Skammens hjemmesittere

0
Den Røde Armé erobrer Berlin

Norges plass står tom når slutten på andre verdenskrig markeres i Moskva denne uka. En dårligere valgt anledning til å demonstrere avstand til Putin kan knapt tenkes.

Dette skriver Erik Sagflaat  i et leserinnlegg i Dagsavisen. Han skriver videre:

Vestlige lederes fravær er ment som en nesestyver til president Vladimir Putin. I realiteten blir det et slag i ansiktet på det folk som ofret langt mer enn noen andre i kampen mot nazismen og Hitlers drøm om verdensherredømme. Da hjelper det ikke å hevde at det slett ikke er slik ment. Fordi det er slik det uunngåelig vil bli oppfattet av dagens russere. Selvfølgelig må det protesteres mot Putins framferd i Ukraina. Men det er også nødvendig å velge tid og sted. Markeringen av 70-årsjubileet for slutten på «Den store fedrelandskrigen» handler ikke om Putin. Det handler om takknemlighet overfor de mange millioner russere som ofret livet i kampen mot nazistisk tysk verdensdominans.

Norge har en særlig grunn til takknemlighet for den sovjetiske krigsinnsatsen. Det var sovjetiske soldater som frigjorde Øst-Finnmark høsten 1944. 2172 sovjetiske soldater ofret livet for å drive tilbake de tyske okkupantene i Norge. Da krigen var over, trakk sovjeterne seg ut igjen. Desto mer skammelig er det at verken statsminister Erna Solberg eller utenriksminister Børge Brende vil reise til Moskva for å hedre den sovjetiske krigsinnsatsen. Den ble avgjørende for at også Norge igjen ble fritt.

Les resten av innlegget her.

Nei, norske og andre vestlige politikere vil ikke hedre dem som frigjorde oss fra nazismen, men de har ingenting imot å sende våpen og hundrevis av millioner kroner til et regime som er infisert av nazisme.

Bra, Sagflaat, Skammens hjemmesittere er et svært treffende begrep.

Forrige artikkelJimmy Carter: – Det var noe folket på Krim ønsket
Neste artikkelAftenposten og Adolf Hitler
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).