Hvem er velferdsstatens største snyltere?

0
Linn Herning

NTB melder om rekordmye trygdesvindel i år. Rekordtallene var at 569 personer i gjennomsnitt har lurt til seg drøyt 200.000 kroner. Samtidig omtales milliardoppkjøp og millionprofitt innen skattefinansierte velferdstjenester kun med små notiser, hvis det i det hele tatt får dekning utenfor næringslivspressa.


 


 

For ett år siden solgte det finansielle oppkjøpsfondet CapMan et av Norges største barnehageselskap, Espira, til den svenske skolekjeden Academedia. Espira er et selskap som utelukkende er finansiert gjennom skattepenger og foreldrebetaling i barnehage. CapMan kjøpte Espira for 300 millioner i 2008 og solgte det trolig for rundt 850 millioner seks år senere. – Vi har blitt enige med kjøperen om ikke å kommentere prisen, men det ble en god investering og på linje med det vi forventet, uttalte CapManpartner Hans Tindlund til Finansavisen. Hva Titlund fikk i suksesshonorar ved salget har ingen en gang tenkt på å spørre han om. Ei heller har noen spurt om pengene ble sendt via skatteparadiset Guernsey der CapMan er registrert.

velferdsprofitørene

Innen barnehagesektoren har de kommersielle eierne hatt en privat profittfest siden Barnehageavtalen i 2002 som skulle sikre full barnehagedekning. Gjennom oppkjøp og bygging av nye barnehager er det nå fire, store kommersielle barnehagekjeder i Norge – hver med over en milliard i årlig omsetning. I motsetning til i skolesektoren er det lov å ta ut privat profitt av barnehagene, men siden store summer skattekroner overført fra barnehage til private lommer ikke tar seg godt ut ovenfor foreldre, ansatte eller kommunepolitikere, har barnehageselskapene spesialisert seg på strategisk språkbruk og kronglete selskapsstrukturer for å skjule sin private profitt. Eksempelvis sier de alle at de ikke tar utbytte fra barnehagene. For de fleste høres det da ut som om eierne ikke tar penger ut av barnehagene. Mens de i virkeligheten overfører store summer gjennom andre overføringsmetoder enn regnskapsposten «utbytte», eller de henter ut utbytte fra andre selskaper enn barnehageselskapet. Eksempelvis fikk Espira i 2012 909 millioner i offentlige tilskudd fra fellesskapet, hvor mye som gikk til privat profitt vet vi ikke. Og Espira vil ikke svare.

Denne problemstillingen gjelder for alle velferdssektorer der det finnes kommersielle selskap. Mangelen på kunnskap og debatt om dette er et demokratisk, økonomisk og velferdsmessig problem. Dette er særlig problematisk i en tid der regjeringen åpner for flere kommersielle aktører gjennom ny friskolelov og fritt behandlingsvalg for helse. Boka Velferdsprofitørene, som ble lansert forrige uke, er resultatet av fem års arbeid med å samle fakta om dem som tjener penger på skattefinansierte velferdstjenester.

– Dette er personer som bevisst prøver å stikke et sugerør ned i trygdekassa og utnytte velferdssystemet vårt. Disse skal ikke føle seg trygge, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson om trygdesvindlerne til VG 27. mai i år. Vi har lovverk og tilsynssystemer for å fange opp trygdesnyltere, og det brukes store ressurser på dette selv om summene er relativt små. Velferdsprofitørenes sugerør er derimot i stor grad lovlige, og de diskuteres i liten grad selv om summene er mye større. Det er på tide at de skattekronene som forsvinner via velferdstjenestenes kommersielle aktører vies like mye oppmerksomhet som de som forsvinner gjennom trygdesvindel. Begge handler om tillit til forvaltning av vår fellesfinansierte velferdsstat. Vi trenger politikere som er minst like harde mot velferdsprofitørene som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er mot trygdesnylterne.

Linn Herning

 

Artikkelen ble første gang publisert i Dagbladet.

 

Forrige artikkelPolitistaten slo til mot Ulrik Imtiaz Rolfsen – kildevernet i fare
Neste artikkel– Jeg ble beskyldt for å ha blod på hendene!