Politistaten slo til mot Ulrik Imtiaz Rolfsen – kildevernet i fare

4
Skjermdump fra Rolfsens side på Facebook

Politiets sikkerhetstjeneste gjennomførte mandag kveld en aksjon hos filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen, og beslagla en rekke filer fra Rolfsens kommende filmprosjekt. I intervjuer har filmskaperen beskrevet situasjonen da PST arrogant stilte på døra og gjorde det klart for ham at han ikke hadde noe valg:

– Jeg følte meg ganske liten i møte med makta. De hadde med seg ransakingsordre, og forklarte at jeg ikke var tiltalt for noe, men at jeg var å regne som et vitne. Jeg kjente meg nummen, sier han.

Skjermdump fra Rolfsens side på Facebook
Skjermdump fra Rolfsens side på Facebook

Ulrik Imtiaz Rolfsen er en anerkjent filmskaper som har lagd filmer som Izzat og TAXI og som er aktuell med filmen Haram. Han holdt nå på med en film om Ubaydullah Hussein og det ekstreme islamistmiljøet i Norge. PSTs påskudd for å beslaglegge råmaterialet hans er at de etterforsket en 18-åring som er mistenkt for å være på vei til Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS)r

Generalsekretær i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum, sier til NRK at hun mener aksjonen er svært problematisk:

– I Norge er det ikke sånn at myndighetene går inn og tar med seg materiale. Dette innebærer både trussel mot pressefriheten, og en trussel mot kildevernet. Begge deler er helt grunnleggende for samfunnet vårt.

Sverre Pedersen, som er forbundsleder i Filmforbundet, sier:

– Når man driver med gravende dokumentar er det helt avgjørende at man har tillit hos sine kilder. Hvis dette betyr en legalisering av at politiet kan gjøre beslag hos en filmskaper, vil det kunne få en alvorlig betydning for denne formen for filmskaping.

Også Erling Borgen, som er filmskaper og professorved Høgskolen i Lillehammer, sier:

– Dette minner om tilstander i land vi ikke har lyst til å sammenligne oss med.

PSTs aksjon er en aksjon som i høyeste grad truer kildevernet. Uten kildevern er det umulig å si at man har en fri presse. For hvis kildene ikke kan føle seg trygge for at de kan snakke med en journalist uten å risikere at PST går til aksjon og tar beslag i deres data, så vil de sannsynligvis ikke tørre å snakke med noen journalist.

Dette er et alvorlig skritt i retning politistaten. Etter at høyreekstremisten Breivik drepte 77 mennesker 22. juli i 2011 lovte statsminister Stoltenberg at vi skulle møte terror med mer åpenhet, mer demokrati og mer kjærlighet. Det var vakker retorikk, og det uttrykte nok også følelsene til flertallet av det norske folket. Vi vil ikke at terroristen skal få gjøre Norge til en politistat og et overvåkingssamfunn.

Snart fire år etter terroraksjonen vet vi at vi har fått mer overvåkning, mer militarisering, mindre frihet, mer væpnet politi – og altså nå: vesentlig mindre kildevern.

Les også artikkelen Kjærlighetsministeriet

 

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. Er dessverre ikke overrasket over dette. Norge synes nå følge i kjølevannet av USA i perioden etter 11. september 2001 med introduksjon av Nye lover for personvern, overvåking og militærisert politist.

    For Norges del, henger situasjonen, etter min vurdering, nøye sammen med terrorangrepet 22/7. Flere spesialister på Internasjonal terrorisme var raskt ute og påpekte at terrorangrepet i Norge fulgte et standart opplegg for «false flag» angrep i regi av Internasjonale Etterretningsorganisasjoner. En av disse var Webster G. Tarpley, mannen som etterforsket mordet på Aldo Moro og organisasjonen «Røde Brigade» på oppdrag av Italienske myndigheter.

    Interessant er det å konstatere at man i Norge aldri har fått en reell vurdering, eller debatt, om forhold rundt 22/7 som reiser spørsmål som støtter opp under påstander om «false flag». Av disse kan spesielt nevnes flere, helt konkrete, vitneutsagn om flere gjerningsmenn på Utøya. Breiviks fluktantrekk iført politiets beredskapsuniform med pistolen trukket, midt i Sentrum, midt på dagen, hadde vel neppe stått seg i en middels dårlig krimroman og burde vært fulgt opp.

    Ser vi på utviklingen i ettertid, kan vi konstatere at det ble merkelig stille rundt Palestinaspørsmålet. Forhandlingene rundt Intensjonsavtale med Russland om Stochmannfeltet ble stoppet. Ut over dette kan vi merke oss Norges iver til å støtte opp under Vestens engasjement i forbindelse med Syria og Ukraina. I tillegg konstaterer vi nå at vi utvikler oss i retning av en Politistat.

    At Stoltenberg ble Generalsekretær i NATO er også forstålig. Med den kunnskap han sannsynligvis besitter om det som egentlig skjedde 22/7, som aldri er kommet offentligheten for øre, er han enkel å presse, og dermed enkel å styre!

    Noen burde ta tak i denne, etter min mening, alvorlige situasjonen. Er det Steigan, eller har noen forslag til noen som er egnet med rett kompetanse, erfaring og engasjement?

  2. PST har angivelig funnet seg et tynt alibi her. trusler om å ødelegge filmopptak til denne dokumentaren skal altså angivelig være PSTs offisielle grunn i følge nrk. Hvorfor noen i dette miljøet skulle være så fremsynt er meg en gåte.

  3. Selv ikke om han hadde intervjuene på bånd, ville det være noe problem for overvåkningspolitiet å få tak i dem, uten at Imtiaz Rolvsen hadde merket noe som helst.

    Årsaken til aksjonen må derfor være en annen enn å skaffe informasjon, som f.eks. å skaffe seg en mulighet til å bruke intervjuene i en rettsak, eller fordi de ønsker å stoppe informasjon som kan få andre til velge Jihad? Det kan også være at de gjorde det som en uro-aksjon, eller at målet er å tape, så de får en ny lovgivning?

    Gudene vet, da målet kan kun være publisitet, eller få de som er opptatt av krigen mot terror, til å sløse kreftene sine på hva som egentlig er tull, som å skjerpe reglene mot slikt, all den tid PST bare henter det ut skjult, hvis de ikke ønsker førsteside oppslag.

    I hovedsak virker det som at NATOs virkelige mål er at fundamentalister drar ned til de muslimske borgerkrigene, i steden for at de får mulighet til å konspirere med som er villige til å dø for Islam her hjemme. De som bare drar i nattens mulm og mørke, får dra, mens de som reklamerer her hjemme først, blir tatt, selv om PST vet om alle sammen.

  4. Jeg bare venter på at PST går inn for internering. Slik britene gjorde i Nord-Irland på 70-tallet mot folk som ble mistenkt for å tilhøre IRA.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.