Norges plass står tom når slutten på andre verdenskrig markeres i Moskva denne uka. En dårligere valgt anledning til å demonstrere avstand til Putin kan knapt tenkes.
Dette skriver Erik Sagflaat i et leserinnlegg i Dagsavisen. Han skriver videre:
Vestlige lederes fravær er ment som en nesestyver til president Vladimir Putin. I realiteten blir det et slag i ansiktet på det folk som ofret langt mer enn noen andre i kampen mot nazismen og Hitlers drøm om verdensherredømme. Da hjelper det ikke å hevde at det slett ikke er slik ment. Fordi det er slik det uunngåelig vil bli oppfattet av dagens russere. Selvfølgelig må det protesteres mot Putins framferd i Ukraina. Men det er også nødvendig å velge tid og sted. Markeringen av 70-årsjubileet for slutten på «Den store fedrelandskrigen» handler ikke om Putin. Det handler om takknemlighet overfor de mange millioner russere som ofret livet i kampen mot nazistisk tysk verdensdominans.
Norge har en særlig grunn til takknemlighet for den sovjetiske krigsinnsatsen. Det var sovjetiske soldater som frigjorde Øst-Finnmark høsten 1944. 2172 sovjetiske soldater ofret livet for å drive tilbake de tyske okkupantene i Norge. Da krigen var over, trakk sovjeterne seg ut igjen. Desto mer skammelig er det at verken statsminister Erna Solberg eller utenriksminister Børge Brende vil reise til Moskva for å hedre den sovjetiske krigsinnsatsen. Den ble avgjørende for at også Norge igjen ble fritt.
Nei, norske og andre vestlige politikere vil ikke hedre dem som frigjorde oss fra nazismen, men de har ingenting imot å sende våpen og hundrevis av millioner kroner til et regime som er infisert av nazisme.
Bra, Sagflaat, Skammens hjemmesittere er et svært treffende begrep.