomiske, men av politiske grunner. At nå også den britiske finanskapitalens hovedorgan kan føye til at Den europeiske sentralbankens opptreden har vært avtalebrudd og lovbrudd, svekker jo ikke akkurat kritikken.

Eller som Alexis Tsipras sa i sin tale til EU-parlamentet:

It would not be an exaggeration to say that my country has been transformed into an experimental austerity laboratory for the last five years. But we must all admit that the experiment did not succeed.

In the past five years, unemployment skyrocketed, poverty skyrocketed, social marginalization grew tremendously, as did the public debt, which prior to the launch of the programs was 120% of GDP, and is currently 180% of GDP. Today, the majority of Greek people, regardless of our evaluations–this is reality and we must accept it–feel that they have no choice but to fight to escape from this hopeless course.

Forrige artikkelUSA øker trykket på EU for å finne en løsning på Hellas-krisa
Neste artikkelNye «fargerevolusjoner» underveis?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).